To av disse låtene vil gå direkte til finalen i Spektrum om drøye to uker – to låter vil gå til Siste-sjansen i Sarpsborg neste lørdag. I tillegg har også det beste uplasserte bidraget en liten sjanse, da de to beste «femte-plassene» får de to siste av åtte plasser i Siste-sjansen.
Under kan du lese hvilke bidrag vi på escNorge tror og mener skal gå videre…:
1: Mira Craig – I’ll Take You High
Veldig tung og ensformig låt. Vet ikke helt om jeg tror på denne typen bidrag i MGP, den er i utgangspunktet for smal men vokser etter flere gjennomhøringer. Men Mira er populær og med et bra sceneshow er det ikke umulig den går helt til finalen.
Eirik:
En spennende sjanger for MGP. Denne låten er i samme stil som hennes singel som ble fremført under finalen av X-factor, «Love or hate». Denne er hakket «dårligere», noe som ikke behøver å si så mye. Dette er fortsatt en god RnB-låt. Det eneste problemet jeg har med denne låten er at den blir muligens litt repeterende for at den skal kunne klare å hevde seg helt i toppen av ESC. En topp 10 plassering burde være fullt mulig med denne moderne låten kombinert med et tøft sceneshow.
Eirik F:
Hadde forventet meg en litt mer spennedne låt fra Mira Craig , men den er tøff og kommer sikkert til finalen på en eller annen måte.
Helt ordinær Mira-låt i radio/R&B-klassen. Har store problemer med å se hvordan denne kan komme seg videre fra noe som helst. Skuffende og svak.
Martine:
Etter å ha hørt denne et par ganger, så er den meget bra. Mira kan levere både sang og show på scenen, så dette bør bli en meget sterk åpning av Skien finalen. Eneste negative er jo at man må høre den en del ganger for å få den til å sitte.
Wivian:
Det er ingenting som fenger meg noe særlig i dette bidraget… Jeg synes sangen er ensformig og kjedelig, og det er et eller annet som jeg ikke liker med stemmen til Mira. Denne hadde jeg egentlig nokså stor forhåpninger til på forhånd, siden jeg liker RnB, men dette er bare trist. Men den får to stjerner fordi den har en kul rytme. Mira er bedre som låtskriver enn som sanger, i mine ører.
2: Fred Endresen – Barracks On The Hill
Eirik:
En typisk countryinspirert låt. Jeg synes «Te Stein» var mye bedre selv om den lignet litt for mye på Månemannen. Småfengende låt, men ikke helt den sjangeren jeg liker eller ønsker meg videre.
Eirik F:
Jeg kommer til å nynne på denne framover. Super Kult . Råtøff country , med tøffe gitarer og Fred er en god vokalist . Kan det bli bedre?
Martine:
Liker, liker ikke? Tror jeg går for liker. Den er sjarmerende på sin egen måte, men tror ikke den kan hevde seg i denne sterke semifinalen.
Relativt intetsigende P4-countrypop som faller igjennom i dette selskapet. Veldig lite tekstvariasjon i refrenget trekker ytterligere ned (han synger jo den samme setningen om og om igjen…)
Dette er definisjonen av en «midt-på-treet»-sang for meg. En morsom country-inspirert låt, men den mangler det som av og til gjør slike låter til en innertier.
3: Belinda Braza – Million Dollar Baby
Veldig enkel poplåt, som rett og slett kan skåre poeng fordi den i sin enkelhet har et refreng som sitter etter noen gjennomhøringer. Ikke umulig at den går til «Siste sjansen»
Eirik:
Dette er en typisk MGP-suppe som jeg er veldig lei av nå. Helt uten personlighet og mening. Nei takk.
Eirik F :
Durer og går uten at jeg egentlig får med meg ,
mer enn at hun synger «Maybe , Maybe» ……….. Dette er er og blir et Veldig uinterresant bidrag.
Billig popsak med billig komp som minner meg om billige tyske listelåter fra ti år tilbake. Kunne funka i 2001 – men ikke i dag, og i hvert fall ikke i årets MGP-felt.
Martine:
Begynner bra, men ender i en gigantisk kræsj av kjedsomhet og repeterende vers. Nei denne syns jeg var dårlig.
Spretten, melodisk poplåt der refrenget er den beste delen. Den maltesiske innflytelsen høres godt i både musikk og tekst (fiffig å rime «Jackie O.» på «Marilyn Monroe», gitt…) – men jeg synes faktisk denne er best til nå. Tror imidlertid den er sjanseløs til å gå videre, dessverre…
Dette er bare så uendelig, forferdelig, ufattelig, håpløst dårlig!!! Stort mer amatørmessig, billig, enkel og simpel samlebåndsproduksjon kan vanskelig tenkes. (Sorry; fikser bare ikke dette…)
4: Didrik Solli-Tangen: My Heart Is Yours
Her har vi antagligvis vinneren av hele MGP. Denne type låt går hjem hos de fleste inklusive meg, selv om det høres ut som om den er hentet rett ut fra musikalen Chess. Den har et veldig internasjonalt nedslagsfelt og vi får krysse fingrene for at Didrik Solli-Tangen gjør en perfekt framførelse og at stemmen bærer hele veien fram til seier.
Eirik:
En meget kompetent «you raise me up»-aktig ballade fremført av en stor stemme. Denne låten bygger seg opp til en fantastisk avslutning som kan ta pusten fra de fleste. God jobb av Kempe & Sørvaag. Passer perfekt inn i MGP/ESC, men er redd for at dette blir ikke vil kapre flere fans av MGP/ESC fans.
Eirik F:
Dette er uten tvil i samme klasse som «Raise Me Up» om ikke enda bedre. En stemme som passer kjempegodt inn i sangen . Hvis jeg får bestemme så vinner denne både den nasjonale og den internasjonale finalen!
Pompøs ballade strandet midt mellom Little drummer Boy og You Raise Me Up. Har en liten irsk idenditet i seg og bygger seg nesten for voldsomt opp mot slutten. Farlig vakker og kommer til å bli en storfavoritt også i Spektrum – for dit kommer den. Garantert!
Martine:
ENDELIG! Her er den jo! Her er sangen som gir meg wow faktoren jeg har ventet på i tre uker. Denne er virkelig fantastisk. Didrik ser bra ut, og har en flott stemme. Min absolutte favoritt, og denne må gå til finalen.
Årets soleklare høydepunkt for meg. En mektig, pompøs og melodiøs ballade med innslag av OL-hymne, «You Raise Me Up» og ikke minst «Anthem» fra Chess. Versene blir muligens litt mye av en transportetappe mot det praktfulle refrenget, men det er en flott stigning i låten og avslutningen tar fullstendig pusten fra en. Didriks stemme passer dessuten sangen som hånd i hanske, så jeg krysser alt jeg eier og har for at han leverer i nærheten av dette på scenen – i så fall har vi årets norske vinner her!
Ok; han skal få to stjerner for en fantastisk stemme, men der stopper det. Det holder ikke for meg å klippe en bit fra «My Heart Will Go On», en bit fra «You Raise Me Up», en fra «Anthem» og litt fra et par andre av de store klassiste balladene og så kalle det en stor ballade… Forresten; låtskriverne skal få en stjerne de også, for at de har greid å lage noe som tydeligvis de fleste kommer til å «gå på».
5: The Diamond: European Girl
Nei dette var triste saker. Veldig enkelt og gammeldags, men man skal ikke se bort fra at de får mange poeng. Merkelig nok er det nettopp slike middelmådige låter nordmenn liker å stemme fram.
Eirik:
Forventet noe mye bedre fra denne gruppen. Typisk MGP-pop som gir meg lite. Fort glemt. Også på grensen til irriterende. Det eneste positive jeg kan si er at jeg likte stemmen til vokalisten.
Eirik F:
Et morsomt innslag , men den gir vel egentlig ikke så mye musikalsk mening , jeg tror denne er mest laget for morsomt , og det er dessverre bare morsom den er ,
kan til nøds inrømme at den har et litt fengende refreng.
Dette er ikke seriøst ment, ikke sant? Av alle ting hadde jeg ikke sett en sommerlig og irriterende dum popsak komme fra disse Bergensgutta. Kult, men uten en sjans i Norskehavet…!
Martine:
Som en av mine svenske favorittartister alltid sier: «Jäg kreks! Det e så dårligt». Forferdelig irriterende å høre på.
6: Karoline Garfjell: Tokyo Night
Nok en ganske så ensformig låt, denne gangen innpakket i elektronica takter. Ble faktisk veldig skuffet når man tenker på hva Aggie egentlig er god for. Liker heller ikke stemmen til Karoline Garfjell så denne låta gjør ingen ting for meg. Men tror den får masse stemmer og den kan faktisk bli en farlig utforderer til å nå finalen..
Eirik:
Denne låten er et veldig friskt pust for denne konkurransen. Kan ikke huske å ha hatt noe lignende i MGP eller ESC. Vet ikke om den vil fenge massene men jeg likte den veldig godt!
Eirik F:
Dette blir like mislykket som å servere meg lutefisk i et middagsselskap . Det er overhodet ingenting i sangen som fenger meg i det hele tatt. Låten er ikke MGP verdig.
Forfriskende, kjølig og nordlig elektronisk pop. Kompet har Frost-karakteren frosset fast i seg, og Karoline lyder akkurat så kald og mintfrisk på innspillinga at kun en dårlig fremføring lørdag kan utelukke en finaleplass. Bra låt!
Martine:
Nei liker ikke denne heller jeg. Ikke min sjanger i det hele tatt.
Moderne, kjølig elektronika-pop med OK beat og melodi, men denne synes jeg også blir for ensformig og kjedelig i lengden. Er heller ikke sikker på hvor begeistret jeg er for den litt Lolita-pregede stemmen hennes…
Wivian:
Dette er MIN vinner! Denne har alt det jeg har savnet hos de fleste av de andre bidragene i år. Den er frisk, ny, har et skikkelig kult beat, en enda kulere stemme… Jeg trodde egentlig ikke at jeg likte elektronika-pop, men der må jeg nok skifte mening nå, ja. Denne MÅ bare gå til finalen, og helst til Telenor Arena også!!
7: a1: Don’t Wanna Lose You Again
En litt skuffende A1 låt. Tatt i betraktning deres tidligere hits mangler denne det klart fengende refrenget. Blir litt ensformig og låta bygger seg ikke opp til noe men klart en av de beste låtene i denne semien..
Eirik:
En småpen poplåt, akkurat som forventet. Veldig lyttervennlig refreng og jevnt over en god innsats fra A1. Mangler dog det lille ekstra.
Eirik F:
Har hatt store forventninger til denne , og de skuffer vel egentlig ikke.
Sangen synges med innlevelse og følsomhet , noe som er veldig bra. Refrenget er nynnbart og syngbart for folk flest.
Denne er heldigvis flere hakk over det fryktelige comebacket «Take You home». Enkelt og veldig A4 (eller i dette tilfellet A1), men kanskje for kalkulert? Jeg vingler mellem tre og fire, men lander på tre inntil de overbeviser meg lørdag.
Martine:
En veldig fin poplåt som faller lett i øret. Akkurat det jeg forventet av A1 egentlig. Men den får trekk fordi sangen går jo ingen steder.
Sympatisk, melodiøs gitarpop med fint driv og bra refreng som sitter i øret og lett kan nynnes med på. Godt musikkhåndverk, og denne kommer sikkert til å fungere bra på scenen – så jeg tipper gutta i bandet går direkte videre til Spektrum.
Wivian:
Dette var vel omtrent som forventet, antar jeg. Umiskjennelig boyband fra 90-tallet, og dermed også minst 10 år for sent ute… Men for all del; pene menn med pene stemmer som synger en pen sang; det blir aldri HELT feil.
