Dag ni i Düsseldorf: The Dress Rehearsal

Etter åtte dager med prøver for hvert enkelt av de 43 landene, var det i dag generalprøve for den 1. Semifinalen, som er i morgen. Det betyr at man kjører showet som om det skulle være en reell semifinale og alle artistene opptrer i de kostymene de skal ha på seg i showet.

norge3

Prøven startet kl 1500 og det er så langt ikke meldt om noen uregelmessigheter. Tidsskjemaet er under kontroll og det tekniske har fungert utmerket. Programlederne er også på plass og som de fleste husker er de tre artisten Stefan Raab, nyhetsoppleser Judith Rakers og komiker Anke Engelke.

Programlederne starter showet med å fortelle om hvordan stemmingen skal gå til og reglene rundt dette og de forteller videre at ut av de 19 nasjonene i semifinale 1 går 10 videre til finalen. Og så er det klart for de 19 bidragene hvor vi får høre og se artistene fra Polen til Tyrkia i første bolk.

Magdalena Tul synger energisk “Jestem” i en tung, hvit kjole med sølvelementer. Borte er altså den grusomme badedrakt saken hun hadde på seg her om dagen. Kor og dansere er også kledd i hvitt og koreografien sitter som et skudd.

Neste ut er vår egen Stella Mwangi. Her gynger det skikkelig på scenen, Stella i kledd sin gulldress og korister og dansere i rødt og et hav av konfetti som virvler rundt på scenen. Det er både medrivende og fargerikt.

Så er det Aurela Gaçe sin tur. Under oppholdet i Düsseldorf har hun variert hårfrisyrer flere ganger om dagen. I dag hadde hun håret stramt oppsatt og bakover og var kledd i en kremfarget kjole. Hun framførte “Feel the Passion” på en proff og overbevisende måte.

Emmy fra Armenia entrer scenen med sin “Boom Boom Chacka Chacka” mix og er i kledd boksehansker og en rød boksekappe. Kappen faller før hun starter på sangen og hun står på scenen i hvit kjole med et Lonsedale belte rundt livet.  Danserne stenger Emmy inne i en boksering og den visuelle effekten blir ganske spesiell.

Guld, grønn og sort er fargene på Tyrkias kostymer og de opptrer på en nokså mørk scene med en mengde spotlighter som gir blinkende punktbelysning. I et slags bur, som skal forestille jordkloden er en kvinne fanget og hun turner rundt som et marsvin i et bur. Dette er forresten samme kvinne som opptrådde som “cybergirl” i fjorårets tyrkiske bidrag.

Så en liten pause hvor man viser Düsseldorfs borgemester under åpningen av ESC og programlederne Stefan og Anke “tvang” artistene til å synge tyske folkesanger.

Så er det tid for Serbia og Nina synger “Caroban” like energisk og overbevisende som hun har gjort siden finalen i Beograd. Scenen, farger og Ninas kostyme matcher hverandre perfekt og man får en god følelse av hele opptredenen.

Alex Sparow og hans dansere gjør en veldig proff og imponerende framførelse av låta “Get You”. Han begynner låta på russisk og er kledd i hvit skjorte og skinnjakke. Det hele framstår kanskje som noe polert og glatt men veldig proff.

Anna Rossinelli er i kledd en elegant rød glitrende kjole og satser på en enkel framførelse av sangen “In love for a while”. Her er alt fokusert på sangen og musikken og dette er Sveits oppskrift for å gå videre til finalen.

Georgia og Eldrine satser på sorte kostymer med røde, grønne og gule frynser. Sangeren Sopho synger svært overbevisende rockelåta “One more day” . Hennes stemme passer veldig til scenedekoren og man får skikkelig rockefølelse.

Fra himmel og helvete flytter vi oss til paradiset og til Paradise Oscar og hans litt naive men dog så koselige “Da Da Dam”. Det blir ro på scenen og vi får et glimt av moder jord, som stiger i bakgrunnen. Finland er det første landet hvor bare en person er på scenen, en oppgave Paradise Oscar klarer fortreffelig.

Glen Vela fra Malta gjør en formidabel vokal innsats kledd i jeans, hvit T-shirt og grå jakke. Hans kor og dansere riktig strutter i bakgrunnen, dette er en kamp på liv og død. Malta må bare til finalen.

Det ble en god generalprøve for San Marino. Senit har med seg et band på scenen og hun er kledd i en lang sølvfarget kjole. Senit tar seg godt ut men er låta “Stand By” bra nok til å gå til finaalen?

Så er det Daria fra Kroatia sin tur. Hun er første kvinne ut på den lange catwalken som går ut fra scenen. I løpet av sine 3 minutter på scenen skifter hun fra sort kjole til rosa og avslutter i en sølvfarget sak. Hun vinker energisk til publikum under sin opptreden og responsen fra salen er stor.

Islands “Sjonnis Friends” er alle gode musikere og synger vakkert i harmoni. De er kledd i battlejakker, jeans og hvite skjorter. Og muligheten for at publikum lar seg fascinere av denne jengen er ingen umulighet. Fra å være et veldig kjedelig nummer har “Comming Home” blitt svært ørevennlig.

Så er det en ny liten pause hvor Judith Rakers tar oss med til Green Room og hilser på flere av artistene.

Kati Wolf fra Ungarn er storfavoritt men lar seg ikke affisere av det. I kledd en blå kjole, som hun har fått mye kritikk for, entrer hun svært stødig og overbevisende scenen og synger fletta av alle som er tilstede. Hun har to korister og tre dansere med seg som alle har kostymer med LED lys, som tennes i andre vers.  Finaleplass er nok garantert for “What about my Dreams”.

Så kommer et lite nummer med demonstrasjon og klaging fra Portugal. Det er revygruppa “Homens da Luta” som er på ferde med sin protestsang.  Man må jo si at opptredenen både er fargerik og på kanten til morsom, men kledselen holder nok ikke til noen designpris. Kanskje noe for “Barbara Dex” prisen i år.

Så blir scenen mørk blå og det er klart for Litauen og deres bidrag “C’est ma Vie” sunget av Evelina Sašenko. I vakker hvit kjole med sorte broderier entrer hun scenen sammen med en pianist, som også er kledd i hvitt.  Evelinas stemme er vakker og kontrollert men melodien er dyster og for liksom å sprite den opp litt benytter hun tegnspråket ved siden av å synge, for å nå ut til enda flere med sitt sørgelige budskap.

Årets farge er tydelig hvitt for når Aserbajdsjans artister Ell & Nikki entrer scenen er de også kledd i hvitt. Men de synger overbevisende og har fire korister som støtte, og for anledningen er disse også kledd i hvitt. Det låter bra og en finaleplass er i sikte,

Til slutt ut på scenen i årets første dress rehearsal står Hellas. Med sin blanding av ny rapp og gammel tradisjon er blandingen av stilarter i låta “Watch my Dance” svært kraftfull og et utmerket nummer til å avslutte den første semifinalen på. Loucas Yiorkas & Stereo Mike gjør så godt de kan med både rappen, breakdancen, hip hopen og den tradisjonelle greske dansen og forhåpentligvis holder det til en plass i finalen.

Så er det en rask recap av alle bidragene og stemmingen pågår. Man veksler kameraet mellom salen og Green Room og denne vekslingen fungerer ikke så bra teknisk, så her må det nok justeringer til.

Programlederne avslutter stemmingen, gir ordet til Jan Ola Sand og så er det tid for de elektroniske konvoluttene. Programlederne leser opp resultatet og programmet er over. Det virker ikke som om det var noe pause underholdning lagt inn i programmet, kun en postkortlignende sekvens.

Men alt holdt innenfor oppsatt tid og tysk presisjon og TV kan si seg fornøyd med prøven, Det startet for øvrig en ny Dress Rehearsal nå kl 2100 og den vil avsluttes ca kl 2300.

Det er tid for en ny prøve i morgen tidlig og kl 2100 i morgen kveld går startskuddet for den første Semifinalen i Eurovision Song Contest 2011 i Düsseldorf. Hvilke 10 land går til finalen på lørdag? Se det vet vi ca kl 2300 i morgen kveld.

Kilde: eurovision.tv, esctoday.com

 


Del:
Relaterte artikler
Malmø
2024: Alle låtene
Intervjuer
2024: Bekreftede land
Vi teller ned til Eurovision 2024
Dager
Timer
Minutter
Utforsk historien