Sist, men ikke minst for 30 år siden

Etter 30 år deltagelse klarte endelig det siste av  de syv opprinnelige Grand Prix-landene Belgia å ta seieren med hjem. Tidenes yngste vinner kunne juble for seieren inne i Grieghallen i Bergen og var dermed hovedårsaken at det var Brussel som var gjenstand for Eurovision 1987.

 

Programlederen med det forholdsvis maskuline navnet Victor Laszlo var definitivt en kvinne, hun åpnet showet med sin nye singel «Breathless», men det var nok de gigantiske øredobbene hun brukte som gjorde TV-publikummet mest målløs av det hun gjorde på jobb den dagen.

 

Det var 22 land som møttes til kappedyst og det var også ny deltagerrekord. For første og eneste gang var det Norge som åpnet showet. Kate Gulbrandsen huskes kanskje best for frisyren der luggen stod rett til værs. Enhver Grand Prix-kavalkade fokusert på klær og hår med respekt for seg selv har med noen sekunder av Kate sin opptreden. 

 

Rolf Løvland hadde fått med seg Hanne Krogh som tekstforfatter på låten som endte på en fin 9.plass. En annen låt vi nordmenn husker er den som startet som nummer 2. Artistnavnene Datner & Kushnir og sangtittelen «Shir Habatlahim» ringer ikke så mange bjeller, men når man sier «Huppa hulle hulle hulle» så husker mange to gærne karer kledd  dress som hadde det gøy på scenen. 

 

Den tyske gruppen Vind kom på sin andre andreplass på 2 deltagelser. De skulle prøve en gang til, da gikk det ikke like bra. Svenske Lotta Engberg var storgravid da hun vant den svenske finalen med «Fyra Bugg Och En Coca Cola». Men, da hun kom til finalen var barnet ute og tittelen på låten endret. Merkenavn er fy fy i Grand Prix-sammenheng og vel fremme i den internasjonale finalen het sangen ganske enkelt «Boogaloo».

 

En annen historisk begivenhet var den andre seieren som artist for Johnny Logan. «Hold Me Now» sang han med stor innlevelse og med hele 31 poeng foran neste låt på resultatlisten var dette en temmelig klar seier. Etter den første seieren gjorde i grunn Johnny de fleste feilene en nyetablert artist som har suksess kan gjøre og han satt igjen med mange opplevelser og lite penger etter den første seieren. Han satt hele karrieren på spill med å delta igjen og heldigvis for an gikk det bra. Og han lever fortsatt godt på å være Grand Prix-kongen resultatmessig. For han skulle komme tilbake senere.

 

På motsatt ende av resultatlisten finner vi Tyrkia med Seyyal Taner og gruppen Lokomotif. De hold et stort og energisk tempo under fremføringen av «Sarkim Sevgi Ûstûne» og ble belønnet med null poeng.   Dette resultatet var så skuffende for Seyyal at hun måtte ta seg litt pause fra artistlivet. For Seyyal har hatt en lang karriere. Allerede i 1974 gav hun ut musikk for første gang og siste utgivelse er fra 2014 så her snakker vi om en veldig etablert artist. Seyyal starter sin kunstnerisk karriere som filmskuespiller og har faktisk en imponerende CV også innenfor dette feltet.

 

Gruppen Lokomotif er det ikke like lett å finne mer informasjon om, meget mulig de bare var satt sammen for denne opptredenen. Og tyrkiske energibomber var ikke greie fra 30 år siden.

 

Del:
Relaterte artikler
Malmø
2024: Alle låtene
Intervjuer
2024: Bekreftede land
Vi teller ned til Eurovision 2024
Dager
Timer
Minutter
Utforsk historien