Hei Stig og resten av MGP-redaksjonen! Her er årets sommerbrev med en liten oppsummering av årets sesong og noen hilsener med inn i neste års Grand Prix-runde. Nå i Juli hvor det er et halvt år siden årets MGP-låter ble sluppet, og da antakelig rundt et halvt år til neste års finale blir lansert
Jeg vet ikke hvordan du har det Stig, men kan gå lei av låter i perioder for å så hente dem fram i igjen. Det er som om de lever en egen livssyklus i musikkverdenen min. I 2017-2018 levde du med de ti låtene som utgjorde Melodi Grand Prix 2017 i et drøyt år før de ble sluppet løs foran det store publikummet. Det er lenge. Jeg håper du koste deg med musikken, og fortsatt gjør det. Allerede i november 2017 kunne vi i escNorge fortelle at alle låtene var klare for finalen i i MGP i mars. Det var rekordtidlig. Du åpnet for innsending av låter allerede før den norske finalen var over i 2017. I oktober 2017 var jeg en av de heldige som fikk være med å bedømme 50 av de aktuelle låtene til MGP, sammen med andre fans og bloggere. I tillegg presenterte du de samme 50 låtene for profesjonelle musikkprodusenter i NRK, i bransjen og ikke minst for ulike lyttergrupper blant vanlige folk. En drøy måned etter var de ti låtene klare. Jeg vet ikke hvor mye vekt du la på innspillene fra disse gruppene, men jeg konstaterte at tre av fem av de jeg ønsket videre ble med. Fra alle hold jeg har vært i kontakt med blir det sett på som postitivt at så mange, ulike personer involveres i utvelgelsen. Selv om det selvsagt bør være, og er du og redaksjonen som har det siste ordet. Årets vinnerlåt var f.eks ikke med blant de som ble presentert for oss, og derfor kom den som en WOW-faktor da låtene ble sluppet. Men, hadde jeg hørt den i forhåndslyttingen hadde det helt klart vært en av de jeg hadde ønsket videre.
Vi er mange som liker måten du jobber på. Du åpner for innspill fra ulike hold. Men det er du som er sjefen, og det er du som avgjør. Det er mange måter å skaffe seg autoritet på. Den ene er frykt, den andre er tillit. Det virker som om du satser på tilliten. Du har så stor tillit til oss fans at du tar det som en selvfølge at vi ikke lekker som siler fra forhåndslyttingen. Du tar representanter fra fansen med på prosessen og svarer alltid velvillig når vi føler vi maser på deg. Du har sørget for at fansen kan få være med på etterfesten etter den norske finalen, og du har åpnet prosessen rundt MGP på en helt ny måte. Det vet jeg at fansen verdsetter. Du er ikke den fyren som først og fremst ser MGP som en mulighet for å profilere deg selv som kjendis. Du var ikke engang med i årets «Adresse Lisboa»-programmer. Jeg respekterer det valget enormt! MGP handler dermed ikke om deg og din agenda, men om MGP og Eurovisions beste. Det inngir tillit. Og tillit er nøkkelen. Jeg har tillit til at du fatter informerte valg, og har både MGP og Eurovisions beste som ditt hovedhensyn. På din offentlige instagram-profil har vi sett at du har kost deg på rockefestival i Barcelona, at du har vært tilstede på diverse sommerfester i norsk musikkbransje og under konserter etter låtskriver-leir som har vært arrangert i Oslo. Vi ser du er på hugget.
Du må da vel også være stolt over å være den første MGP-sjefen som har greid å lage en norsk MGP-finale som har blitt nominert til Gullruten! Det var på tide. Årets norske finale ga oss da også et noe forvirrende resultat å leve med. Alexander Rybak vant klart, og etter min mening fortjent. Han vant også vår semifinale i den internasjonale finalen, og to dager før finalen ledet vi på oddsen. Så endte vi likevel på en femtende plass. Som Alexander selv sa: – Det må være lov å være skuffet!
Men resultatet er ingen katastrofe. Vi fikk tolv poeng av juryen i Italia, som er et av de landene som etter min mening leverer best kvalitet til Eurovision for tiden, og vi vant som sagt vår semi. Men utifra oddsen og resultatet i semien håpet vi jo på mer. Jeg vil likevel si at jeg ikke synes du skal skamme deg over resultatet. Kanskje har startnummeret i finalen mer å si enn vi tror? Vår representant fikk også en pris etter årets Eurovision som den mest sympatiske artisten. Det er også en pris å ta med seg i dette selskapet.
Vi i escNorge har snakket litt sammen og de fleste av oss ser ut til å være enige om at vi ønsker at du skal fortsette det gode arbeidet. 2018-finalen var din første som «general». Per Sundnes debuterte som general i 2007 og startet med at Guri Schanke røk ut. Vivi Stenberg tok over i 2012 og fikk Tooji til finale, hvor han endte på en sisteplass der. Du debuterte med en seier i semien, og en femtende plass totalt. Gratulerer! Det er ingen grunn til at du bør tenke veldig annerledes tror vi. Fortsett å være lyttende, involver ulike grupper i utvelgelsesprosessen og stol på egen varhet for de gode låtene.
Hvis jeg, som har sett samtlige norske finaler live siden 1984 (untatt 1986-87) og dekket flere av dem som journalist skulle ønske meg noe annerledes i 2019 så er det litt mer følelser. MGP 2018 var utrolig underholdende. Det var velprodusert og skapte god stemning. Men jeg synes låtene var litt for like i genre, og vi var farlig nær danske tilstander med ti låter omtrent i samme tempo i genre. Jeg savnet det kompromissløse. Enten det er en hardrocklåt som ikke sparer på hardrock-elementene, en etnisk låt som våger å være sær og norsk, en ballade som våger å være så nær og nedpå at ingen kan sitte uberørt. Ellers en sang som handler om noe som speiler samtiden. Slik vi ¨å fra flere låter i årets Eurovision. Italia, Frankrike og Israel for å nevne noen.
Jo, MGP er underholdning, men underholdning er ikke det samme som party for meg. Underholdning for meg er når følelser blir aktivert. Når jeg heier på en underdog, når jeg blir irritert av en altfor amerikansk-inspirert låt, får lyst til å reise meg å danse uansett hvor jeg hører låten, eller får gåsehud og tårer i øynene av en stille, ektefølt og vakker ballade. Som oftest blir slike reaksjoner hos meg framkalt av kompromissløse låter, og som ikke har tilpasset seg for mye til konseptet. Så neste år ønsker jeg meg tydeligere og mer kompromissløse låter.
Jeg har snakket med et par av årets involverte bakmenn i MGP, og selvsagt med andre i escNorge redaksjonen og det som går igjen er at det er noe som mangler i avstemningsmåten. Fordi, som en av dem sier; – tilliten svekkes ved at ingen under sending får vite hvordan noen har stemt. Jeg tror tillit er nøkkelen til videre suksess for MGP. Men for at vi også neste år skal ha, spennende, kjente artister med så er vi avhengig av tillit rundt avstemningen. Nå ligner dette altfor mye på Idol og andre lignende programmmer.
2018 var befriende på den måten at redaksjonen så ut til å ha tatt det valget at de stolte på at Grand Prix holdt lenge som konsept. En trengte ikke hverken et ubåt-konsept ala 2016, eller et Star Wars univers ala 2017 for å fenge seerne. Det holdt lenge å lage en Grand Prix finale som var tro mot tradisjon og estetikken som tilhører konseptet. Og det førte til en gullrute-nominasjon. Ta enda et skritt neste år og gi oss noe mer av den avstemningsmetoden som kjennetegner Grand Prix. Ta gjerne en kikk på den særdeles spennende franske finalen, hvor folket til slutt snudde opp ned på lista fagjuryene fra andre land hadde produsert. Jeg tror folk tåler mer tall, flere søyler og er detaljer enn dere tror.
Så ønsker jeg meg artister som deltar på mest mulig av forhåndskonserter og arrangementer i tida mellom MGP og Eurovision, for å holde interessen for hele konkurransen oppe. Det er vel ingen bevist sammenheng mellom slik deltakelse og resultat, men vi ser at de norske artistene som har deltatt på få slike gjennomgående har gjort det dårligere enn de som har vært veldig aktive. Agnete deltok av naturlige grunner på lite, og røk i semien. Rybak var en travel fyr og prioriterte andre PR-aktiviteter og endte på 15.plass. Mens Mørland/Scarlet, Carl Esben og særlig JOWSN/Walmann deltok på det meste og endte i Topp Ti. <
Jeg ønsker deg lykke til videre med arbeidet inn mot 2019!
Norge er såvidt jeg vet blant landene som ennå ikke har meldt seg på neste års Eurovision. I likhet med de aller fleste andre nasjoner virker det som dere venter på avklaring av hva slags arrangement det blir neste år. Om det blir Jerusalem, som er en folkerettslig omstridt hovedstad, Tel Aviv eller hva som skjer.
Når det gjelder artister og låter har jeg sagt noe: Gjerne mer kompromissløst. Men ikke vær redd for å invitere artister på nytt. I Sverige er det en ganske ekslusiv gjeng som utgjør Melodifestivalen-familen. Vi kan le litt av gjengangerne der borte, men de lykkes stort sett bedre enn oss hvert år. Så om det er en Nicoline, en Staysmann, en Ketil Mørland, en Rebecca, en Rybak eller en Ulrikke som skulle ønske å delta igjen så er det bare en fordel. De som deltar på nytt viser i alle fall at de føler eierskap til konseptet og en ekte kjærlighet til MGP/ESC. Kanskje de også er motiverte i større grad til å delta på forhåndskonserter og PR-aktiviteter som har vist seg å være en liten fordel i denne konkurransen. Men, ofte er den rette vinneren en vi ikke har hørt om på forhånd, men som fremkalles gjennom deres utvelging av låter. For låta er nok viktigere enn enn kjent artist.
Jeg vet du foreløpig er alene i redaksjonen. Senere i høst etablereres hele redaksjonen, gled deg til det. Vi er her for deg, for vi vet at du er her for oss! Så sees vi vel til en ny finale lørdag 9.mars i Oslo Spektrum. Eller blir det tidligere neste år?
Fortsatt God Sommer!
Voi Voi fra Anders i escNorge
