| Melodi Grand Prix 2003 |
|
| Dato | Lørdag 1. mars 2003 |
| Arena | Oslo Spektrum Oslo |
| Programleder | Øystein Bache |
| Kringkaster |  |
| Bidrag | 12 |
| Stemmesystem | |
| Vinner | «I’m Not Afraid to Move On» av Jostein Hasselgård |
| Resultat i ESC | 4. plass; 123 poeng |
Finalen
Superfinalen
| Startnr. | Artist | Låt | Språk | Plass | Poeng |
| K | Jostein Hasselgård | «I’m Not Afraid to Move On» | Engelsk | 1 | 78 460 |
| G | Alfie | «One» | Engelsk | 2 | 50 885 |
| F | Birgitte Einarsen | «Good Evening, Europe!» | Engelsk | 3 | 25 978 |
| H | Kikki, Bettan & Lotta | «Din hånd i min hånd» | Norsk | 4 | 25 962 |
Runde 1
| Startnr. | Artist | Låt | Språk | Plass | Poeng |
| K | Jostein Hasselgård | «I’m Not Afraid to Move On» | Engelsk | 1 | 54 |
| G | Alfie | «One» | Engelsk | 2 | 51 |
| H | Kikki, Bettan & Lotta | «Din hånd i min hånd» | Norsk | 3 | 44 |
| F | Birgitte Einarsen | «Good Evening, Europe!» | Engelsk | 4 | 35 |
| B | Daddy Cool | «Don’t Stop» | Engelsk | 5 | 25 |
| D | Linda Kvam | «You’ve Got a Hold On Me» | Engelsk | 5 | 25 |
| I | Monopole | «Wonderful Girl» | Engelsk | 7 | 18 |
| A | Ingvild Pedersen | «Anyway You Want It» | Engelsk | 8 | 16 |
| J | Soda | «Fool in Love» | Engelsk | 9 | 13 |
| E | Erik Jacobsen | «So You Say» | Engelsk | 10 | 5 |
| L | Don Ramage | «Perfect Tragedy» | Engelsk | 11 | 4 |
| C | Åse Karin Hjelen | «Han kom som ein vind» | Norsk | 12 | 0 |
NRK hadde mistet rettigheten til å sende ”Spellemannprisen” dette året og dette sammen med at Norge måtte stå over den internasjonale ESC finalen året før, gjorde nok sitt til at NRK satte inn store ressurser på avviklingen av årets Melodi Grand Prix finale i Oslo Spektrum. Her skulle det ikke spares på noe.
Man ønsket en spektakulær sending og således skulle bl.a. glamour faktoren bringes tilbake. Det krydde derfor av NRK kjendiser i salen og det var mange heseblesende ”bak kulissene” innslag, hvor ”alle” fikk uttale seg om kveldens finale på et eller annet vis.
Finalen åpnet med at kveldens programleder, Øystein Bache, entret scenen i en brennende smoking. Dette innslaget fikk mange TV seere og pressen til å sette kveldskaffen i halsen, da mange mente dette var svært usmakelig, i og med den store tragiske diskotekbrannen i USA en uke tidligere hvor 97 mennesker omkom. Bache ledet sendingen gjennom to avdelinger, der seerne først skulle rangere tolv innsendte bidrag, hvorpå de fire med flest stemmer ble løftet videre til en såkalt «superfinale»
Konkurransen var dette året åpen for alle og ca 450 bidrag kom inn. 16 bidrag var blitt silt ut til en audition foran en fagjury og 12 av disse ble altså valgt ut til finalen, som for en gang skyld hadde mye bra og varierende å by på.
Her var det nokså ubeskrevne bladet Jostein Hasselgård fra Gressvik i Fredrikstad med sin flotte pianoballade «I’m Not Afraid To Move On», skrevet av Arve Furset, det forhenværende ”Cape” medlemmet og ungdomsidolet ”Alfie” framførte sin egen rockeballade ”One”, og «Good Evening Europe», en musikalsk sprudlende melodi med tekst bygd over Grand Prix temaer, ble strålende danset og sunget av Birgitte Einarsen. Arve Furset hadde for øvrig en finger med i spillet også på denne melodien sammen med M. Rodge og Benedicte Swengaard.
Årets mest omtalte trio var uten tvil Eurovision Song Contest veteranene Elisabeth ”Bettan” Andreassen, Lotta Engberg og Kikki Danielsson. De framførte Elisabeth Andreassens og Thomas G:son «Din Hånd I Min Hånd» De hadde året tidligere til stor suksess deltatt i den svenske Melodifestivalen og nå stod norske MGP for tur. At Thomas G:son og det meste av artisttrioen var svenske, var ikke noe som falt i så veldig god jord hos det norske publikum, for da artistene tok plass på scenen var det til piping og buing fra salen. Man mente vel at MGP burde være forbeholdt norske komponister og artister, men reglene var igjen endret og åpnet for muligheten for utenlandske bidrag i en nasjonal uttagning.
Av andre artister som deltok var det verdt å merke seg rocke/country artisten Linda Kvam med melodien ”You’ve got a hold on me” og den populære dance/pop gruppa Soda med bidraget ”Fool in love”.
Etter første sms/telefonavstemming ble det klart at de fire artistene som hadde gått videre til superfinalen var ”Alfie”, Jostein Hasselgård, Birgitte Einarsen og den svensk/norske trioen ”Bettan, Lotta og Kikki”. Melodiene og artistene var de som av pressen var forhåndstippet som mulige vinnere og det var derfor ingen stor overraskelse at nettopp disse melodiene tok plass i superfinalen. Disse melodiene ble så framført en gang til og mens NRK og Telenor talte opp innkommende stemmer, skulle den kjente underholdningsgruppa ”Cheezy Keys” stå for pauseunderholdningen.
ESC skulle gå av stabelen i Latvia dette året og som et humoristisk innslag skulle ”Cheezy Keys” (bildet) i pauseinnslaget framføre norske Grand Prix vinnere gjennom tiden på «typisk latvisk vis». Dette førte til en katastrofe for NRK. Det fargerike og fartsfylte showet ble av mange latviere oppfattet som støtende, fordi man brukte elementer som ledet tankene til okkupasjonsmakten Sovjetunionen, og ikke til det typiske latviske. Norske ”forstå seg på’ere” var rasende”, den Latviske ambassaden og en samlet latviske presse tok fullstendig avstand i fra innslaget og det ble truet med boikott av Norge under den kommende finalen i ESC.
Det hele ble blåst fullstendig ut av proporsjoner og det ledet til politisk disens mellom Norge og Latvia. Alt dette kunne ha vært unngått om NRK ikke hadde vært så uprofesjonelle og forvekslet latvisk tradisjon med russisk. Moralen i visa bør være å la en musikkonkuranse være en musikkonkuranse og overlate komikk og harselering til komiprogram, hvor man på forhånd gjøre grundig research før man forsøker å «drite ut» en nasjon. Heldigvis startet hele dette rabalderet etter at finalen var over og det påvirket derfor ikke noe ved kveldens avstemming eller videre gjennomførelse av MGP.
I mellomtiden tikket telefonstemmene og sms’ene inn og da avstemmingen begynte ble det snart klart at den stillferdige balladen «I’m Not Afraid To Move On» med Jostein Hasselgård ville vinne. Etter en udramatisk avstemming ble Jostein kåret som vinner da han hadde gått av med seieren med 78 460 stemmer. Nummer to ble ”Alfie” med melodien ”One” med 50 885 stemmer og tredjeplassen sørget Birgitte Einarsen for. ”Good Evening Europe” fikk 25 978 stemmer bare 16 stemmer mer en den svenske trioen. Med begge avstemmingene hadde det totalt kommet inn over 200 000 telefon/sms stemmer denne kvelden, noe som var et bevis på at MGP finalen igjen var i siget og NRK sa seg godt fornøyd med publikumsengasjementet.
Jostein Hasselgård var ukjent for det norske publikum men hans glimrende framførelse av vinnermelodien, hvor han selv akkompagnerte på klaver, traff blink i de norske balladehjertene og sørget for allsang i salen og en overbevisende seier. Melodien var klassisk i formen og hadde et internasjonalt preg over seg og et flott orkester arrangement toppet det hele. Det var med andre ord en verdig vinner av MGP, som satte kursen for Latvia og finalen i ESC.
Finalen gikk i Skonto Hall i Riga og Norge hadde start nummer atten. Lite var endret i framførelsen fra den norske MGP finalen, Jostein hadde klaveret til rådighet og et kor på fire personer hjalp til å med å løfte melodien på de riktige stedene. Bidraget ble framført på en avslappet måte og kostymer, kameraføring og lyssetting tok hensyn til dette. Resultatet for Norges presentasjon ble derfor ekstremt bra og virket meget overbevisende i TV ruta.
«I’m Not Afraid To Move On» hadde et godt utgangspunkt i og med bidraget hadde blitt lagt merke til og fått god omtale på forhånd. BBCs Terry Wogan gikk til og med så langt at han på BBC annonserte at dette var hans favoritt og om det britiske publikum ønsket å stemme på den beste melodien hadde de sjansen nå.
Og det viste seg at Norges bidrag og Jostein Hasselgård hadde gjort seg bemerket i Europa, for poengene strømmet praktisk talt inn under avstemmingen. Førsteplassen var det Tyrkia, Belgia og Russland som sloss om, her skilte det kun 3 poeng mellom Tyrkia på første plass med 167 poeng og tredje plassen Russland med 164 poeng. Belgia ble nummer to med 165 poeng.
Norge og Jostein Hasselgårds plasserte seg totalt på en hederlig fjerde plass med 123 poeng. En formidabel innsats fra en nokså ukjent og urutinert artist, som på tre minutter klarte å formidle sitt budskap på en svært troverdig måte. Det står respekt av at en opptreden fri for scenografisk staffasje, klarer å hevde seg så pass bra, tross hard konkurranse. Det viser vel at så lenge et bidrag har egne ben å stå på behøves ingen ytre påvirkning, det er vel i så fall «I’m Not Afraid To Move On»det beste beviset på.
Fra en sisteplass og utestengelse ved forrige deltagelse, til en fjerdeplass og topp 5 dette året var det atter en gang et kvantesprang for lille Norge, landet som pendlet mellom de store høyder og de dype daler i ESC. Norges varierende bidrag var nok ikke til å bli klok av, selv ikke for nordmenn.
Melodien ble en hit i Norge etter ESC-finalen, men det ble fort veldig stille rundt Jostein Hasselgård og han gikk tilbake til sin jobb som førskolelærer. Han ga ut albumet ”A few words” med sitt band ”Hasselgård” i 2006. Senere har Jostein Hasselgård studert jazzvokal og gjennom gruppen ”Pust”. får han tydelig fram sine ”jazzete” vokalferdigheter. I tillegg til vokalgruppen ”Pust”. er Hasselgård medlem av sekstetten Donkey Liberation Orchestra.
