| Melodi Grand Prix 1990 |
|
| Dato | Lørdag 24. mars 1990 |
| Arena | Hotel Royal Christiania Oslo |
| Programleder | Leif Erik Forberg |
| Kringkaster |  |
| Bidrag | 10 |
| Stemmesystem | |
| Vinner | «Brandenburger Tor» av Ketil Stokkan |
| Resultat i ESC | Sist; 8 poeng |
Finalen
Superfinalen
| Startnr. | Artist | Låt | Språk | Plass | Poeng |
| A | Ketil Stokkan | «Brandenburger Tor» | Norsk | 1 | 355 |
| I | Jahn Teigen | «Smil» | Norsk | 2 | 316 |
| J | Tor Endresen | «Café le swing» | Norsk, fransk | 3 | 312 |
| B | Stein Hauge & Twilight | «Sarah» | Norsk | 4 | 265 |
| G | Liv Ingund Nygaard | «En dag vil friheten seire» | Norsk | 5 | 257 |
Runde 1
| Startnr. | Artist | Låt | Språk | Plass | Poeng |
| A | Ketil Stokkan | «Brandenburger Tor» | Norsk | 1 | 7 |
| I | Jahn Teigen | «Smil» | Norsk | 1 | 7 |
| J | Tor Endresen | «Café le swing» | Norsk, fransk | 1 | 7 |
| B | Stein Hauge & Twilight | «Sarah» | Norsk | 4 | 6 |
| G | Liv Ingund Nygaard | «En dag vil friheten seire» | Norsk | 5 | 3 |
| E | Damer & Herrer | «Østenfor sol» | Norsk | 6 | 2 |
| C | Kai Kiil | «Caballero» | Norsk, spansk | 7 | 1 |
| D | Bente Lind | «Ciao amore» | Norsk, italiensk | 7 | 1 |
| F | Magne Høyland | «Faren over» | Norsk | 7 | 1 |
| H | Rune Rudberg | «Varme overalt» | Norsk | 10 | 0 |
Nytt år og nye muligheter. NRK inviterte igjen til MGP fest og denne gangen i det store atriet i nyåpnede Hotell Royal Chr istiania i Oslo. Ideen var å bringe et tema inn i finalen og dette året skulle publikum få følelsen av at de befant seg på et storhotell i Las Vegas eller Atlantic City. En scene ble rigget til med en lang trapp som artistene kom ned når de framførte sine bidrag.
Rundt scenen satt publikum pyntet til trengsel ved bord med hvite duker og mat og drikke ble servert under hele finalen. Korridorene oppover i etasjene i atriet fungerte som balkonger og på denne måten hadde NRK skapt illusjonen om et amerikansk ”dinner theater”. Billetter til finalen inkluderte middag og hotellrom og det kan nok forklare den labre interessen fra publikums side. Finalen ble noe nervøst og hest presentert av Lars Erik Forberg, som hadde fått oppgaven med å lede showet.
Dette året var NOPA (Foreningen for norske komponister og tekstforfattere), musikkforeleggere og plateselskap invitert til å sende inn bidrag og bare 96 sanger kom inn. Av disse ble 10 valgt ut av Lars Erik Forberg og Stig Holmer fra NRK radio og Jon Ola Sand, Odd Arvid Strømstad og Pål Veiglum fra NRK Underholdning. Norske artister hadde fått en viss motstand til å delta i MGP og populære artister som Karoline Krüger og Sigvard Dagsland m.fl. hadde avslått tilbudet.
Andre hadde konkurransen i blodet og artister som Jahn Teigen, Tor Endresen, Ketil Stokkan og Rune Rudberg stilte trofast opp. Fem juryer, en pressejury og en bransjejury fikk oppgaven med å stemme fram fem bidrag til en superfinale.
Bidragene dette året lå noe under gjennomsnittet men en melodi hadde et visst favorittstempel. ”Cafe le Swing”, sunget av Tor Endresen, kunne i farten minne litt om ”La det svinge” og var en melodi som fikk det til å rykke i norske danseføtter. Etter at jurygruppene hadde tatt sitt valg var akkurat denne melodien en av de som gikk til superfinalen. Det gjorde også Jahn Teigen med ”Smil”, Ketil Stokkan med ”Brandenburger Tor”, og artistene Liv Ingund Nygaard samt Stein Hauge & Twilight.
I superfinalen var det de tre garvede artistene Teigen, Stokkan og Endresen som knivet om de fleste poengene og til slutt trakk Ketil Stokkan det lengste strået. Kanskje var juryen like påvirket av murens fall og gjenforeningen mellom øst og vest som resten av verden og de trodde kanskje at en flirt med dette temaet vill sikre Norge poeng i finalen i Zagreb. Der og da var nok mange uenige og mente at ”Cafe le swing” var best og trodde at Norge hadde størst sjanser med denne 50-talls inspirerte melodien. Det hadde jo gått bra for Bobbysocks, så hvorfor ikke for Tor Endresen?
Men om det konseptet ville ha fungert en gang til får vi aldri vite. Uansett var det ingen vei tilbake og en lykkelig Ketil Stokkan skulle representere Norge for andre gang med sin egen ”Brandenburger Tor”.
Kanskje ble Norges plassering allerede avgjort i forhåndspresentasjonen av melodiene på de nasjonale TV stasjonene i tiden før finalen. NRK hadde snekret sammen en elendig video med klipp fra den norske finalen blandet sammen med klipp fra før og etter murens fall. Melodien som i utgangspunktet ikke var spesielt iørefallende, druknet nå i denne dårlig redigerte lavbudsjett presentasjonen og ble dessverre ganske smakløs.
Mange satt nok igjen med inntrykket av at Norge forsøkte å score billige poeng på en tragisk tid for mange tyskere, en tid som nå heldigvis var over. Ketils intensjon med sangen var å skape glede og NRK klarte ikke å formidle dette budskapet på en tilfredsstillende måte.
På scenen i Zagrebs konserthus, Koncertna Dvorana Vatroslav Lisinski, kom ”Brandenburger Tor” bedre til sin rett. Orkesterarrangementet hadde fått mer ”trøkk” og Ketil så ganske så representabel ut i sort tidsriktig dress med kort jakke og posete bukser og en stor glitrende brosje i snippen. De fem i koret gjorde sitt for å skape kraft og tyngde til melodien, men til tross for iherdig innsatts fra alle involverte endte det hele i en gedigen fiasko. Med bare 8 poeng måtte ”Brandenburger Tor” og Ketil dele sisteplassen med Finland og deres melodi ”Fri”.
Når det kom til politikk hadde Europajuryen større sans for å forene Europa i 1992 og stemte fram Italias Toto Cutugno med ”Insieme 1992” som vinner. Norge var igjen i fritt fall i ESC og kunne føye nok en sisteplass til sin ikke så glamorøse statistikk.
Men i Norge hadde nå folk fått øyne og ører opp for ”Brandenburger Tor” og melodien klarte å erobre 1. plassen på Norsktoppen. Sammen med Jahn Teigens ”Smil” og Tor Endresens ”Cafe le Swing” ble årets tre topplasseringer i MGP utrolig nok ”vinnere” i Norge dette året og alle de tre melodiene lever faktisk ennå sine egne liv. ”Cafe le Swing” har til og med blitt en norsk klassiker og regnes nå som en av Tor Endresen største hits opp gjennom årene.
