Melodi Grand Prix 1983 |
|
Dato | Lørdag 26. februar 1983 |
Arena | Studio 1 på NRK Marienlyst Oslo |
Programleder | Ivar Dyrhaug |
Kringkaster | |
Bidrag | 10 |
Stemmesystem | |
Vinner | «Do re mi» av Jahn Teigen |
Resultat i ESC | 9. plass; 53 poeng |
Finalen
Startnr. | Artist | Låt | Språk | Plass | Poeng |
G | Jahn Teigen | «Do re mi» | Norsk | 1 | 120 |
A | Ketil Stokkan | «Samme charmeur» | Norsk | 2 | 107 |
J | Dizzie Tunes & Grethe Kausland | «Gjennom ild og vann» | Norsk | 3 | 98 |
F | Olav Stedje | «Melodi» | Norsk | 4 | 83 |
D | Nissa Nyberget | «Du ber meg om evighet» | Norsk | 5 | 70 |
E | Cathy Ryen | «Lengsel» | Norsk | 6 | 59 |
B | Anita Hegerland | «Nå er jeg alene» | Norsk | 7 | 57 |
I | Susanne Fuhr | «Det fineste jeg vet» | Norsk | 8 | 45 |
H | Inger Lise Rypdal & Freddy Dahl | «Elegi» | Norsk | 9 | 37 |
C | Elisabeth Berg | «Music» | Norsk, engelsk | 10 | 20 |
Etter den ikke helt vellykkede vinneroppskriften året før var det nok en gang duket for MGP finale på Marienlyst. At Norge hadde klatret oppover poengstigen i ESC finalen i 1982 hadde skapt en viss optimisme i NRK leieren og hos folk generelt.
480 bidrag var kommet inn og fagjuryen, bestående av Svein Dag Hauge, Ivar Kleive, Ellen Nikolaysen, Jens Wendelboe og Bjørn Kruse, plukket ut 10 verdige kandidater. TV studioet hadde for anledningen fått en stor scene, som på mange måter kunne minne om en finalescene i ESC. Som vanlig var det Egil Monn-Iversen som holdt i taktstokken og Ivar Dyrhaug, mindre nervøs en året før, ledet den 23. finalen i norsk Melodi Grand Prix.
Kveldens artister bestod av noen veteraner i denne sammenheng men også noen nye ansikter gjorde sin entré. Susanne Fuhr, Olav Stedje, Cathy Ryen og Ketil Stokkan var i startfasen på sine karrierer mens artister som Jahn Teigen, Dizzie Tunes, Anita Hegerland og Nissa Nyberget hadde alle deltatt i MGP tidligere. Dessuten deltok Inger Lise Rypdal for tiende gang, denne gangen i duett med Freddy Dahl.
På forhånd var jo ulike melodier favorittstemplet og det var vel ikke uventet at Jahn Teigens ”Do- Re-Mi” var en av disse. Teigen hadde selv skrevet bidraget sammen med Anita Skorgan og Herodes Falsk og de hadde tenkt at Wenche Myhre, som ikke hadde deltatt i MGP på 17 år, skulle framføre melodien.
Wenche, som nå hadde en betydelig karriere i Tyskland, hadde imidlertid sagt ja til å framføre et bidrag i den tyske utagningen sammen med sin sønn Dani og deltagelse i den norske finalen ville komme i strid med det tyske reglementet. Etter forhandlinger med det tyske TV-selskapet ble det bestemt at Wenche Myhre kunne delta i koret og Jahn valgte å synge ”Do-Re-Mi” selv.
Dette året var det igjen 11 distriktsjuryer og for første gang en ren samisk jury som skulle kåre vinnermelodien, en melodi som skulle representere Norge i Tyskland i april samme år. Ganske uventet var det Ketil Stokkan, tidligere vokalist i gruppa Nexus og nå medlem av gruppa Zoo, som skulle gi Jahn Teigen hardest motstand under avstemmingen.
Ketil Stokkan debuterte som soloartist denne kvelden og framførte den ganske intetsigende balladen ”Samme Charmeur” mens Teigens trallvennlige ”Do-Re-Mi” satt i øret på et blunk. Det var derfor ingen tvil om at juryen hadde valgt riktig når Jahn Teigen og melodien ”Do-Re-Mi” på slutten av sendingen ble utropt som vinner med 120 poeng, 13 poeng foran ”Samme Charmeur”.
På tredje plass kom Dizzie Tunes med melodien ”Gjennom vann og ild” og et overarrangert og underlig orkester akkompagnement ødela nok mye for dette bidraget. Vinnermelodien var en riktig positiv og syngbar gladlåt og ble øyeblikkelig populær hos TV publikum og hos pressen. At Jahn Teigen atter en gang skulle representere Norge var ikke noe minus for den populære artisten. Han var nå for å regne en veteran i den internasjonale finalen og hadde mye erfaring, som kunne komme godt med når det hele braket løs.
Den 23. april, i Rudi-Sedlmayer-Halle i München, gikk ESC finalen av stabelen og Norge var det andre landet på startlisten. Jahn Teigen stilte i hvit dress med tilhørende turkis gitar og koret hadde matchende kjoler i hvitt og turkis. Wenche Myhre hadde trukket seg som korist men Anita Skorgan stilte som vokalist i koret og sang noen strofer sammen med Jahn Teigen.
For øvrig hadde koret for første gang en koreografi og framførelsen ble sånn sett den meste ”levende” og ”lekende” Norge noen gang hadde hatt i denne sammenheng. Mitt i framførelsen fikk Jahn et kyss på munnen av Anita, noe som bare understreket positiviteten og gleden i sangen og Norge fikk stor applaus av et blasse tysk publikum etter sin opptreden.
Jahn Teigen med kor hadde gjort en strålende innsats for Norge. Dette ga uttelling da avstemmingen var i gang og Norge høstet 53 poeng og en totalt 9. plass da Europajuryen hadde sagt sitt. Med et avansement på 3 plasser opp fra året før var Norge i siget internasjonalt sett og Jahn og Anita kunne igjen reise hjem til Norge med æren i behold. ”Do-Re-Mi” ble en hit i Norge og skalaen var nok en av den mest nynnede norske strofen dette året.