| Melodi Grand Prix 1979 |
|
| Dato | Lørdag 10. februar 1979 |
| Arena | Studio 2 på NRK Marienlyst Oslo |
| Programleder | Egil Teige |
| Kringkaster |  |
| Bidrag | 8 |
| Stemmesystem | |
| Vinner | «Oliver» av Anita Skorgan |
| Resultat i ESC | 11. plass; 57 poeng |
Finalen
| Startnr. | Artist | Låt | Språk | Plass | Poeng |
| 8 | Anita Skorgan | «Oliver» | Norsk | 1 | 37 |
| 6 | Anne Lise Gjøstøl | «Hva er vitsen med en sang» | Norsk | 2 | 30 |
| 1 | Inger Lise Rypdal | «Så lenge du er hos meg» | Norsk | 3 | 24 |
| 2 | Ingrid Elisabeth Johansen | «Boogie Bill» | Norsk | 4 | 17 |
| 7 | Maj Britt Andersen | «Jeg ringer deg i kveld» | Norsk | 5 | 12 |
| 5 | Tore Johansen | «Ved en grammofon» | Norsk | 6 | 7 |
| 3 | Gudny Aspaas | «Sang uten ord» | Norsk | 7 | 6 |
| 4 | Hanne Krogh | «Når vi er barn» | Norsk | 8 | 2 |
NRK hadde fått en ny ide da finalen i MGP skulle presenteres dette året. Studioet på Marienlyst ble strippet for rekvisita og kulisser og artistene skulle opptre i vanlige klær, dvs. fargerike kostymer var bannlyst. I tillegg skulle hele seansen foregå uten publikum i studioet, hvor eneste dekorasjon var orkesteret og programlederen. Om det var p.g.a. stadige protester fra radikale røster om at NRK burde trekke seg fra dette kommersielle jippoet som kaltes ESC eller om det var fordi NRK gikk på sparebluss dette året, skal ikke sies med sikkerhet, men det hele ble en trist affære.
En annen ting som er sikkert er at programleder Egil Teige merkelig nok klarte å holde stemningen oppe gjennom finalen, og det må man si var en bragd i seg selv.
331 bidrag hadde kommet inn og igjen var det en tremannsjury som valgte ut de 8 bidragene som skulle i ilden. I juryen satt Kjell Karlsen, Fred Nøddelund og Øyvind Westby.
Artistene, som alle hadde deltatt i tidligere finaler bortsett fra nykommeren og eneste hane i kurven Tore Johansen fra gruppa ”Diffrence”, var bl.a. Anita Skorgan, Inger Lise Rypdal, May-Britt Andersen, Anne Lise Gjøstøl og Hanne Krogh, som var tilbake etter 8 års pause.
Igjen var det en fagjury som skulle stemme fram vinneren og i den satt bl.a. kjente MGP veteraner som Kirsti Sparboe, Carsten Klouman og Sigurd Jansen, samt flere musikere og en musikkprodusent. Da juryen hadde sagt sitt var det Anita Skorgan og melodien ”Oliver” som tronet på førsteplassen med 37 poeng. For første gang i MGP historien hadde en artist selv vært med på komposisjonen og Anita hadde laget melodien, som Philip Kruse hadde skrevet teksten til. ”Oliver” var ingen stor melodi, den var forsiktig i formen og hadde en taktfast rytme som på sitt beste kunne beskrives som dansbar.
I ESC var konkurransen hard og spørsmålet var om den var sterk nok til å hevde seg bland spektakulære og kommersielle bidrag i finalen. Norge ventet igjen i spenning.
Israel hadde vunnet for første gang året tidligere og finalen gikk derfor av stabelen i International Convention Center i Jerusalem. Blant halsbrekkende opptredener a la Dschinghis Khan, Disco Tango og smektende Hallelujah rytmer framsto Anita Skorgan som en sart blomst i blekrosa pastell og med et femmannskor i ryggen låt ”Oliver” riktig bra. Dette fikk hun uttelling for under poenggivingen og Norge innkasserte hele 57 poeng, som holdt til en 11. plass.
Ikke nok med at Norge hadde gjort et byks oppover poengtavlen, men Anita Skorgan hadde igjen gjort det kunststykke å slå Sverige, som bare fikk 8 poeng og ble nummer 17. Anita kunne reise hjem rakrygget og vel hjemme suste ”Oliver” inn på de norske listene, hvor den ble i 10 uker. Det kan også nevnes at Anita Skorgan senere spilte inn ”Oliver” på fransk under tittelen ”Il faut danser la vie”.
Igjen ble et av de vrakede innsendte bidragene til MGP årets hit. ”Rock Machine”, skrevet av Eigil Berg og spilt inn av New Jordal Swingers, toppet Norsktoppen 8 uker på rad før den måtte gå ut p.g.a. regelverket (8 uker var det lengste en melodi kunne ligge på listen). Presse og publikum begynte nå å stille seg spørsmålet om uttagningsjuryene hold mål siden dette hadde hent flere ganger, og igjen ble MGP gjenstand for livlig kritikk.
