| Varieté Melodi Grand Prix | |
| Dato | Lørdag 6. mars 1993 |
| Arena | Chateau Neuf Oslo |
| Programleder | Ingunn Kyrkjebø |
| Kringkaster |  |
| Bidrag | 8 |
| Stemmesystem | |
| Vinner | «Alle mine tankar» av Silje Vige |
| Resultat i ESC | 5. plass; 120 poeng |
Finalen
| Startnr. | Artist | Låt | Språk | Plass | Poeng |
| D | Silje Vige | «Alle mine tankar» | Norsk | 1 | 75 |
| E | Stein Hauge & Kim Fairchild | «Foruten vind» | Norsk | 2 | 57 |
| F | Tor Endresen | «Hva» | Norsk | 3 | 53 |
| B | Toni Gundersen | «Roser i regn» | Norsk | 4 | 48 |
| C | New Jordal Swingers | «Comeback» | Norsk | 5 | 47 |
| G | Merethe Trøan | «Din egen stjerne» | Norsk | 6 | 46 |
| A | Rune Larsen & Helge Nilsen | «Det skulle vært sommer» | Norsk | 7 | 37 |
| H | Jahn Teigen | «Jackpot» | Norsk | 8 | 27 |
”Cirkus Grand Prix” året før hadde vært en formidabel suksess for NRK. Derfor mente Underholdningsavdelingen at et nytt tema for begivenheten var verd å satse på og kloke hoder slo seg sammen for å komme opp med en god idé. Resultatet ble at NRK inviterte til ” Varité Melodi Grand Prix” og ideen hadde kanskje ikke vært så dum om ikke publikum ble oppfordret til å kle seg ut til finalen.
Produksjonen ble flyttet tilbake til Chateau Neuf, og p.g.a. oppfordringen med kostymer slet NRK mer med å få solgt de 1000 billettene som salen rommet, en de 7000 i Oslo Spektrum året før. Finalekvelden var det hovedsakelig kveldens programleder, Ingunn Kyrkjebø og orkesterleder Rolf Løvland, som hadde trukket i kostymer mens publikum, som ikke var i varitèstemning eller kostyme modus, foretrakk for det meste sivile klær. Chateau Neuf ble for anledningen ombygd til et varitèteater og en dyster og mørk scene, fri for glitter og stas, skulle sette rammen for det hele.
Åtte melodier skulle kjempe om førsteplassen og hvem som skulle representere Norge i Millstreet i Irland. Noen forhåndsfavoritt hadde ikke pekt seg ut selv om veteranene Tor Endresen og Jahn Teigen selvfølgelig var på plass. Det var også Merethe Trøan, som ikke hadde latt seg skremme av sin relativt dårlige plassering i Malmø året før. Innslag av hippe og unge fremadstormende popartister var totalt fraværende og i stedet var det mer modne artister som Rune Larsen & Helge Nilsen, Toni Gundersen, New Jordal Swingers og Stein Hauge & Kim Fairchild, som tok plass på scenen.
Den ene intetsigende og seige balladen etter den andre presentertes av Ingunn Kyrkjebø og det eneste innslaget med noe rytme å snakke om var New Jordal Swingers boogie woogie lignende ”Comeback”. Sånn sett må denne finalen sies å ha vært den ”tristeste” i MGP historien.
Det hadde vært en del oppstyr rundt to av melodiene i forkant av finalen. Melodien ”Det skulle ha vært sommer” skrevet av Ove Thue og sunget av Rune Larsen & Helge Nilsen var blitt spilt på radio en del år tidligere samt at Silje Viges bidrag, ”Alle mine tankar” skrevet av hennes far Bjørn Erik Vige, var spilt på Rogaland Radio året før. Ikke nok med at NRK ikke valgte å diskvalifisere disse melodiene, men bidragene var også av eldre årgang. Pressen syntes derfor som vanlig at det var helt på sin plass med en god del kritikk.
De ti distriktsjuryene hadde ingen problem med å utse en favoritt da poengene skulle fordeles. Silje Vige og ”Alle mine tankar” gikk straks opp i teten og vant med 18 poeng foran andre plassen ” Foruten vind”, sunget av Stein Hauge & Kim Fairchild. Tor Endresen sikret seg tredje plassen med melodien ”Hva” og fjorårets vinner Merethe Trøan ble nummer fire med ”Din egen stjerne”. Veteranen Jahn Teigen ble nummer åtte og sist i finalen med bidraget ”Jackpot”, som hadde en ironisk tekst om de nye TV-spillprogrammene.
”Alle mine tankar” må sies å være et av de mest spesielle bidragene som hadde vunnet den norske Melodi Grand Prix finalen siden Åse Kleveland vant i 1966 med ”Intet er nytt under solen”. Den var en forsiktig og nesten skjør ballade, med klar gresk/kypriotisk inspirert bouzouki-orkestrering. Den ble dessuten flott, men litt trist og melankolsk framført av den 16 år gamle og ukjente Silje Vige.
Kritikkene etter finalen var blandet, mange hadde falt for melodien mens andre mente dette ikke var noen ESC schlager. Noen hevdet at vi ikke vill få poeng med en greskinfluert melodi mens mange mente det motsatte. Uenighetene var store, noe som indikerte at alt var i rute i forkant av ESC finalen.
Irland, som hadde vunnet ESC året før, hadde valgt å legge finalen til den lille landsbyen Millstreet i County Cork, vest i Irland. Stedet er kjent for ridning, trening og konkurranser innfor hestesporten og finalen gikk av stabelen i Green Glens Arena, som rommet 8000 tilskuere. Politisk sett var flere av de europeiske statene i oppløsning, nye stater hadde kommet til og felles for alle var at de ville være med i ESC.
Norge startet som nummer 25 og var siste land ut i finalen. Mange mener at dette er et fordelaktig startnummer og kanskje det nettopp var det for Norge denne kvelden. Silje Vige, som skulle fylle 17 år bare 9 dager senere, gjorde en formidabel framførelse på den store scenen. Iført en lang blålilla silkekjole med sort bolero sang hun, sikkert men sårt, den vakre balladen om hemmelig kjærlighet og lengsel, mens de mange tusen publikummere klappet takten i refrenget. Sjelden har en så ren og enkel framførelse gjort så stort inntrykk på publikum og juryen.
Da første land Italia gav poeng ble det null til Norge, men fra land nummer to, Tyrkia, kom det 10 poeng og med det var Norge med i topp 5 under hele avstemmingen. Med 12 poeng fra Hellas, Kroatia og Finland lå Norge aldri lavere en på 4. plass før Norges egen fordeling av poeng, som nest siste land, flyttet oss ned til en total femte plass. Faktum var at Norge hadde ledet en kort stund midt i poengfordelingen og en av de mest dramatiske og spennende avstemminger i ESC historien, hvor vinneren ikke ble kåret før siste poeng var delt ut, var over.
Silje Vige og Norge var overlykkelige over den uventede femte plassen og mange her hjemme stilte seg uforstående til at en så traurig MGP finale kunne ende opp med noe så positivt for Norges anseelse i ESC. I ettertid mener mange at ”Alle mine tankar” er et av de beste bidrag Norge noensinne har sendt til en ESC finale. Melodien og Silje Vige hadde truffet Europa midt i hjertet og selv om ”Alle mine tankar” ikke ble årets landeplage dette året, vil Siljes opptreden i Millstreet for alltid bli husket av norske ESC/MGP entusiaster som noe av det ypperste.
