| Melodi Grand Prix 1994 |
|
| Dato | Lørdag 26. mars 1994 |
| Arena | Oslo Spektrum Oslo |
| Programleder | Tande-P. |
| Kringkaster |  |
| Bidrag | 10 |
| Stemmesystem | |
| Vinner | «Duett» av Elisabeth Andreasson & Jan Werner Danielsen |
| Resultat i ESC | 6. plass; 76 poeng |
Finalen
| Startnr. | Artist | Låt | Språk | Plass | Poeng |
| J | Elisabeth Andreasson & Jan Werner Danielsen | «Duett» | Norsk | 1 | 576 |
| F | Tor Endresen | «Aladdin» | Norsk | 2 | 435 |
| H | Laila Nordhaug & Morten Eriksen | «Gi meg et tegn» | Norsk | 3 | 323 |
| B | Madam Medusa | «Casanova» | Norsk | 4 | 287 |
| C | Jahn Teigen | «Gi alt vi har» | Norsk | 5 | 275 |
| E | After Eight | «Ensom natt» | Norsk | 6 | 200 |
| A | Karoline Gregersen | «Tunge dråper» | Norsk | 7 | 187 |
| I | SubDiva | «Uimotståelig» | Norsk | 8 | 134 |
| G | Yellow Pages | «Slør» | Norsk | 9 | 124 |
| D | Elin Furubotn | «Mor» | Norsk | 10 | 49 |
Man skulle tro at NRK hadde lært noe av fiaskoen med kostymer året før, men noen i underholdningsavdelingen tviholdt på tanken om et tema i MGP finalen. Det må vel sånn sett sies at det typiske med NRK er at de sjelden lar et show være et show med tilhørende gull og glitter og det kan virke som underholdning i NRK er mer legalt om man putter inn et tema eller en morsom gjennomgangsfigur. Så for tredje år på rad inviterte NRK til MGP fest i Oslo Spektrum med ”søndagskledsel i marka” som tema
De Olympiske Vinterleker gikk av stabelen på Lillehammer den 12. februar og det var i denne ånd NRK oppfordret publikum til å kle seg ut i ”markaantrekk” d.v.s. i lusekofter og medbrakte flagg og kubjeller, for å skape mest mulig stemning og lyd i salen. Dette jippoet hadde publikum fått nok av under OL og det resulterte i at mer en 3000 plasser sto tomme i Oslo Spektrum da Alf Tande-Pedersen ønsket velkommen til den 34. MGP finalen, noe han konsekvent gjennom hele finalen refererte til som den 20. finalen.
Alf selv gjorde entré på scenen til tonene av orkesteret ledet av Pete Knutsen i en hesteslede iført bunad. Der ble han omkranset av felespillere, barnekor, folkedansere og en joikende Mattis Hætta. Hyllesten til ”åpningen” var kongelig fra publikum side og den underlige scenedekoren glimtet til et øyeblikk i den strålende glansen. Scenens dekor minnet for øvrig mest om en skraphaug for utgåtte turbiner og annet verkstedliknende materiale og sto i grell kontrast til selve åpningssekvensen.
De ti finalemelodiene hadde på forhånd blitt presentert i Norsk Tipping sine sponsede programmer og publikum hadde kunnet stemme på sin favoritt. Disse stemmene skulle utgjøre publikumsstemmene og de resterende poeng skulle avgis av distriktsjuryer. Av de ti artistene/gruppene som skulle framføre bidragene var det bare Tor Endresen, Jahn Teigen og Elisabeth Andreasson (giftet seg først 2. juli samme år) sammen med Jan Werner Danielsen, som var kjente fra før. De resterende 7 artistene var uskrevne blad for det norske publikum.
Det var grupper som Madam Medusa (da ukjente Hilde Lyrån stilte i gruppa), SubDiva (MGP-klubbens Dag Øistein Endsjø stilte som vokalist og tekstforfatter), Yellow Pages og After Eight. Utover disse var ukjente sangere som duoen Laila Nordhaug & Morten Eriksen, Elin Furubotn og Karoline Gregersen. Av disse er det bare Hilde Lyrån som fikk en karriere i ettertid, mens de andre forsvant like ubemerket ut av det norske rampelyset som de kom inn.
Den store forhåndsfavoritten var melodien ”Duett” med Elisabeth Andreasson og Jan Werner Danielsen. Jan Werner hadde vunnet NRKs ”Talentiaden” noen år tidligere og var kjent for folk flest som gutten med stemmen som spendte over fire oktaver. Elisabeths stemmeprakt var også viden kjent, for ikke å snakke om hennes seier for Norge i ESC i 1985. Det var derfor med rette at ”Duett”, skrevet av Rolf Løvland og Hans Olav Mørk” var tippet som vinner. Melodien var en storslått og melodiøs ballade og ble praktfullt framført av Elisabeth og Jan Werner.
Rutinerte Tor Endresen og Jahn Teigen framførte også sine melodier på en upåklagelig måte, men spørsmålet var om melodiene holdt høy nok standard. De andre bidragene var av lav og varierende kvalitet og de ukjente artistene som framførte bidragene, hadde ikke et veletablert navn og karriere som kunne sikre dem poeng. Det ble derfor ingen spennende avstemming å se tilbake på. ”Duett” fikk tidlig et stort forsprang og vant med 141poeng over andre plassen Tor Endresen og melodien ”Aladdin”. Overraskende nok kom melodien ”Gi meg et tegn” med Laila Nordhaug & Morten Eriksen på en hederlig tredje plass mens Jahn Teigen måtte nøye seg med femte.
Med Rolf Løvland og Elisabeth Andreasson i ESC finalen var ”Duett” et sikkert kort mente de aller fleste. Når Jan Werner Danielsens fantastiske stemme i tillegg skulle bidra sammen med dette tidligere vinnerteamet, var noen av spådommene at en Norsk seier i finalen nesten var i boks. Optimismen blomstret derfor nok en gang i tiden fram til finalekvelden i Irland.
ESC finalen ble igjen holdt i Dublin, nærmere bestemt i The Point Theatre, en ombygd togstall i Dublins havnekvarter. Hallen som nå var Dublins største konsertarena, rommet 8500 tilskuere og var fylt til randen denne aprilkvelden. Mange gode bidrag skulle i ilden og Norge startet som nummer 17 av 25 land.
Den store scenen skulle skape en illusjon om at man befant seg i en glitrende storby med høyhus og Elisabeth og Jan Werner entret scenen iført samme benhvite klær som i den norske MGP finalen. Elisabeth hadde lang bunadsinspirert kjole, med et slags knyttet korsett i livet mens Jan Werner hadde en lang og bunadsinspirert jakke. Elisabeth gav Jan Werner tommelen opp og sammen framførte de en av historiens sterkeste ESC duetter noen sinne. Deres kraftfulle stemmer og flotte melodi nådde lang utover scenekanten i The Point og langt inn i de europeiske juryenes musikalske bevissthet.
Beviset kom i form av poeng som jevnt og trutt strømmet inn på Norges ”konto”, og da avstemmingen var over hadde Elisabeth og Jan Werner sunget seg inn til en sjette plass med 76 poeng totalt. Selv om dette var en plass ned fra året før var Norge med i toppsjiktet for andre året på rad, noe som var svært uvanlig for 0 poenglandet.
Her i Norge var vi strålende fornøyde med resultatet og hyllesten og rosen satt løst da artistene kom tilbake etter godt utført oppdrag. Selv om ”Duett” ikke ble den store schlageren i Norge dette året, hadde det lite å si for Elisabeth og Jan Werners karrierer. Elisabeth, som allerede hadde stjernestatus i Norge, fortsatte sin karriere mot nye høyder mens Jan Werner hadde fått ekstra eksponering og hyllest i starten på sin, en karriere som dessverre ble så alt for kort.
