| Melodi Grand Prix 96 |
|
| Dato | Lørdag 30. mars 1996 |
| Arena | Studio 2 på NRK Marienlyst Oslo |
| Programleder | Tande-P. |
| Kringkaster |  |
| Bidrag | 8 |
| Stemmesystem | |
| Vinner | «I evighet» av Elisabeth Andreassen |
| Resultat i ESC | 2. plass; 114 poeng |
Finalen
| Startnr. | Artist | Låt | Språk | Plass | Poeng |
| C | Elisabeth Andreassen | «I evighet» | Norsk | 1 | 88 |
| F | Helga Hatløy Hagen & Marie Hatløy Osdal | «Frieri» | Norsk | 2 | 56 |
| G | Geir Rønning | «Uten de’» | Norsk | 2 | 56 |
| H | To tenorer | «Ariel» | Norsk | 4 | 39 |
| D | Stephen Ackles | «Jennina» | Norsk | 5 | 32 |
| B | Arnold B Family | «Din smittende glede» | Norsk | 6 | 29 |
| E | Mia Gundersen | «Tenn lys» | Norsk | 7 | 28 |
| A | Scandinavia | «Når hjertet står i brann» | Norsk | 8 | 12 |
Den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest skulle for andre gang holdes i Norge og NRK hadde store utgifter i den forbindelse. Dette bar årets MGP finalen preg av, da alt var nedtonet til et minimum. Finalen ble hold i et NRK studio og glam faktoren var svært lav med enkle scenedekorasjoner og totalt fravær av glitter og stas.
Eneste ”pynt” på scenen var noen lyssatte kasser som mest av alt minnet om en haug med vedstabler og kveldens programlede, Alf Tande-Petersen, forsøkte febrilsk å skape en så hjemmekoselig atmosfære som mulig. Dette klarte han på en sjarmerende måte, noe som sto i grell kontrast til den glitrende konkurransen som MGP skal være.
Av de 400 innsendte bidragene var det plukket ut 8 melodier av en hemmelig jury. Artistene som skulle framføre bidragene var Arnold B. Family, Elisabeth Andreassen, Geir Rønning, Mia Gundersen, Stephen Ackles, ”Scandinavia”, ”To Tenorer” og tvillingsøstrene Helga Hatløy Hagen og Marie Hatløy Osdal. ”To Tenorer” var en sammensatt duo bestående av Jahn Teigen og Øystein Wiik og disse var forhåndsfavorittene med sangen ”Ariel”. Øystein Wiik var svært kjent i Norge for sin flotte musikalstemme. Han hadde gjort rollen som Jean Valjean i oppsetningen av ”Les Misérables” på ”Det Norske Teatret” i Oslo, til så stor suksess at han fikk gjøre den samme rollen både i London og Wien.
Jahn Teigen var jo også kjent for sin gode stemme og folk flest hadde derfor store forventninger til at en kombinasjon av Teigen og Wiiks sangprestasjoner vil nå langt. Ellers hadde jo de fleste artistene deltatt i konkurransen tidligere med både gode og dårlige plasseringer å se tilbake på og stemningen og forventningen blant publikum i studioet var derfor ganske behersket da det hele startet.
Elisabeth Andreassen startet som nummer tre og hun framførte på en fremragende måte melodien ”I Evighet”, skrevet av Torhild Nigar. Nigar hadde sendt inn denne melodien til MGP konkurransen i 1991, det året NRK avlyste MGP p.g.a. dårlig kvalitet på bidragene. Heldigvis beholdt Torhild Nigar fatningen, puttet bidraget i en skuff og tok det fram 6 år senere, pusset sikkert litt på det og sendte det inn igjen til konkurransen. Resultatet var en vakker ballade med et flott orkesterarrangement og kor, og med Elisabeths fenomenale tolkning ble melodien både tidsriktig og spesiell.
Elisabeth Andreassens framførelse av melodien gjorde nok sitt til at juryen raskt tok stilling til hvilket bidrag som burde vinne. Hun vant avstemmingen med 88 poeng, klart foran den delte andreplassen som fikk 56. Den ble delt mellom Geir Rønnings vakre og stille ballade ”Uten dé” og tvillingsøstrene Hatløy med sin egen melodien ”Frieri”. Hatløysøstrene var i så måte en outsider, de hadde ligget sist på betinglistene, som var nytt av året, men var altså med å kjempe om seieren til siste slutt.
Forhåndsfavorittene Jahn Teigen og Øystein Wiik med ”Ariel” måtte se seg slått av tre andre melodier og artister og endte opp på en fjerde plass. En samlet presse sammenfattet Elisabeths seier med at riktig melodi hadde vunnet, noe de fleste TV seere sa seg enige i. Det var med andre ord med hele nasjonen i ryggen Elisabeth Andreassen tok plass på scenen i Oslo Spektrum den 18. mai 1996.
Til å være i mai var den 18. en usedvanlig kald og ugjestmild dag. Gradestokken nærmet seg 0 og det var sludd i luften. Alle artister, delegasjoner og pressefolk hadde dagen før feiret 17. mai i en isende vind, så værmessig var dette ikke den store norgesreklamen. Men inne i et fullsatt Oslo Spektrum var det varmt og forventningsfullt og stemningen var høy. Ingvild Bryn og Morten Harket ønsket Europa velkommen på alle europeiske språk og festen var i gang. Norge startet som nummer 12 av 23 land.
I et flortynnt og nesten gjennomsiktig sort antrekk, med sort hotpants og overdel under signert Jean Paul Gaultier, entret Elisabeth scenen. Dekoren, som var et makkverk av bevegelige ”kraner”, skulle gi publikum en fornemmelse av at Norge var en teknologisk oljenasjon. Med dertil mørk og skum lyssetting på de fleste artister ble det hele en nokså dyster affære. Elisabeth var en av de som slet med dunkelheten på scenen og hun kom aldri helt til sin rett i TV ruta. Men det gjorde ”I Evighet”.
Proff som hun er brøt Elisabeths stemme som et lys gjennom mørket og strålte ut i den europeiske eteren, hvor millioner av mennesker var benket foran TV apparatene. Den europeiske juryen må ha blitt truffet av samme lys, for samtlige land bortsett fra Slovakia, Spania, Malta og Hellas ga Norge poeng og Elisabeth befant seg plutselig i den situasjonen at hun var med om å kjempe om seieren sammen med Irland og Sverige. Da Sverige, som siste nasjon, hadde avgitt poeng var Norge blitt nummer 2 med Sverige tett bak som nummer tre. Irland hadde for 7. gang vunnet finalen, men det gjorde ingenting, for Norge hadde nesten vunnet igjen på hjemmebane.
Applausen og hyllesten av Elisabeth Andreassen var stor etter finalen og mange mente at da hun avsluttet sangen på scenen i Spektrum og strakte armene i været som en V, stod dette for ”Victory”. Og på mange måter har det blitt akkurat det for Elisabeth Andreassen. Hun fortsatte sin eventyrlige karriere både i Norge og Sverige og er i dag den meste elskede og folkelige artisten Norge har. Hennes musikalitet, scenesjarm og utstråling trollbinder de fleste og Elisabeth med alle sine ESC deltagelser er et levende bevis på at MGP og ESC på ingen måte kan være ødeleggende for ens karriere. Det er kvaliteten som er den avgjørende faktoren.
