| Melodi Grand Prix 1998 |
|
| Dato | Lørdag 28. februar 1998 |
| Arena | Studio 2 på NRK Marienlyst Oslo |
| Programledere | Rune Gokstad og Øystein Bache |
| Kringkaster |  |
| Bidrag | 8 |
| Stemmesystem | |
| Vinner | «All I Ever Wanted (Was You)» av Lars A. Fredriksen |
| Resultat i ESC | 8. plass; 79 poeng (fremført som «Alltid sommer») |
Finalen
| Startnr. | Artist | Låt | Språk | Plass | Poeng |
| A | Lars A. Fredriksen | «All I Ever Wanted (Was You)» | Engelsk | 1 | 56 |
| E | Elisabeth Andreassen | «Winds of the Northern Sea» | Norsk, engelsk | 2 | 45 |
| D | G’stén | «Always Will» | Engelsk | 3 | 31 |
| F | Bjelleklang | «På do» | Norsk | 4 | 23 |
| H | Malin Holberg | «En ny mårran» | Norsk | 5 | 18 |
| B | Christin Hoff & Erik Jacobsen | «Bare du og jeg» | Norsk | 6 | 14 |
| C | Gjermund Elgenes | «Som en engel» | Norsk | 7 | 5 |
| G | Tore Holm | «Nam nam» | Norsk | 8 | 4 |
Etter all kritikk av MGP gjennomføringen og bunnplasseringen i ESC finalen året før, tok NRK rev i seilene og slo til med en med en finale hvor kvaliteten på bidragene skulle bli betydelig bedre. Opphavsmenn og kvinner fra det etablerte norske popmiljøet ble invitert til å sende inn bidrag og utav disse ble åtte melodier valgt til finalen.
NRKs studio på Marienlyst ble nok en gang åsted for begivenheten og til tross for spartansk scenedekor og fravær av gull og glitter, ble det en lysere og triveligere finale enn året før. Mye av oppturen skyldtes nok bidragene, som holdt høyere standard og som var mer tidsriktige og moderne, samt innslag av nye friske artister.
Elisabeth Andreassen var på plass og det var også den kjente gruppa ”Bjelleklang”, Gjermund Elgenes , G’stèn (rockemusikeren Åge Sten Nilsen) og Lars Fredriksen (fra Oslo Gospel Choir) samt Malin Holberg, Tore Holm og duoen Christin Hoff og Erik Jacobsen.
For å unngå fadesen med telefonstemmene året før var landet blitt delt inn i fem regioner og telefonstemmene i disse regionene ble konvertert til poeng. På denne måten ville man slippe å oppleve at Telenors telefonnett brøt sammen. I tillegg til telefonstemmene var det utpekt en profesjonell jury, som hadde den doble valør av telefonstemmene, ved sin poenggivning.
Orkesteret ble også dette året ledet av Geir Langslett og for første gang var Rune Gokstad programleder sammen med makker Øystein Bache, som hadde ledet tidligere finaler. Presse og media hadde på forhånd kåret melodien ”Winds of the Northern Seas” som favoritt. Balladen var skrevet av Torhild Nigar og Rolf Graf og ble framført av Elisabeth Andreassen, og med Torhild og Elisabeths suksess ”I Evighet” i friskt minne, var det ikke rart det var stilt høye forventninger til utfallet.
G’stèns ”Always will”, som var skrevet av ham selv og Kyrre Fritzner, var også en melodi som var blitt lagt merke til og det samme kan sies om Lars Fredriksens ”All I ever wanted was you”. Sist nevnte melodi var levert av David Eriksen og Per Kristian Ottestad og var en frisk popmelodi, som appellerte til den yngre garde. Det kan også nevnes at Ingrid Bjørnov hadde skrevet bidraget ”Som en engel”, som Gjermund Elgenes framførte.
Selve poengfordelingen ble en lite spennende affære i og med ”All I ever wanted was you” tok ledelsen fra første poengrunde og beholdt ledelsen gjennom hele avstemming, Alle fem distriktsjuryer var enige og ga melodien høyeste poengsum 10, mens den profesjonelle juryen gav den bare 6 poeng. Bidraget endte opp på første plass med 56 poeng mens forhåndsfavoritten ”Winds of the Northern Seas” ble nummer to med 45.
”G’stèn” og ”Always will” halte i land en tredjeplass og sånn sett fikk alle de tre forhåndsnevnte melodiene en pallplass. Gruppa ”Bjelleklang” (bilde) ble nummer fire med melodien ”På do”, en tittel som hadde skapt et visst oppstyr før finalen. Mange mente at denne type lyrikk ikke var konkurransen verdig og skapte overskrifter i dagspressen.
En lykkelig Lars Fredriksen hadde sannsynligvis scoret de fleste poengene hos ungdommen, og med sin friske og trendy ”look” hadde nok kvinnene i særdeleshet falt for hans sjarme. Uansett hadde unge Fredriksen hele Norge i ryggen på vei til ESC finalen i Birmingham. Det hadde distriktspoengene sørget for.
Storbritannia hadde endelig hentet seieren hjem igjen i 1997 med gruppa ”Katarina and the Waves” og melodien ”Love Shine A Light”, og BBC hadde valgt å legge finalen til Birmingham. Det hele gikk av stabelen i ”National Indoor Arena” med kjente TV personligheter som Ulrika Jonsson og Terry Wogan som programledere. Det var for øvrig en trist dag i ESC historien, da EBU hadde bestemt at dette var siste gang man benyttet seg av ”live” orkester i finalen. Fra og med 1999 skulle man benytte seg av musikk ferdig innspilt på tape, såkalt singback.
Norge hadde start nummer 7 og utførte et forrykende nummer. NRK hadde snudd hele bidraget på hode og oversatt den engelske teksten til norsk og melodien het nå ”Alltid sommer”. Lars Fredriksen hadde fått ny frisyre for anledningen og det ellers halvlange håret var nå kort og rufsete. Antrekket sto i stil til håret, de sorte buksene var baggy og den lys mocca fargede genseren var nonsjalant stoppet ned i buksene, slik at en blank beltespenne ble synlig.
Koristene var ledig kledd i sort og matchet Lars antrekk perfekt. Orkester arrangementet var betydelig oppgradert fra den norske finalen og skapte mer ”trøkk” i låta og det var heller ingen ting å si på Lars sitt kameratekke. De grønne øynene flørtet til stadighet med kameraet og han utstrålte glede og ærlighet i sin framførelse. For en gang skyld kan det vel sies at Norge bidro med et av de mest ungdommelige og friskeste innslagene i finalen.
Til tross for mange sterke bidrag dette året hadde Norges framførelse blitt lagt merke til i Europa. Telefonstemming av TV seerne hadde blitt innført i samtlige land bortsett i fra i Ungarn og Romania, som fremdeles benyttet en jury. Og dette talte til Norges fordel, for poengene rullet inn gjennom hele avstemmingen og Lars endte opp med 79 poeng og en åttende plass da det hele var over. Lars hadde nok erobret mangt et ungpikehjerte de tre minuttene han stod på scenen og en plassering blant de ti beste melodiene var et faktum. At det gikk opp og ned for nasjonene i ESC var vel Norge det beste beviset på.
På hjemmebane igjen var Lars Fredriksen i vinden en kort tid etter finalen og ”Alltid sommer/All I ever wanted was you” ble en hit i Norge. Han fulgte opp med hit nummer to, ”I promised myself”, og deltok i ulike musikalske innslag på TV, men så ble det ganske stille rundt Lars og solokarrieren i rampelyset døde hen. Men for ESC/MGP entusiaster vil nok Lars Fredriksens opptreden denne lørdagskvelden i Birmingham alltid være et hyggelig minne å tenke tilbake på, en kveld da Norge for et øyeblikk var ungt, entusiastisk og trendy i dette sammenhenget.
