Melodi Grand Prix 2001
Dato Lørdag 24. februar 2001
Arena Oslo Spektrum
 Oslo
Programleder Hans Christian Andersen
Kringkaster
Bidrag 12
Stemmesystem  
Vinner «On My Own» av Haldor Lægreid
Resultat i ESC Sist; 3 poeng

Finalen

Superfinalen
Startnr. Artist Låt Språk Plass Poeng
L Haldor Lægreid «On My Own» Engelsk 1 94
I Elin Torset «Brighter Than Light» Engelsk 2 84
C Mocci «You’ve Got the Motion» Engelsk 3 66
D Remy «Still an Angel» Engelsk 4 64
Runde 1
Startnr. Artist Låt Språk Plass Poeng
L Haldor Lægreid «On My Own» Engelsk 1 90
I Elin Torset «Brighter Than Light» Engelsk 2 82
C Mocci «You’ve Got the Motion» Engelsk 3 70
D Remy «Still an Angel» Engelsk 4 55
F Rune Rudberg «Without You» Engelsk 5 53
B Rasmus Høgset «Looking for Love» Engelsk 6 52
K BIAZ «Your Heart Belongs to Me» Engelsk 7 45
A Marianne Ligaard «Every Night Is Saturday Night» Engelsk 8 34
E Camilla Fagerås «Free» Engelsk 9 32
G Are Sigvardsen «Is She the One» Engelsk 10 27
H Rebecca «U Ain’t Seen the Best of Me Yet» Engelsk 11 20
J Lars-Fredrik «Show Me the Way» Engelsk 12 7

Optimismen blomstret hos NRK. De tre forrige MGP finalene hadde stått i ungdommens tegn, og med moderne og melodiøse popmelodier som fikk gode plasseringer i ESC finalene, var interessen rundt MGP i Norge økende. Finalen ble derfor flyttet ut fra TV-studioet og tilbake til Oslo Spektrum, hvor HC Andersen igjen var programleder. Her skulle det lages show og for å toppe det hele var populære Carola og Jahn Teigen invitert til å lodde stemningen i ”The Greenroom”.

Scenedekoren var vel ikke NRKs største satsningsområde og det så ut som de hadde børstet støv av ideen om kjettingene de hadde brukt i bluescreenen under den internasjonale finalen i 1996. Men en stor videoskjerm var på plass hvor tekst og vuggende symboler danset i takt med musikken, og det hele var et steg opp fra de triste scenedekorasjonene i studio foregående år.

Opphavsmenn og kvinner var invitert av NRK til å sende inn bidrag og denne gang bestod finalen av hele tolv melodier (så mange finalebidrag hadde MGP ikke hatt siden 1971). Mange gode melodier hadde blitt valgt ut, men de fleste av artistene var dessverre for ferske og urutinerte. Det ble svært synlig på scenen at de ikke behersket et så stort format som Oslo Spektrum faktisk er, og selv med bare 3500 publikummere i salen, falt flere av de i gjennom. Selv en garvet artist som Rune Rudberg fant seg ikke til rette på scenen og framførte sitt eget bidrag ”Without You” på en usikker og nervøs måte.

De ferske artistene i konkurransen var navn som Marianne Ligaard, Rasmus Høgset, Camilla Fageråas, Are Sigvardsen, Rebecca, Elin Torset (bildet), Lars-Fredrik og gruppa BIAZ. Kveldens tøffeste entré på scenen hadde for øvrig Rebecca som ankom på en MC og sang den discoinspirerte ”You ain’t seen the best of me yet”.

To nykommere i MGP sammenheng, men med god sceneerfaring var artistene Haldor Lægreid og Mocci Ryen. Haldor med sin flotte stemme hadde blitt utdannet ved Ballettakademiet i Göteborg og deretter gjort det stort på musikalfronten i bl.a. Tyskland og Danmark. Han hadde vært ansatt ved Trøndelag Teater i et år og han hadde vært med i oppsetningen av musikalen ”Hair”, i nettopp Oslo Spektrum. Etter en opptreden i fredagsunderholdningen ”Beat for Beat” på TV, hentet NRK ham inn til deltagelse i MGP dette året hvor han framførte balladen ”On my own”.

Den allsidige hamarjenta Mocci Ryen var heller ingen novise på scenen. Med erfaring fra revyscenen under regi av Einar Schancke og med utdannelse fra LIPA, skolen i Liverpool som er grunnlagt av Paul McCartney, spilte hun også de fire instrumentene saksofon, trommer, bass og piano. Hun hadde i tillegg utdannelse fra Norges Markedshøyskole og hadde vært prosjektleder for Sykkel VM og hun hadde hatt ansvar for folkelivssekvensen i åpningsseremonien under OL på Lillehammer 1994. Dette var hennes første deltagelse i MGP og hun framførte på en lekende lett og selvsikker måte bidraget ”You’ve Got The Motion”, skrevet av henne selv, Stein Johan Grieg Halvorsen og Erlend Klarholm Nielsen.

Det var utpekt en fagjury med Jostein Pedersen i spissen og de fem distriktsjuryene, bestående av TV seerne, stemte som vanlig per telefon. De tolv bidragene skulle bli til fire, da de fire melodiene som fikk flest stemmer gikk til superfinalen. Etter første avstemmingsrunde ble det klart at nettopp Mocci Ryen og Haldor Lægreid gikk videre sammen med nykommerne Elin Torset og den Enya inspirerte ”Brighter than light”, samt Remy med melodien ”Still an angel”.

Som takk for innsatsen fikk Carola og Jahn Teigen gjøre en medley sammen i pausen, til stor jubel fra salen. Her fikk de framføre sine største hits i et morsomt og velkoreografert nummer og publikum ble minnet om hvor stor man kan bli som artist bare kvalitet og scenetekke er på plass.

Artisten i superfinalen fikk gjøre sine bidrag om igjen. Mocci gjorde maksimalt ut av sitt sceneshow ved å bruke hele scenen, hun benyttet bl.a. en kran hun steg inn i og som løftet henne utover publikum mens hun sang, og hele salen klappet begeistret takten. ”You’ve got the motion” var en feiende flott up-tempo låt med mye trøkk og minnet litt om 80 tallets disco/ funk. Den dag i dag er dette en av de beste låtene som noen gang er framført i MGP.

Haldor framførte sin flotte ballade på en mer dramatisk og musikalpreget måte og hans flotte stemme var hans våpen. Haldor var da også mester i å holde tonen i det uendelige ,og spontan applaus hørtes fra salen da han sang sluttrefrenget.

Nordmørsartisten Elin Torset sang vakkert og drømmende, men hennes og Remys opptreden bar nok mer preg av nervøsitet og liten rutine. Stor var derfor overraskelsen over at det var nettopp Elin Torset som skulle gi Haldor Lægreid den største utfordringen under avstemmingen i superfinalen. Deres to melodier knivet gjennom hele poengfordelingen om å lede, og det var tilslutt Østlandet og fagjuryen som satte inn nådestøtet og utropte Haldor Lægreid som vinner med 94 poeng. Mocci erobret tredjeplassen bare to poeng foran Remy, og totalt sett ble dette en spennende avstemming både for artistene og publikum.

”On my own”, skrevet av Ole Henrik Antonsen, Tom-Steinar Hanssen og Ole Jørgen Olsen, kan best beskrives som en ballade som stille og forsiktig bygger seg opp i et dramatisk crescendo. Den ble perfekt tolket av Haldor Lægreid, som med sin melodiøse og kraftfulle stemme gjorde melodien svært stemningsfull. Nordmenn flest ble svært fasinert av framførelsen og hadde tro på at ”dette ville gå veien” i København noen måneder senere. Likeledes var pressen gjennomgående nokså enige om at riktig melodi hadde vunnet, så det kunne se ut som om alt var duket for en god plassering i finalen.

Spenningen var derfor stor i Norge da Haldor Lægreid gikk på scenen som land nummer fire den 12. mai i ”Parken Stadion” i København. Et rekordstort publikum var på plass da dette var den største arena som noen sinne har blitt benyttet i denne sammenheng. Stadion rommet 38 000 tilskuere og stemningen og jubelen var overveldende.

Haldor Lægreid og scenografien hadde gjennomgått en total ”make over” siden MGP finalen. Der var han mørkhåret, hadde skjegg, var iført mørke klær og lyssettingen var blå og dunkel for liksom å understreke tristheten i teksten. På scenen i ”Parken” framstod Haldor som en helt annen person. Han var nå blond, skjegget var borte og de mørke klærne var byttet ut med en rosa skjorte som flagret lett over kaki fargede bukser og singlet.

Lyssettingen på den enorme scenen var alt annet en dunkel og intimiteten i framførelsen var borte. Haldors nye image minnet dessuten mest av alt om en ”Ken” dukke og stod overhodet ikke i stil med melodien. Det er godt mulig at denne nye innpakkingen fikk konsekvenser både for framførelsen og for poengene, det hjelper lite med en flott ballade og en stemme som de fleste gir seg ende over for, når det visuelle scenebildet ikke er bra.

Under avstemmingen ble Norge fullstendig bortdømt og mottok kun 3 poeng fra Portugal. Hva som gikk galt er ikke lett å forklare, men det kan være at denne flotte balladens buskap og stemmens prakt druknet i den nye ”imagen” og scenens kulde og størrelse. Eller kanskje Europa ikke hadde sansen for dramatiske ballader dette året, men det virker heller ganske usannsynlig. Uansett årsak appellerte Norges bidrag ikke til TV seerne og Norge hadde igjen erobret jumboplassen, sammen med Island, og toppet på dette stadiet statistikken over land med flest sisteplasser.

Nordmenn flest og en samlet norsk press skjønte lite av dette tapet, og mens noen mumlet om at vi sendte en stemme og ikke en sang, plasserte Haldor Lægreid seg trygt og nokså høyt på de norske musikklistene med ”On my own”.

Tapet fikk således ingen konsekvenser for Haldor, han hadde knyttet kontakter i forbindelse med ESC og ble tatt i mot med åpne armer på de tyske musikalscenene, bl.a. i Stuttgart og Berlin, hvor han senere gjorde stor suksess.

Etterord:

I 2001 deltok Norge med Haldor Lægreid og sangen «On My Own», som måtte dele sisteplassen i den internasjonale finalen med Islands bidrag. Norge var derfor avskåret fra å delta under 2002 utgaven av Eurovision Song Contest i Tallinn, og det ble følgelig ikke arrangert noen norsk finale i Melodi Grand Prix.

Det var nå så stor europeisk interesse for en deltagelse i konkurransen, og etter som gamle diktaturer og allianser falt på løpende bånd i Europa, dukket nye nasjoner opp som interessenter hvert år. EBU hadde derfor satt foten ned og tillot kun maksimalt 24 land å delta dette året. Det betød for Norges del, at siden vi ikke klarte å kvalifisere oss blant de 15 beste nasjonene året før, måtte vi stå over 2002-utgaven av konkurransen.

Dette var andre gangen siden 1960 at Norge ikke deltok i den internasjonale finalen. Første gangen var i 1970, da Norge sammen med flere andre land boikottet ESC pga regelverket, og nå altså i 2002 på grunn av EBUs begrensninger av antall deltagende land.

Kanskje et opphold ikke var så dumt, det skulle vise seg at etter et års fravær kom Melodi Grand Prix sterkere tilbake og Norge skulle i løpet av dette tiåret ta en grusom revansje i den internasjonale finalen.

ESC 2002 ble avviklet i Saku Surhall Arena i Tallinn, Estland og nabolandet Latvia vant med Marie N og melodien ”I wanna”, 12 poeng foran andre-plassen Malta.

← 2000 • Melodi Grand Prix • 2003 →