MGP 2004

Melodi Grand Prix 2004
Dato	Lørdag 6. mars 2004
Arena	Oslo Spektrum  Oslo
Programleder	Ivar Dyrhaug
Kringkaster
Bidrag	12
Stemmesystem
Vinner	«High» av Knut Anders Sørum
Resultat i ESC	Semifinalen: Direktekvalifisert Finalen: Sist; 3 poeng

Finalen

Superfinalen

Startnr.	Artist	Låt	Språk	Plass	Poeng
J	Knut Anders Sørum	«High»	Engelsk	1	82 427
L	Arlene Wilkes	«This Is Where You Got It From»	Engelsk	2	56 281
C	Wig Wam	«Crazy Things»	Engelsk	3	48 920
E	Rebecca Ludvigsen	«1000 And One Nights»	Engelsk	4	46 675

Runde 1

Startnr.	Artist	Låt	Språk	Plass	Poeng
J	Knut Anders Sørum	«High»	Engelsk	1	50
L	Arlene Wilkes	«This Is Where You Got It From»	Engelsk	2	48
E	Rebecca Ludvigsen	«1000 And One Nights»	Engelsk	3	41
C	Wig Wam	«Crazy Things»	Engelsk	4	34
D	Ja-Da	«Mr. Brown»	Engelsk	5	31
H	Svein Lindland	«See the World»	Engelsk	6	30
A	Aslak J. Johnsen	«I Don’t Understand Her»	Engelsk	7	19
G	Dilsa	«What Do You Think I Am»	Engelsk	8	16
K	Lisa Marie Strandengen	«I Knock on Wood»	Engelsk	9	11
B	Maria Moe	«The Way I Feel»	Engelsk	10	10
F	Christian Hovda	«Crying»	Engelsk	11	0
I	Malin Schavenius	«Sunshine»	Engelsk	12	0

Den norske fjerdeplassen fra året før var et oppmuntrende løft for NRK. Det viste seg at satsing på MGP finalen ga resultater. TV-publikum ønsket et mer spektakulært show og underholdningsavdelingen valgte derfor en lignende løsning for avviklingen av finalen i Oslo Spektrum også dette året. For å involvere artistene mer ble dessuten ”the greenroom”, flyttet ut i salen, slik at publikum og tv-seere fikk bedre kontakt med de involverte.

MGP var programmet som stadig var i endring. NRK hadde året tidligere åpnet for at bidragene kunne ha internasjonal tilknytning og resultatet var at det var kommet inn 500 bidrag totalt og av disse var ca 200 svenske. Til finalen ble det plukket ut 12 melodier og av disse var det 7 rene norske bidrag, 3 svenske og 2 flernasjonale.

Det internasjonale tilskuddet ble selvfølgelig kritisert av mange, både innenfor og utenfor det etablerte musikkmiljø. MGP hadde tross alt vært det eneste fora hvor man hadde kunnet konkurrere i ren norsk musikk og hvor man hadde kunnet dyrke det særnorske. Og uansett hvor populær/upopulær MGP var blant norske musikere og artister var det nå åpnet for at utenlandske og kommersielle krefter kunne få innpass i den norske finalen, og ingen visste riktig hvor dette kunne lede.

Svenske opphavsmenn/kvinner var godt representert med sine tre melodier i finalen og svenskene var jo kjente for sine gode plasseringer i ESC og for kommersiell schlagermusikk generelt. Andre mente derfor at dette var til stor fordel for lille Norge at utenlandske bidragsytere fikk innpass i MGP, og at Norges sjanser i de internasjonale finalene på denne måten ville styrkes.

Nytt av året var at publikum allerede uken før finalen kunne ringe inn å stemme på sin favorittmelodi. På denne måten trodde man at flere ble engasjert i melodiene og at oppslutningen om finalen dermed ville øke. Som vanelig ble landet delt inn i 5 distrikt og fire av de tolv finalemelodiene skulle stemmes videre til en superfinale. Poengene ville bli fordelt i valørene 1 til og med 8 samt 10 og 12 poeng til de beste.

Det var ingen direkte favoritter utpekt på forhånd og da kveldens programleder, den evig unge Ivar Dyrhaug, ønsket seerne velkommet til årets finale, var det gruppa ”Wig Wam” og ”Idol” deltager Rebecca Ludvigsen (bildet) som nok allikevel hadde favorittstempelet og de som det kanskje ble stilt størst forventninger til. Dette fordi de den siste tiden hadde de mest omtalte navnene og flest fans og på den måten kunne de sanke poeng for sine melodier.

Rebecca hadde vært med i ”Idol 2003”, hvor hun var svært populær og til manges store sorg røk ut av konkurransen med en fjerdeplass. Hun hadde spilt inn sitt første album i desember 2003 og var med i MGP for første gang. Hun stilte med en av de ”svenske” melodiene ”1001 Nights”, som for anledningen hverken var inspirert av norske eller svenske toner, men av arabiske.

Melodien var skrevet av den svensk/engelske trioen David Clewett, Ivar Lisinsky og Yack Bondy. Den var en orientalsk preget discolåt og var en direkte flirt med det faktum at den internasjonale finalen skulle avvikles i Istanbul. Melodien føltes et nummer for stor for Rebecca, som ikke helt overbevisende klarte å bevege seg takt med musikken, og nummeret ble derfor ganske stillestående tross en catchy melodi.

”Hard Rock/Glam Rock” gruppa ”Wig Wam” var Halden basert og ble stiftet i 2001. De var svært populære i Østfoldregionen, hvor de hadde en stor fanskare, og mange mente at tiden var inne for litt ”Glam rock” i en MGP finale. Bidraget ”Crazy Things” var skrevet av gruppens medlemmer og var en nokså fengende rockelåt og hadde et medrivende sceneshow hvor gruppas vokalist Åge Sten Nilsen gjorde en formidabel innsats.

Sangeren og danseren Arlene Wilkes (bildet), kjent fra de norske musikalscenene, stilte også med et svensk bidrag. ”This is where you got it from” var skrevet av A.Andersson og T. Wassenius og var nesten mer et jazz/rocka gospel nummer enn en typisk Grand Prix melodi. Arlene gjorde et strålende nummer hvor hennes lange sceneerfaring kom til sin rett og høstet strålende applaus fra salen.

Totengutten Knut Anders Sørum debuterte også i MGP sammenheng denne kvelden. Han hadde vært medlem av gruppa ”Expect” og var et nokså ubeskrevet blad for norske TV-seere. Knut Anders var ”headunted” til oppgaven med å framføre det tredje ”svenske” bidraget i finalen, en rockeballade som het ”High”. Melodien var et omarbeidet refusert bidrag til den svenske Melodifestivalen året før og var skrevet av Dan Attlerud, Thomas Thörnholm og Lars Andersson. Forhåpentligvis var melodien blitt bedre etter omarbeidelsen og Knut Anders med sin flotte vokal gjorde en veldig overbevisende innsatts og sjarmerte nok muligens også mange kvinnelige TV-seere med sitt litt rufsete og laidback stil.

Andre artister som deltok med ulik kvalitet på sine opptredener og melodier, var Malin Schavenius, Dilsa, Aslak J Johnsen, Svein Lindland, Christian Hovda, Lisa Marie Strandengen, Maria Moe og gruppa ”Ja-Da”.

Da TV-publikum hadde sagt sitt i form av telefonstemmer, var det ikke uventet Rebecca Ludvigsen og ”Wig Wam” sammen med Arlene Wilkes og Knut Anders Sørum, som hadde gått videre til superfinalen. Og etter en nokså spennende ny avstemming, kunne Ivar Dyrhaug utrope at det var det Knut Anders Sørum som hadde gått av med seieren foran Arlene Wilkes, som ble en god nummer to. Rebecca Ludvigsen kapret tredje plassen og ”Wig Wam” ble bare nummer fire.

Faktum var at de tre første plassene var alle skrevet av utenlandske opphavsmenn og mange mente dette var en sorgens kveld for konkurransen og for norske populærmusikkomponister generelt. Men folket hadde stemt og valgt ”High” som sin favoritt og Knut Anders hadde store deler av Norges folk i ryggen da han satt kursen mot Istanbul i Tyrkia og finalen i ESC.

Siden Norge hadde kommet på fjerdeplass året før var Norge direkte kvalifisert og slapp en kvalifiseringsrunde i forkant av finalen. Det var nå så mange land med i EBU at et en finale hvor alle land deltok var uaktuelt p.g.a. tidsaspektet. Grensen var 24 land og de 10 beste land fra året før samt Storbritannia, Spania, Tyskland og Frankrike (som betaler mest til EBU) var direkte kvalifiserte.

Semifinalen og finalen gikk av stabelen i ”Abdi Ipekci Arena” i Istanbul og Norge og Knut Anders Sørum startet som land nummer tre. Knut Anders hadde fått ny styling for anledningen, en mørk grå/skimrende dress i et ubestemmelig materiale, samt en åpen og uknept blå skjorte og hvit T-shirt. NRKs stylister hadde nok skjønt at smykker var ”in” for Knut Anders så ut som bijouteriavdelingen på Steen & Strøm med kjeder, ringer, øreringer og armbånd i lange baner, mens det fem mans store koret heller så spartanske ut i sine sorte klær med hvite skjorter. Knut Anders framførte som i MGP finalen ”High” på en utmerket måte, kraftfullt og klokkerent fikk han salen til å svinge og han virket svært overbevisende i måten han framførte bidraget på.

At ”High” ikke sanket poeng i Europa var ikke Knut Anders Sørums feil. Melodien kunne ikke vært bedre framført, men den appellerte dessverre kun til svenskene som ga den fattige tre poeng. Om det skyltes et godt naboskap eller ikke skal være usagt, men muligheten for ytterligere poeng hadde nok vært til stede om flere av Norges ”naboland og allierte” hadde vært med i finalen. Melodien var i utgangspunktet god og den hadde på mange måtet et typisk nordisk ”sound” og satt lett i øret. Hadde det svenske folk hørt vår alles Jostein Pedersens giftige kommentar om deres egen Lena Philipsson og hennes mikrofonstativ, er det en mulighet for at også de tre poengene vi faktisk fikk, hadde uteblitt.

Nedturen for Norge og NRK var igjen et faktum, i og med ”High” skaffet oss nok en siste plass til å legge til vår ikke så glamorøse statistikk. Svenske schlagerkrefter skulle tydligvis ikke hjelpe på saken. Knut Anders Sørum fikk heller ingen opptur med melodien etter finalen, men Knut Anders deltagelse har heller ikke vært til hinder for hans videre karriere. Han fikk vist seg fram i beste sendetid og nordmenn ble oppmerksomme på hans stemmeprakt.

I ettertid har Knut Anders Sørum deltatt i flere musikalske sammenheng på TV, jobbet med artister som Lisa Stokke og Arja Saijonmaa samt at han har en del turnevirksomhet og show på programmet. Knut Anders Sørum er en artist vi kommer til å få høre mer i fra i årene som kommer.

← 2003 • Melodi Grand Prix • 2005 →