Melodi Grand Prix 1976
Dato Lørdag 7. februar 1976
Arena Studio 1 på NRK Marienlyst
 Oslo
Programleder Jan Voigt
Kringkaster
Bidrag 5
Stemmesystem  
Vinner «Mata Hari» av Gudny Aspaas / Anne-Karine Strøm
Resultat i ESC Sist; 7 poeng (fremført av Anne-Karine Strøm)

Finalen

Startnr. Artist, lite orkester Artist, stort orkester Låt Språk Plass Poeng
E Gudny Aspaas Anne-Karine Strøm «Mata Hari» Norsk 1 643
D Gudny Aspaas & Jahn Teigen Inger Lise Rypdal & Jahn Teigen «Voodoo» Norsk 2 351
A Jahn Teigen Anita Skorgan «Hastverk» Norsk 3 226
B Gudny Aspaas & Jahn Teigen Dag Spantell, Anne Lise Gjøstøl, Gro Anita Schønn & Stein Ingebrigtsen «Alltid en vind» Norsk 4 147
C Gudny Aspaas Hans Petter Hansen «Du fikk meg glad» Norsk 5 131

MGP hadde nå svært dårlig oppslutning innenfor de etablerte musikkretser i Norge og protestene mot den kapitalistiske og kommersielle musikkindustrien blåste som en iskald vind over landet.

Mange ønsket rett og slett at Norge trakk seg fra hele ESC arrangementet men underholdingsjef i NRK, Erik Diesen, holdt stand og mente at kunne et TV-show engasjere så mye var det vært å beholde. Man inviterte derfor igjen til MGP fest med Jan Voigt tilbake som programleder.

NRK forsøkte å ta lærdom av ”ekspertjuryfadesen” fra 1975 og endret utagningen og avstemningen dette året. Den åpne klassen for innsendelse av bidrag ble byttet ut med at tekstforfattere og komponister ble invitert til å delta og rundt i landet satt 10 jurygrupper, som hver hadde 150 medlemmer. Hvert medlem hadde 1 poeng å fordele under avstemmingen.

De fem utvalgte melodiene skulle framføres vekselvis av Jahn Teigen og Gudny Aspaas med gruppa ”Popul Ace” (tidligere ”Popul Vuh”) som lite orkester og artister som bl.a. Anne Karine Strøm, Gro Anita Schønn, Anne Lise Gjøstøl, Dag Spantell, Stein Ingebrigtsen og Hans Petter Hansen skulle synge med stort orkester, som denne kvelden var Helge Hurums Orkester.

Et helt uskrevet blad gjorde også sin debut denne februarkvelden. Den purunge Anita Skorgan skulle synge melodi A ”Hastverk” med stort orkester etter at Jahn Teigen hadde sunget samme sang med ”Popul Ace”. Dette senere kjente paret møttes altså for første gang i denne finalen, men historien forteller ingenting om søt musikk allerede oppsto her.

Det var på forhånd ingen melodier som hadde utmerket seg som favoritter, men overraskelsene sto likevel i kø når det gjaldt antrekk og bidrag. Da melodi D «Voodoo» skulle framføres med stort orkester, hoppet TV publikum formelig i sine stoler. Jahn Teigen entret scenen sammen med sin makker Inger Lise Rypdal iført et skjelettkostyme med fotsid cape mens Inger Lise var iført en englehvit lang kjole. Riktignok var seerne vant med glitter og stas fra de internasjonale finalene, men dette tok kaka.

Mange dirret av harme og syntes det var et hån mot publikum og konkurransen mens andre mente dette var oppfriskende og lo av hele greia. ”Voodoo” var skrevet av Inger Lises ektemann gitaristen Terje Rypdal og melodien, som på sitt beste kunne sammenlignes med et atonalt sammensurium av hardrock og jazz, var nye og forfriskende toner i MGP sammenheng. Mange lot seg trollbinde og de stemmeberettige gav ”Voodoo” hele 351 poeng, som holdt til en 2. plass.

Den som igjen stakk av med seieren med 643 poeng var Anne Karine Strøm med bidraget ”Mata Hari”, en hyllest til den nederlandske spionen med samme navn. Dette var Anne Karines tredje seier på fire år og kanskje var det like tilfeldig dette året at hun igjen sang med stort orkester en melodi hennes mann Frode Thingnæs og Philip Kruse hadde skrevet. For øvrig klarte Anne Karine Strøm også å skape en viss oppstandelse med sitt sølvblanke kostyme og tilhørende plommefarget schiffongsjal.

Den outrerte kledselen hadde for lengst nådd ESC scenen, men nå var den også kommet til MGP og Jahn Teigens skjelettdrakt er den dag i dag fastlimt i hukommelsen til de som minnes opptredenen.

Meningen var at juryen skulle ha gitt 1500 stemmer dette året, men totalt ble det bare avgitt 1441. Da Bergen skulle stemme ble det bare fordelt 141 poeng av 150, da det sies at 9 av jurymedlemmene hadde forlatt panelet før avstemmingen begynte.

Det var altså ekteparet Anne Karine Strøm og Frode Thingnæs som igjen reiste til ESC finalen i den Haag i Nederland, han som dirigent for orkesteret og hun igjen som vokalist. Da Anne Karine Strøm entret scenen i Congresgebouw gikk det nok en gang et sus gjennom de velmøblerte norsk stuer. Anne Karine hadde byttet ut sølvdressen mot en i glitrende gullamé.

Med store gullglitrende solbriller og glitrende pannebånd som tilbehør, og med langt flommende, blondt hår minnet hun mer om en gullbelagt havfrue som ustanselig tok av og på seg solbrillene, en spionens Mata Hari. Men sangen ble frisk framført, godt koret av den nederlandske gruppa ”The Secrets” og framførelsen har for ettertiden blitt et kjært minne for mange MGP fans som den dagen det endelig spraket av Norge på en ESC scene. Men den europeiske juryen lot seg på ingen måte imponere verken av gull eller glitter og når poengene var fordelt sto Norge igjen med fattige 7 poeng og nok en gang sisteplassen.

← 1975 • Melodi Grand Prix • 1977 →