| Melodi Grand Prix 2005 |
|
| Dato | Lørdag 5. mars 2005 |
| Arena | Oslo Spektrum Oslo |
| Programleder | Ivar Dyrhaug |
| Kringkaster |  |
| Bidrag | 8 |
| Stemmesystem | |
| Vinner | «In My Dreams» av Wig Wam |
| Resultat i ESC | Semifinalen: 6. plass; 164 poeng Finalen: 9. plass; 125 poeng |
Finalen
Gullfinalen
| Startnr. | Artist | Låt | Språk | Plass | Stemmer |
| 8 | Wig Wam | «In My Dreams» | Engelsk | 1 | 75 667 |
| 1 | Jorun Erdal | «I Am Rock ‘n’ Roll» | Engelsk | 2 | 64 153 |
| 2 | Cheezy Keys | «Feel the Beat» | Engelsk | 3 | 51 735 |
| 5 | Jahn Teigen | «My Heart Is My Home» | Engelsk | 4 | 48 026 |
Runde 1
| Startnr. | Artist | Låt | Språk | Resultat |
| 1 | Jorun Erdal | «I Am Rock ‘n’ Roll» | Engelsk | Gullfinalen |
| 2 | Cheezy Keys | «Feel the Beat» | Engelsk | Gullfinalen |
| 5 | Jahn Teigen | «My Heart Is My Home» | Engelsk | Gullfinalen |
| 8 | Wig Wam | «In My Dreams» | Engelsk | Gullfinalen |
| 3 | Andreea | «Kingdom Come» | Engelsk | Ute |
| 4 | Kathrine Strugstad | «Velvet Blue» | Engelsk | Ute |
| 6 | Blissed | «You Are the One» | Engelsk | Ute |
| 7 | Seppo | «Can You Hear Me» | Engelsk | Ute |
Bunnplasseringen fra året før la ingen demper på NRKs MGP planer for 2005. Riktig nok måtte den norske vinnermelodien kvalifisere seg for en eventuell finale i ESC, men MGP skulle gå av stabelen like standsmessig som de siste par år.
I løpet av noen uker før finalen ble de ulike inviterte artistene presentert for publikum i TV programmet Memo. Memo var en hyllest til 50 år med ESC og artistene fikk presentere seg selv ved å synge sin favorittsang fra ESC konkurransen opp gjennom årene. I det hele tatt var fokuset på MGP og ESC større en det noen sinne hadde vært på NRK.
Oslo Spektrum var derfor fylt til randen da Ivar Dyrhaug igjen ønsket Norge velkommen til den 45. Melodi Grand Prix og alt som kunne krype å gå av fordums storheter innenfor MGP var spesielt invitert, alle hjertelig presentert på den røde løperen av hele Norges Jostein Pedersen. Her var det artister til stede som ”Bobbysocks”, Arne Bendiksen, Nora Brockstedt, Anita Thalaug, Kirsti Sparboe, Grethe Kausland, Benny Borg, Ketil Stokkan, Marianne Antonsen, Inger Lise Rypdal, Lars A Fredriksen, Kate Gulbrandsen og Knut Anders Sørum for å nevne noen, og alle kastet de glans over finalen.
Showet startet med et forrykende dansenummer på en stor scene under en stjernehimmel dekorert med hvite seil, som ved lyssetting skapte en flott effekt. Det skulle videre utover i finalen brukes masse pyroeffekter, da både ”Glam Rock” og ”Rock’n Roll” skulle i ilden før kvelden var omme.
Det var åtte melodier valgt ut til finalen og som året før var to av bidragene ”svenske”. Jorun Erdals melodi ”I’m Rock’n Roll” var skrevet av trekløveret C. Andersson, T. Wassenius og T. Dennander, samme opphavsmenn som skrev Arlene Wilkes melodi året før. Melodien hadde skikkelig ”trøkk” og Jorun med sin praktfulle stemme satte salen i kok når det rocket som verst. Bidraget hadde et internasjonalt preg og kunne lett seile opp som vinner.
Det andre ”svenske” bidraget ble noe falskt og skingrende framført av gruppa ”Blissed”, som sang melodien ”You are the one” og det låt ikke spesielt overbevisende da en av gruppas medlemmer opplyste at de var kommet for å bli. Det er vel svært få som har hørt noe fra ”Blissed” etter denne finalen.
De resterende fem bidragene var norske og et bidrag var norsk/maltesisk. Norges MGP veteran og tidligere vinner i 2003 Arve Furseth hadde sammen med den maltesiske teksforfatteren Gerard James Borg skrevet ”Velvet Blue”, som ble flott framført av Kathrine Strugstad. Melodien var en moderne up-tempo låt som like gjerne kunne vært framført av Kylie Minouge.
Veteranen Jahn Teigen var tilbake og for 14 gang i en MGP finale framførte han balladen ”My heart is my home”, skrevet av ham selv, Anita Skorgan og Jan Vincents Johannessen.
Tor Endresen var også tilbake sammen med Are Selheim i duoen ”Seppo”. Dette var 10. gang Tor var med og denne gangen fikk han virkelig brukt sin flotte stemme i bidraget ”Can you hear me”, et vakkert og nesten sakralt hymne.
Gruppa ”Cheezy Keys” var også med igjen med melodien ”Feel the Beat”, som var skrevet av flere av gruppas medlemmer i fellesskap. ”Feel the Beat” var en up-tempo melodi uten det helt store refrenget og framsto som en aning anmasende.
Den ukjente 16 år gamle Andrea Proteasa framførte den rolige men mektige ”Kingdom Come”, en flott og storslagen ballade, skrevet av Tom Steinar Hansen, Ole Henrik Antonsen og Lars Aass, men som kanskje ble litt for stor for en nybegynner.
Og så var det ”Wig Wam! Gruppa hadde oppnådd fantastisk respons med fjorårets låt ”Crazy Things” og var tilbake sterkere en noen sinne med melodien ”In my dreams” skrevet av gruppas medlem Trond ”Teeny” Holter. Glam faktoren var himmelhøy med strutseboa, svart leppestift, sølvfarget ettersittende spandextricot, platåsko og glitrende pannebånd. Vokalisten Åge Sten Nilsen gjorde det meste ut av situasjonen og brakte på ny ”Glam Rock” inn i MGP til stormende jubel fra publikum i salen.
Avstemmingen ble som vanlig utført pr telefon av TV publikum og landet var igjen delt inn i regioner. Mens publikum ringte inn sine stemmer om hvilke melodier som skulle gå til superfinalen, tok Jostein Pedersen med seerne på en tur ”down the memory lane” hvor han mintes gamle vinnere og MGP artister. Et svært hyggelig innslag for mange MGP/ESC entusiaster.
Da avstemmingen var over kunne Ivar Dyrhaug meddele at ”Wig Wam”, ”Cheezy Keys”, Jorun Erdal og Jahn Teigen var i superfinalen. Salen var i ekstase over at ”Wig Wam” hadde gått videre og det var tydelig hørbart at det var mange østfoldinger blant publikum.
Og mens artistene framførte sine bidrag en gang til, ringte TV publikum igjen inn sine stemmer. ”Bobbysocks” var invitert til å gjøre kveldens andre pauseinnslag, som var en en utvidet versjon av ”La det svinge”, og da telefonslusene var stengt fikk flere tidligere MGP deltagere æren av og ”dele” ut poengene fra de ulike regionene.
Da de første poengene i superfinalen tikket inn var det lenge dødt løp mellom Jorun Erdal og ”Wig Wam”, faktisk ledet Jorun de to første stemmeomgangene. Melodiene hadde mye felles og skapte mye ”trøkk” i salen og en slik rocket MGP finale hadde man aldri vært med om tidligere. Da de største regionene meldte inn sine stemmer ble det klart at ”Wig Wam” gikk opp i teten og vant tilslutt avstemmingen med 75 667 stemmer foran Jorun Erdal med 64 153 stemmer. ”Cheezy Keys” og Jahn Teigen hadde aldri en sjanse til å hevde seg og ble henholdsvis nummer tre og fire.
Med ”Wig Wam” og ”In your dreams” ville Norge være banebrytende med ”Glam Rock” i en ESC finale. Aldri tidligere hadde noen land vært representert med denne sjanger av musikk og spørsmålet var nå hvordan Europa ville stille seg til den utfordringen? Uansett var ”Wig Wam ” blitt svært populære i Norge og de aller fleste hadde god tro på at ”In my dreams” skulle plassere seg i toppskiktet.
Det skulle vise seg at Europa og bettingbyråene stilte seg meget positivt til ”Glam Rock” og Norge ble tippet en svært god plassering i finalen om de kom så langt ”Wig Wam” måtte selvfølgelig første gjennom semifinalen hvor de fikk en sjette plass og var deretter sikret et en finaleplass.
Både finalen og semifinalen ble holdt i ”Sportspalasset» i Kiev i Ukraina. Ukraina var i månedene og ukene forut for finalen involvert i en turbulent valgperiode, hvor dramaene fra den politiske arena avløste hverandre i tur og orden. Presidentvalget førte til urolige tilstander i landet og man var lenge redd for at ESC finalen måtte flyttes. Men heldigvis kunne finalen gjennomføres på en trygg måte den 21. mai og 24 land kjempet som vanlig om seieren i Eurovision Song Contest.
Norge og ”Wig Wam” var femte land ut og var tippet en plass i toppen og til og med som vinner av noen betting byråer. ”Glam Rock” feberen hadde sveipet inn over ESC og alle var bitt av basillen. ”Wig Wam” hadde på forhånd blitt promotert og deltatt i ulike TV program i Øst Europa, som var svært engasjert i denne type musikk, og lille Norge håpet derfor på mange stemmer fra denne kanten.
”Wig Wam” gjorde en formidabel innsats på scenen og til full jubel i salen viftet de med oransje flagg (frihetssymbol og farge for Ukraina under den pågående politiske situasjonen) og sang ”In my dreams” inn til en hei dundrende 9. plass. Poengene strømmet inn og ved kveldens slutt hadde Norge fått hele 125 poeng totalt, hvorav tre tolvere fra våre gode naboer Finland, Island og Danmark. Dette holdt til en direkte kvalifisering året etter og Norge pustet lettet ut.
Selv om ”Wig Wam” ikke kom helt i mål i Kiev kunne de reise hjem til Norge med æren i behold. Gruppa har blitt en av Norges mest populære og frontfiguren Åge Sten Nilsen har dessuten hatt en del soloprosjekt. Han har deltatt som programleder i ulike musikalske TV show og turnerte i hele 2008 med «The show must go on» – en hyllest til Queen. Dette musikalske showet solgte over 60 000 billetter og var en formidabel suksess.
”Wig Wam”s album har blitt lansert i store deler av Europa, USA og Japan og sånn sett kan man si at MGP var deres store gjennombrudd på den musikalske arenaen. Det første året solgte de 150 000 album og opptråde for over 300 000 personer totalt i Europa. Med det riktige konseptet kan ESC med andre ord være nøkkelen til ære og berømmelse, noe ”Wig Wam” er et levende eksempel på.
