| Fakta | |
| Dato | Tirsdag 29. mars 1960, kl. 23.00 |
| Sted |  Royal Festival Hall i London i Storbritannia |
| Programleder | Katie Boyle |
| Vertskringkaster | British Broadcasting Corporation (BBC) |
| Deltakerland | 13 |
| Debuterte |  Norge |
| Returnerte |  Luxembourg |
| Stemmesystem | 100 % jury |
| Vinner |  «Tom Pillibi» av Jacqueline Boyer for Frankrike |
Eurovision Song Contest 1960 (offisielt: Grand Prix Eurovision de la Chanson Européenne) var den femte utgaven av Eurovision Song Contest. Finalen ble arrangert i Storbritannia til tross for at Nederland vant året før, Norge debuterte og det var den siste finalen som ble arrangert på en ukedag.
Innhold
Vertsbyen
I 1960 ble Eurovision lagt til distriktet South Bank ved Themsen i den britiske hovedstaden.
Arenaen
Finalen ble avholdt i Royal Festival Hall. Deler av bygningen ble endret i 1964, og stilen ble noe forandret. Den ser derfor ikke helt lik ut nå som den gjorde i 1960. I 1988 ble Royal Festival Hall den første etterkrigsbygningen som ble vernet i Storbritannia, og fikk vernestatus Grade I, som er den strengeste statusen når det kommer til å utføre endringer.
Norge
«Voi voi» ble årets vinner i Melodi Grand Prix, og Nora Brockstedt fikk fremføre låten i London. Norge debuterte med fjerdeplass, foran både Danmark og Sverige.
I Norge sende NRK finalen på TV, som en prøvesending, et halvt år før den offisielle åpningen av NRK Fjernsynet. Sendingen startet kl. 23.00 i Norge på grunn av sommertid, og varte til 00.15. Ca. 12 500 nordmenn hadde tilgang til TV, av Norges 3,6 millioner innbyggere. Sendingen på NRK Fjernsynet gikk parallelt med sendingen på NRK Radio.
Bidrag
Norge debuterte i konkurransen, og Luxembourg returnerte. Rekordmange land deltok i finalen dette året. Fuc Leclerc, som representerte Belgia i 1956 og 1958, var igjen tilbake for Belgia. Han hadde nå deltatt annethvert år siden konkurransen startet, og fortsatte trenden med en deltakelse til i 1962.
Finalen
Nederland ble presentert som Holland, en region i Nederland. Finalen ble ledet av Katie Boyle, som også skulle lede tre finaler til senere. Frankrike vant Eurovision for andre gang på tre år, mens Storbritannia ble nummer to for andre år på rad.
| Startnr. | Land | Artist | Låt | Språk | Plass | Poeng |
| 13 | Frankrike |
Jacqueline Boyer | «Tom Pillibi» | Fransk | 1 | 32 |
| 1 | Storbritannia |
Bryan Johnson | «Looking, High, High, High» | Engelsk | 2 | 25 |
| 8 |  Monaco |
François Degueltfire bidrag | «Ce soir-là» | Fransk | 3 | 15 |
| 6 | Norge |
Nora Brockstedt | «Voi voi» | Norsk | 4 | 11 |
| 11 |  Vest-Tyskland |
Wyn Hoop | «Bonne nuit ma chérie» | Tysk, fransk | ||
| 5 |  Belgia |
Fud Leclerc | «Mon amour pour toi» | Fransk | 6 | 9 |
| 7 |  Østerrike |
Harry Winter | «Du hast mich so fasziniert» | Tysk | 7 | 6 |
| 9 |  Sveits |
Anita Traversi | «Cielo e terra» | Italiensk | 8 | 5 |
| 12 |  Italia |
Renato Rascel | «Romantica» | Italiensk | ||
| 2 |  Sverige |
Siw Malmkvist | «Alla andra får varann» | Svensk | 10 | 4 |
| 4 |  Danmark |
Katy Bødtger | «Det var en yndig tid» | Dansk | ||
| 10 |  Nederland |
Rudi Carrell | «Wat een geluk» | Nederlandsk | 12 | 2 |
| 3 | Luxembourg |
Camillo Felgen | «So laang we’s du do bast» | Luxembourgsk | 13 | 1 |
Pausenummeret
I pausen var det Eric Robinson’s Orchestra som stod for underholdningen.
Avstemningen
Hvert land hadde en jury med ti medlemmer som ga en stemme til sin favoritt. Hver jury delte dermed ut 10 poeng, fordelt mellom jurymedlemmenes favoritter.
Listeplasseringer og suksess
«Voi voi» fikk femteplass på VG-lista som beste plassering. Storbritannias bidrag nådde 20. plass i hjemlandet.
Hendelser
Ga bort vertsrollen
Nederland hadde arrangert finalen i 1958, og fikk nå muligheten igjen, men takket nei. EBU ga derfor jobben til britiske BBC, som hadde endt på andreplass året før. BBC arrangerte finalen i London. Dette var første gang en Eurovision-finale fant sted i en hovedstad.
Låtskrivere
Italias Renato Rascel var den eneste dette året som både hadde komponert og fremført sin egen låt. To ganger Eurovision-vinner Willy van Hemert skrev sin tredje låt for Nederland, men dette bidraget endte nest sist i finalen. Hubert Giraud ble den første som hadde representert to forskjellige land i Eurovision; først Frankrike i 1958 og 1959, og så Monaco i 1960.
| Låt | Komponist | Tekstforfatter |
| «Alla andra får varann» |
Ulf Kjellqvist | Åke Gerhard |
| «Bonne nuit ma chérie» |
Franz Josef Breuer | Kurt Schwabach |
| «Ce soir-là» |
Hubert Giraud | Pierre Dorsey |
| «Cielo e terra» |
Mario Robbiani | Mario Robbiani |
| «Det var en yndig tid» |
Vilfred Kjær | Sven Buemann |
| «Du hast mich so fasziniert» |
Robert Stolz | Robert Gilbert |
| «Looking High, High, High» |
John Watson | John Watson |
| «Mon amour pour toi» |
Jack Say | Robert Montal |
| «Romantica» |
Renato Rascel | Dino Verde |
| «So laang we’s du do bast» |
Henri Moots, Jean Roderès | Henri Moots |
| «Tom Pillibi» |
André Popp | Pierre Cour |
| «Voi voi» |
Georg Elgaaen | Georg Elgaaen |
| «Wat een geluk» |
Dick Schallies | Willy van Hemert |
Språk
To nye språk var å høre i Eurovision dette året: norsk og luxembourgsk. Luxembourg hadde tidligere bare sunget på fransk.
Uttakinger
Den første utgaven av Melodi Grand Prix ble arrangert i Oslo dette året, og elleve låter deltok i en semifinale. Seks gikk videre til finalen, og det ble gjort klart i forkant at vinnerartisten nødvendigvis ikke fikk representere Norge. NRK sendte likevel vinneren Nora Brockstedt til Eurovision, i motsetning til Sverige som sendte vinneren fra året før, Siw Malmkvist.
Sverige hadde også dette året åtte semifinaler med to låter i hver, hvor én gikk til finalen. Før finalen skulle åtte bidrag bli til fire, og gjennom en «inför-finale» ble halvparten stemt ut. Sveriges Radio sendte finalen via Nordvision, som gjorde at også danske og norske seere kunne få med seg finalen. Riktignok om man hadde tilgang på TV. Både den svenske og norske finalen ble sendt et halvt år før den offisielle åpningen av fjernsynet i Norge.
90 bidrag ble skrevet for å delta i de nasjonale finalene, og fire bidrag ble valgt ut internt. Til nå hadde 397 låter en kopling til Eurovision Song Contest.
| Land | Uttaking | Bidrag | Sted |
| Belgia |
Finale Belge pour le Grand Prix Eurovision | 5 | INR-studio i Brussel |
| Danmark |
Dansk Melodi Grand Prix | 7 | Studio 2 i Radiohuset i Frederiksberg |
| Italia |
Festival della Canzone Italiana di Sanremo | 20 | Casinò Municipale di Sanremo i Sanremo |
| Nederland |
Nationaal Songfestival | 8 | AVRO-studio i Hilversum |
| Norge |
Melodi Grand Prix | 11 | Radiostudio (semifinalen); Store Studio (artistene) og Studio A (juryen) på NRK Marienlyst i Oslo (finalen) |
| Storbritannia |
Eurovision Song Contest British Final | 12 | |
| Sveits |
Concours Eurovision | 9 | Basel |
| Sverige |
Semifinalene: Säg det med musik (låt) Finalen: Eurovisionsschlagern – Svensk final / Schlagerfinalen (låt) |
16 | Radiostudio (semifinalene); Cirkus i Stockholm (finalen) |
| Vest-Tyskland |
Schlagerparade | 10 | Rhein-Main-Hallen i Wiesbaden |
← Cannes 1959 • London 1960 • Cannes 1961 →
