Fakta
Dato Onsdag 11. mars 1959, kl. 21.00
Sted Palais des Festivals et des Congrès i Cannes i Frankrike
Programleder Jacqueline Joubert
Vertskringkaster Radiodiffusion-Télévision Française (RTF)
Deltakerland 11
Debuterte Monaco
Returnerte Storbritannia
Deltok ikke Luxembourg
Stemmesystem 100 % jury
Vinner «Een beetje» av Teddy Scholten for Nederland

Eurovision Song Contest 1959 (offisielt: Grand Prix Eurovision de la Chanson Européenne) var den fjerde utgaven av Eurovision Song Contest. Et av Europas minste land debuterte med sisteplass, og det ble rekord i antall deltakerland.

Norge deltok ikke, og sendte heller ikke finalen, men sendingen kunne lyttes til via Program 2 på Danmarks Radio. 

Bidrag

Elleve land deltok, noe som var ny rekord. Monaco debuterte, Storbritannia kom tilbake etter å ha vært borte året før, og Luxembourg valgte å ikke delta. Som i 1958 ble Italia representert av Domenico Modugno, og Birthe Wilke var tilbake for Danmark uten ektemannen.

Finalen

Nederland stakk av med seieren for andre gang i løpet av de fire første årene konkurransen ble arrangert, med samme tekstforfatter som i 1957, og ble det første landet som vant to ganger. Storbritannia fikk sin første av det som pr. 2021 har blitt 15 andreplasser i konkurransen. Monaco, som var med før første gang, endte helt sist.

Dette året fikk også andre- og tredjeplassen fremføre sitt bidrag etter at vinneren var kåret, noe som ikke har skjedd siden.

Startnr. Land Artist Låt Språk Plass Poeng
5 Nederland Teddy Scholten «’n Beetje» Nederlandsk 1 21
10  Storbritannia Pearl Carr & Teddy Johnson «Sing, Little Birdie» Engelsk 2 16
1  Frankrike Jean Philippe «Oui, oui, oui, oui» Fransk 3 15
8  Sveits Christa Williams «Irgendwoher» Tysk 4 14
2  Danmark Birthe Wilke «Uh, jeg ville ønske jeg var dig» Dansk 5 12
3  Italia Domenico Modugno «Piove (Ciao, ciao bambina)» Italiensk 6 9
11  Belgia Bob Benny «Hou toch van mij» Nederlandsk
6  Vest-Tyskland  Alice & Ellen Kessler «Heute Abend wollen wir tanzen geh’n» Tysk 8 5
7  Sverige Brita Borg «Augustin» Svensk 9 4
9  Østerrike Ferry Graf «Der K und K Kalypso aus Wien» Tysk
4 Monaco Jacques Pills «Mon ami Pierrot» Fransk 11 1
 

Åpnings- og pausenummer

Franck Pourcel’s Orchestra var med som underholdning i pausen.

Avstemningen

Nytt av året var at juryene ikke fikk bestå av profesjonelle utgivere og komponister. Hvert land hadde en jury med ti medlemmer, og hvert medlem ga ett poeng til sin favoritt. Hver jury delte til sammen ut 10 poeng, fordelt mellom jurymedlemmenes favoritter.

Programlederen hadde problemer med å høre en del av poengutdelerne, og Storbritannia og Malta måtte presentere sine poeng på nytt.

Listeplasseringer og suksess

Domenico Modugno hadde oppnådd stor suksess etter tredjeplassen året før, med blant annet førsteplass på USA-amerikanske Billboard, årets låt i USA, to Grammy-priser og en andreplass på VG-lista her hjemme. Nå var han tilbake med «Piove (Ciao, ciao bambina)», og kom igjen inn på Billboard-listen i USA. Bidraget ble likevel ikke en like stor hit som låten året før. Den hadde førsteplass som høyeste plassering i Flandern (Belgia), Vallonia (Belgia), Nederland og Italia, tolvteplass i Vest-Tyskland, 29. plass i Storbritannia og 97. plass i USA. I Norge nådde Bruno Martinos versjon åttendeplass på VG-lista.

Vertsby

Eurovision-finalen i 1959 ble arrangert på den franske rivieraen, nærmere bestemt i kommunen Cannes. Cannes er en kjent for sin rikdom og luksus, og det er her den prestisjetunge Filmfestivalen i Cannes har blitt arrangert hvert år siden 1946.

Arena

Finalen ble holdt i Palais des Festivals et des Congrès, en bygning som opprinnelig ble bygd i 1949 for å arrangere Filmfestivalen i Cannes. I 1982 ble Palais des Festivals et des Congrès flyttet til en ny bygning i nærheten, og den gamle ble senere revet. I 1992 åpnet et femstjerners hotell på tomten til den første Palais des Festivals et des Congrès. I dag er det hotellet JW Marriott Cannes som holder til her.

Låtskrivere

Tidligere Eurovision-vinner Willy van Hemert deltok som tekstforfatter enda en gang, og vant. Han ble dermed den første med to Eurovision-seiere. Også Domenico Modugno hadde hatt suksess tidligere, og for andre gang fremførte han sin egenkomponerte låt.

Låt Komponist Tekstforfatter
«Augustin» Harry Sandin Åke Gerhard
«Der K und K Kalypso aus Wien» Norbert Pawlicki Günther Leopold
«’n Beetje» Dick Schallies Willy van Hemert
«Heute Abend wollen wir tanzen geh’n» Helmut Zander Astrid Voltmann
«Hou toch van mij» Hans Flower Ke Riema
«Irgendwoher» Lothar Löffler
«Mon ami Pierrot» Florence Veran Raymond Bravard
«Oui, oui, oui, oui» Hubert Giraud Pierre Cour
«Piove (Ciao, ciao bambina)» Domenico Modugno Dino Verde
«Sing, Little Birdie» Stan Butcher Syd Cordell
«Uh, jeg ville ønske jeg var dig» Otto Lington Carl Andersen

Språk

Østerrike deltok med en referanse til dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn i sin låttittel. «K und K» i «Der K und K Kalypso aus Wien» var en vanlig forkortelse for kaiserlich und königliche, på norsk keiserlig og kongelig. Forkortelsen oppstod fordi keiseren av Østerrike også var konge av Ungarn.

Dirigenter

Franck Pourcel dirigerte bidragene til Frankrike, Monaco, Vest-Tyskland, Sverige, Sveits og Østerrike. Kai Mortensen dirigerte Danmark, William Galassini dirigerte Italia, Dolf van der Linden dirigerte Nederland, Eric Robinson dirigerte Storbritannia og Francis Bay dirigerte Belgia.

Nasjonale uttakinger

Land Kringkaster Artist Låt
 Belgia Nationaal Instituut voor de Radio-omroep Wedstrijd voor het beste lied
 Danmark Danmarks Radio Dansk Melodi Grand Prix
 Frankrike Radiodiffusion-Télévision Française Internt
 Italia Radiotelevisione Italiana Festival della Canzone Italiana di Sanremo
Monaco Télé Monte-Carlo Internt
 Nederland Nederlandse Televisie Stichting Nationaal Songfestival
 Storbritannia British Broadcasting Corporation Eurovision Song Contest British Final
 Sveits Télévision suisse romande Concours Eurovision
 Sverige Sveriges Radio Internt Säg det med musik: Stora Schlagertävlingen
Vest-Tyskland Hessischer Rundfunk Internt
 Østerrike Österreichischer Rundfunk


← Hilversum 1958 • Cannes 1959 • London 1960 →