| Fakta | |
| Dato | Onsdag 11. mars 1959, kl. 21.00 |
| Sted |  Palais des Festivals et des Congrès i Cannes i Frankrike |
| Programleder | Jacqueline Joubert |
| Vertskringkaster | Radiodiffusion-Télévision Française (RTF) |
| Deltakerland | 11 |
| Debuterte |  Monaco |
| Returnerte |  Storbritannia |
| Deltok ikke |  Luxembourg |
| Stemmesystem | 100 % jury |
| Vinner |  «Een beetje» av Teddy Scholten for Nederland |
Eurovision Song Contest 1959 (offisielt: Grand Prix Eurovision de la Chanson Européenne) var den fjerde utgaven av Eurovision Song Contest. Et av Europas minste land debuterte med sisteplass, og det ble rekord i antall deltakerland.
Norge deltok ikke, og sendte heller ikke finalen, men sendingen kunne lyttes til via Program 2 på Danmarks Radio.
Innhold
Bidrag
Elleve land deltok, noe som var ny rekord. Monaco debuterte, Storbritannia kom tilbake etter å ha vært borte året før, og Luxembourg valgte å ikke delta. Som i 1958 ble Italia representert av Domenico Modugno, og Birthe Wilke var tilbake for Danmark uten ektemannen.
Finalen
Nederland stakk av med seieren for andre gang i løpet av de fire første årene konkurransen ble arrangert, med samme tekstforfatter som i 1957, og ble det første landet som vant to ganger. Storbritannia fikk sin første av det som pr. 2022 har blitt 16 andreplasser i konkurransen. Monaco, som var med før første gang, endte helt sist.
Dette året fikk også andre- og tredjeplassen fremføre sitt bidrag etter at vinneren var kåret, noe som ikke har skjedd siden.
| Startnr. | Land | Artist | Låt | Språk | Plass | Poeng |
| 5 | Nederland |
Teddy Scholten | «’n Beetje» | Nederlandsk | 1 | 21 |
| 10 | Storbritannia |
Pearl Carr & Teddy Johnson | «Sing, Little Birdie» | Engelsk | 2 | 16 |
| 1 | Frankrike |
Jean Philippe | «Oui, oui, oui, oui» | Fransk | 3 | 15 |
| 8 |  Sveits |
Christa Williams | «Irgendwoher» | Tysk | 4 | 14 |
| 2 |  Danmark |
Birthe Wilke | «Uh, jeg ville ønske jeg var dig» | Dansk | 5 | 12 |
| 3 |  Italia |
Domenico Modugno | «Piove (Ciao, ciao bambina)» | Italiensk | 6 | 9 |
| 11 |  Belgia |
Bob Benny | «Hou toch van mij» | Nederlandsk | 6 | 9 |
| 6 |  Vest-Tyskland |
Alice & Ellen Kessler | «Heute Abend wollen wir tanzen geh’n» | Tysk | 8 | 5 |
| 7 |  Sverige |
Brita Borg | «Augustin» | Svensk | 9 | 4 |
| 9 |  Østerrike |
Ferry Graf | «Der K und K Kalypso aus Wien» | Tysk | 9 | 4 |
| 4 | Monaco |
Jacques Pills | «Mon ami Pierrot» | Fransk | 11 | 1 |
Åpnings- og pausenummer
Franck Pourcel’s Orchestra var med som underholdning i pausen.
Avstemningen
Nytt av året var at juryene ikke fikk bestå av profesjonelle utgivere og komponister. Hvert land hadde en jury med ti medlemmer, og hvert medlem ga ett poeng til sin favoritt. Hver jury delte til sammen ut 10 poeng, fordelt mellom jurymedlemmenes favoritter.
Programlederen hadde problemer med å høre en del av poengutdelerne, og Storbritannia og Malta måtte presentere sine poeng på nytt.
Listeplasseringer og suksess
Domenico Modugno hadde oppnådd stor suksess etter tredjeplassen året før, med blant annet førsteplass på USA-amerikanske Billboard, årets låt i USA, to Grammy-priser og en andreplass på VG-lista her hjemme. Nå var han tilbake med «Piove (Ciao, ciao bambina)», og kom igjen inn på Billboard-listen i USA. Bidraget ble likevel ikke en like stor hit som låten året før. Den hadde førsteplass som høyeste plassering i Flandern (Belgia), Vallonia (Belgia), Nederland og Italia, tolvteplass i Vest-Tyskland, 29. plass i Storbritannia og 97. plass i USA. I Norge nådde Bruno Martinos versjon åttendeplass på VG-lista.
Vertsby
Eurovision-finalen i 1959 ble arrangert på den franske rivieraen, nærmere bestemt i kommunen Cannes. Cannes er en kjent for sin rikdom og luksus, og det er her den prestisjetunge Filmfestivalen i Cannes har blitt arrangert hvert år siden 1946.
Arena
Finalen ble holdt i Palais des Festivals et des Congrès, en bygning som opprinnelig ble bygd i 1949 for å arrangere Filmfestivalen i Cannes. I 1982 ble Palais des Festivals et des Congrès flyttet til en ny bygning i nærheten, og den gamle ble senere revet. I 1992 åpnet et femstjerners hotell på tomten til den første Palais des Festivals et des Congrès. I dag er det hotellet JW Marriott Cannes som holder til her.
Låtskrivere
Tidligere Eurovision-vinner Willy van Hemert deltok som tekstforfatter enda en gang, og vant. Han ble dermed den første med to Eurovision-seiere. Også Domenico Modugno hadde hatt suksess tidligere, og for andre gang fremførte han sin egenkomponerte låt.
| Låt | Komponist | Tekstforfatter |
| «Augustin» |
Harry Sandin | Åke Gerhard |
| «Der K und K Kalypso aus Wien» |
Norbert Pawlicki | Günther Leopold |
| «’n Beetje» |
Dick Schallies | Willy van Hemert |
| «Heute Abend wollen wir tanzen geh’n» |
Helmut Zander | Astrid Voltmann |
| «Hou toch van mij» |
Hans Flower | Ke Riema |
| «Irgendwoher» |
Lothar Löffler | |
| «Mon ami Pierrot» |
Florence Veran | Raymond Bravard |
| «Oui, oui, oui, oui» |
Hubert Giraud | Pierre Cour |
| «Piove (Ciao, ciao bambina)» |
Domenico Modugno | Dino Verde |
| «Sing, Little Birdie» |
Stan Butcher | Syd Cordell |
| «Uh, jeg ville ønske jeg var dig» |
Otto Lington | Carl Andersen |
Språk
Østerrike deltok med en referanse til dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn i sin låttittel. «K und K» i «Der K und K Kalypso aus Wien» var en vanlig forkortelse for kaiserlich und königliche, på norsk keiserlig og kongelig. Forkortelsen oppstod fordi keiseren av Østerrike også var konge av Ungarn.
Dirigenter
Franck Pourcel dirigerte bidragene til Frankrike, Monaco, Vest-Tyskland, Sverige, Sveits og Østerrike. Kai Mortensen dirigerte Danmark, William Galassini dirigerte Italia, Dolf van der Linden dirigerte Nederland, Eric Robinson dirigerte Storbritannia og Francis Bay dirigerte Belgia.
Uttakinger
De åtte bidragene i den nederlandske finalen ble fremført to ganger av to ulike artister. I Sverige ble det avholdt hele åtte semifinaler på radio. To låter konkurrerte i hver semifinale, og én gikk videre til finalen. To låter ble spilt på radio før semifinalene, og ble diskvalifisert fordi reglene i Sverige ikke tillot at bidraget var utgitt før eller under konkurransen.
Det var allerede bestemt at Brita Borg skulle synge i Eurovision, men låtene ble fremført av andre artister i den nasjonale uttakingen (ofte referert til som Melodifestivalen 1959). Den svenske finalen ble også sendt på TV i Danmark.
89 låter deltok i de nasjonale finalene dette året, og ytterligere fire bidrag ble valgt internt. Siden 1956 hadde 299 låter hatt en tilknytning til Eurovision.
| Land | Uttaking | Bidrag | Sted |
| Belgia |
Wedstrijd voor het beste lied | 18 | Ukkel |
| Danmark |
Dansk Melodi Grand Prix | 6 | Studio 2 i Radiohuset i Frederiksberg |
| Italia |
Festival della Canzone Italiana di Sanremo | 20 | Casinò Municipale di Sanremo i Sanremo |
| Nederland |
Nationaal Songfestival | 8 | AVRO-studio i Hilversum |
| Storbritannia |
Eurovision Song Contest British Final | 12 | |
| Sveits |
Concours Eurovision | 9 | Lausanne |
| Sverige |
Säg det med musik: Stora Schlagertävlingen (låt) | 16 | Cirkus i Stockholm (finalen) |
← Hilversum 1958 • Cannes 1959 • London 1960 →
