Lugano 1956

Vertsby

Lugano er en by i den italienskspråklige delen av Sveits, helt sør, ved grensen til Italia. De varme somrene i Lugano gjør byen til et attraktivt sted å besøke for kjendiser, noe som har gitt den kallenavnet «Sveits’ Monte Carlo».

Arena

Den første utgaven av Eurovision ble holdt i Teatro Kursaal, et kasino og teater fra 1804. Bygningen stengte dørene i 1997, og ble revet i 2001. I dag står et nytt kasinobygg på tomten, som har fått navnet Casinò Lugano.

Låtskrivere

Vesttyske Walter Andreas Schwarz var den eneste som også fremførte låten han skrev. Géo Voumard og Émile Gardaz skrev vinnerlåten «Refrain».

Låt	Komponist	Tekstforfatter
«Amami se vuoi»	Vittorio Mascheroni	Mario Panzeri
«Aprite le finestre»	Virgilio Panzuti	Pino Perotti
«Das alte Karussell»	Georg Benz Stahl
«De vogels van Holland»	Cor Lemaire	Annie M.G. Schmidt
«Il est là»	Simone Vallauris
«Im Wartesaal zum großen Glück»	Walter Andreas Schwarz
«Le plus beau jour de ma vie»	Claude Alix	David Bee
«Le temps perdu»	André Lodge	Rachèle Thoreau
«Les amants de minuit»	Simone Laurencin	Jacques Lassry
«Messieurs les noyés de la Seine»	Jean Miret, Jacques Say	Robert Montal
«Ne crois pas»	Christian Guitreau
«Refrain»	Géo Voumard	Émile Gardaz
«So geht das jede Nacht»	Lotar Olias	Peter Mösser
«Voorgoed voorbij»	Jelle de Vries

Dirigenter

Fernando Paggi fra Sveits dirigerte de nederlandske, sveitsiske og vesttyske bidragene. Léo Souris fra Belgia dirigerte de belgiske, Franck Pourcel fra Frankrike dirigerte de franske, Jacques Lasry fra Algerie (da en del av Frankrike) dirigerte de luxembourgske og Gian Stellari fra Italia dirigerte de italienske bidragene.

Språk

Tidenes første Eurovision-låt ble fremført på nederlandsk, og representerte Nederland. Sveits var først ut med tysk, Belgia var først med fransk og Italia med italiensk. Sammen med finalen i 1958 er dette det eneste året det ikke har vært bidrag på engelsk. Sveits var det eneste landet som fremførte sine to bidrag på to forskjellige språk; tysk og fransk.

Uttakinger

Det ble sagt at Sveits’ representant og vinner av Eurovision 1956, Lys Assia, også deltok i den vesttyske uttakingen med «Ein kleiner gold’ner Ring», men dette har aldri blitt bekreftet.

Det vi derimot vet er at Lys Assia deltok med fem bidrag i den sveitsiske finalen, og fikk ta med seg to av dem til Eurovision. «Refrain» het opprinnelig «Refrains», men s-en ble fjernet før Eurovision.

61 bidrag kjempet om å de 14 plassene i den første Eurovision-finalen. I tillegg kommer de fire bidragene som ble valgt internt av kringkasterne i Frankrike og Luxembourg. Antall artister som deltok i de nasjonale finalene var mye lavere enn antall låter ettersom flere artister fremførte flere ulike låter.

I Vest-Tyskland hadde bare to prosent av befolkningen mulighet til å få med seg den nasjonale finalen på TV, ifølge Eurovision.de.

Land	Uttaking	Bidrag	Sted
Belgia	Grand Prix de la Chanson Européenne	10
Italia	Festival della Canzone Italiana di Sanremo	20	Casinò Municipale di Sanremo i Sanremo
Nederland	Nationaal Songfestival	8	AVRO-studio i Hilversum
Sveits	Concours Eurovision	11	Lausanne
Vest-Tyskland	Schlager & Chansons	12	Großer Sendesaal des Kölner Funkhauses i Köln

Listeplasseringer og suksess

Ingen av låtene dette året ble noen store hiter. «Refrain» er fortsatt kjent i dag for å være den første vinneren av Eurovision Song Contest.

Bernd Begemann og Dirk Darmstaedter deltok med en coverversjon av Vest-Tysklands «So geht das jede Nacht», da de representerte delstaten Niedersachsen i Bundesvision Song Contest 2010. Bundesvision var en tysk musikkonkurranse basert på Eurovision Song Contest. Duoen endte helt sist blant de 16 delstatene som deltok.