| Fakta | |
| Offisielt navn | Grand Prix Eurovision de la Chanson Européenne |
| Dato | Lørdag 5. mars 1966, kl. 20.00 |
| Sted | Grand Auditorium i Villa Louvigny Luxembourg i Luxembourg |
| Programleder | Jacqueline Joubert |
| Vertskringkaster | Compagnie Luxembourgeoise de Télédiffusion (CLT) |
| Deltakerland | 18 |
| Stemmesystem | |
| Vinner | «Merci, chérie» av Udo Jürgens Østerrike |
Eurovision Song Contest 1966 var den ellevte utgaven av Eurovision Song Contest. Deltakerlandene var de samme som året før.
I 1965 hadde det svenske bidraget blitt fremført på engelsk, noe som gjorde at det dette året ble innført en språkregel som sa at bidraget måtte fremføres på et av landets språk.
Innhold
Vertsbyen
For andre gang var Luxembourgs hovedstad Luxembourg vertsby for Eurovision-finalen. Luxembourg var, og er, en velstående by midt i Vest-Europa, og var hovedsete for Det europeiske kull- og stålfellesskap, Europakommisjonen og EF-domstolen.
Arenaen
Som i 1962 var Grand Auditorium i Villa Louvigny arena for Eurovision dette året. Villa Louvigny stod ferdig i 1920, og ble leid ut til kringkasteren CLT. CLT kjøpte bygningen i 1936, men flyttet virksomheten til et annet bygg på 90-tallet. I dag blir bygget brukt av Luxembourgs helsedirektorat.
Norge
«Intet er nytt under solen» var Norges bidrag i 1966, fremført av senere kulturminister og Eurovision-programleder Åse Kleveland. Norge fikk en tredjeplass; den beste plasseringen til da og frem til Bobbysocks vant i 1985.
Norge ga alle sine poeng til Danmark, Finland og Sverige, og ingen til vinneren.
Finalen
18 land deltok i finalen i 1966, og samtlige land var med og stemte. Portugal fikk hele seks poeng; seks ganger så mye som de to første årene til sammen. Udo Jürgens vant på tredje forsøk for Østerrike, og det ble landets første seier.
Jugoslavia valgte å synge på slovensk, og et nytt språk ble introdusert for Eurovision-publikummet.
| Startnr. | Land | Artist | Låt | Språk | Plass | Poeng |
| 9 | Østerrike |
Udo Jürgens | «Merci, chérie» | Tysk, fransk | 1 | 31 |
| 10 |  Sverige |
Lill Lindfors & Svante Thuresson | «Nygammal vals» | Svensk | 2 | 16 |
| 6 |  Norge |
Åse Kleveland | «Intet er nytt under solen» | Norsk | 3 | 15 |
| 3 |  Belgia |
Tonia | «Un peu de poivre, un peu de sel» | Fransk | 4 | 14 |
| 17 |  Irland |
Dickie Rock | «Come Back to Stay» | Engelsk | 4 | 14 |
| 12 |  Sveits |
Madeleine Pascal | «Ne vois-tu pas?» | Fransk | 6 | 12 |
| 5 |  Jugoslavia |
Berta Ambrož | «Brez besed» | Slovensk | 7 | 9 |
| 11 |  Spania |
Raphael | «Yo soy aquél» | Spansk | 7 | 9 |
| 18 |  Storbritannia |
Kenneth McKellar | «A Man Without Love» | Engelsk | 9 | 8 |
| 1 |  Vest-Tyskland |
Margot Eskens | «Die Zeiger der Uhr» | Tysk | 10 | 7 |
| 4 | Luxembourg |
Michèle Torr | «Ce soir je t’attendais» | Fransk | 10 | 7 |
| 7 |  Finland |
Ann Christine | «Playboy» | Finsk | 10 | 7 |
| 8 |  Portugal |
Madalena Iglésias | «Ele e ela» | Portugisisk | 13 | 6 |
| 2 |  Danmark |
Ulla Pia | «Stop – mens legen er go» | Dansk | 14 | 4 |
| 16 |  Nederland |
Milly Scott | «Fernando en Filippo» | Nederlandsk | 15 | 2 |
| 15 |  Frankrike |
Dominique Walter | «Chez nous» | Fransk | 16 | 1 |
| 13 |  Monaco |
Téréza | «Bien plus fort» | Fransk | 17 | 0 |
| 14 |  Italia |
Domenico Modugno | «Dio, come ti amo» | Italiensk | 17 | 0 |
Nederlandske Milly Scott ble den første artisten i Eurovision som brukte en portabel mikrofon. To fremtidige Eurovision-programledere deltok dette året. Lill Lindfors skulle lede finalen i 1985, og Åse Kleveland året etter.
Italias to regelbrudd
Domenico Modugno valgte å bryte to regler da han stod på scenen i Luxembourg. I stedet for å bruke orkesteret valgte han tre av sine egne musikere. Låten var også mer enn tre minutter lang.
Modugno truet med å trekke seg rett før finalen, men på grunn av den korte tiden valgte EBU å la ham få fremføre bidraget slik han ønsket. Angelo Giacomazzi står offisielt oppført som bidragets dirigent, men i virkeligheten spilte han piano.
Avstemningen
Hvert land hadde ti jurymedlemmer som fritt kunne fordele tre poeng mellom ett, to eller tre land. Poengene fra de ti medlemmene ble så langt sammen, og topp 3 hos hver jury fikk tildelt 5, 3 og 1 poeng i finalen.
Hvis alle de ti jurymedlemmene bare hadde gitt sine stemmer til to land, ville juryen delt ut 6 og 3 poeng til disse to landene. Hadde ett land fått alle stemmene fra medlemmene, ville juryen del ut 9 poeng til dette landet. Dette skjedde ikke, og alle juryene brukte 5, 3 og 1 poeng.
Da poengene skulle deles ut sa programleder Josiane Chen «God natt, London» til den britiske poengutdeleren Michael Aspel. Aspel svarte med «God morgen, Luxembourg», hvorpå Chen innså tabben og sa «God kveld, London».
Låtskriverne
| Låt | Komponist | Tekstforfatter | Resultat |
| «A Man Without Love» |
Cyril Ornadel | Peter Callander | 9 F |
| «Bien plus fort» |
Gérard Bourgeois | Jean-Max Rivière | 17 F |
| «Brez besed» |
Mojmir Sepe | Elza Budau | 7 F |
| «Ce soir je t’attendais» |
Bernard Kesslair | Jacques Chaumelle | 10 F |
| «Chez nous» |
Claude Carrère | Jacques Plante | 16 F |
| «Come Back to Stay» |
Rowland Soper | Rowland Soper | 4 F |
| «Die Zeiger der Uhr» |
Walter Dobschinski | Hans Bradtke | 10 F |
| «Dio, come ti amo» |
Domenico Modugno | Domenico Modugno | 17 F |
| «Ele e ela» |
Carlos Canelhas | Carlos Canelhas | 13 F |
| «Fernando en Filippo» |
Kees de Bruyn | Gerrit den Braber | 15 F |
| «Intet er nytt under solen» |
Arne Bendiksen | Arne Bendiksen | 3 F |
| «Merci, chérie» |
Udo Jürgens | Udo Jürgens, Thomas Hörbiger | 1 F |
| «Ne vois-tu pas?» |
Pierre Brenner | Roland Schweizer | 6 F |
| «Nygammal vals» |
Bengt Arne Wallin | Björn Lindroth | 2 F |
| «Playboy» |
Ossi Runne | Ossi Runne | 10 F |
| «Stop – mens legen er go’» |
Erik Kåre | Erik Kåre | 14 F |
| «Un peu de poivre, un peu de sel» |
Paul Quintens | Phil van Cauwenbergh | 4 F |
| «Yo soy aquél» |
Manuel Alejandro | Manuel Alejandro | 7 F |
Tilbakevendende artister og låtskrivere
Østerrikske Udo Jürgens ble den tredje artisten som deltok tre år på rad. De to andre var Lys Assia og Corry Brokken. Alle tre hadde nå vunnet konkurransen én gang hver. At en artist deltok tre år på rad har skjedd igjen én gang senere, da Valentina Monetta representerte San Marino fra 2012 til 2014. Hun er også den eneste av de fire som ikke har en seier.
Som året før deltok ingen tidligere vinnere dette året. I perioden 1957 til 1964 hadde det vært med minst én tidligere vinner.
| Artist/låtskriver | Land | Resultat | Tidligere år | Tidligere land | Tidligere resultat |
| Arne Bendiksen | Norge (komponist, tekstforfatter) |
3 F | 1964 | Norge (artist) |
8 F |
| Domenico Modugno | Italia (artist, komponist, tekstforfatter) |
17 F (sist) | 1962 | Italia (komponist) |
9 F |
| 1959 | Italia (artist, komponist) |
6 F | |||
| 1958 | Italia (artist, komponist, tekstforfatter) |
3 F | |||
| Jacques Plante | Frankrike (tekstforfatter) |
16 F | 1964 | Luxembourg (tekstforfatter) |
4 F |
| Udo Jürgens | Østerrike (artist, komponist, tekstforfatter) |
1 F | 1965 | Østerrike (artist, komponist, tekstforfatter) |
4 F |
| 1964 | Østerrike (artist, komponist, tekstforfatter) |
6 F |
← Napoli 1965 • Luxembourg 1966 • Wien 1967 →
