Fakta | |
Dato | Torsdag 24. mai 1956, kl. 20.00 |
Sted | Teatro Kursaal i Lugano i Sveits |
Programleder | Lohengrin Filipello |
Vertskringkaster | Radiotelevisione svizzera di lingua italiana (RTSI) |
Deltakerland | 7 (2 bidrag hver) |
Debuterte | Belgia Frankrike Italia Luxembourg Nederland Sveits Vest-Tyskland |
Stemmesystem | En jury på to personer fra hvert land ga én stemme hver til sin favoritt |
Vinner | «Refrain» av Lys Assia for Sveits |
Eurovision Song Contest 1956 (offisielt: Grand Prix Eurovision de la Chanson Européenne) var den første utgaven av Eurovision Song Contest. Eurovision var inspirert av den italienske Sanremo-festivalen, som nå blir brukt som Italias nasjonale uttaking.
Programmet var lagt opp som en radiosending fordi svært få hadde TV på 1950-tallet. Finalen ble spilt inn med kamera, men det er bare vinnerfremføringen som er bevart på film. Sendingen varte i 1 time og 40 minutter. Det var kun soloartister som deltok, fordi konkurransereglene kun tillot én artist på scenen.
Innhold
Bidrag
Sju land deltok i finalen med to bidrag hver. Sveits vant den første utgaven med sitt andre bidrag. Tidenes første bidrag var Nederlands «De vogels van Holland». Danmark, Storbritannia og Østerrike skulle også ha deltatt, men meldte seg på for seint.
Finalen
Finalen ble ledet av Lohengrin Filipello. Han er den eneste mannlige programlederen som har ledet Eurovision alene. Frem til 2017 var dette også det eneste året uten en kvinnelig programleder.
Startnr. | Land | Artist | Låt | Språk | Plass | Poeng |
9 | Sveits | Lys Assia | «Refrain» | Fransk | 1 | – |
1 | Nederland | Jetty Paerl | «De vogels van Holland» | Nederlandsk | 2 | |
2 | Sveits | Lys Assia | «Das alte Karussell» | Tysk | 2 | |
3 | Belgia | Fud Leclerc | «Messieurs les noyés de la Seine» | Fransk | 2 | |
4 | Vest-Tyskland | Walter Andreas Schwarz | «Im Wartesaal zum großen Glück» | Tysk | 2 | |
5 | Frankrike | Mathé Altéry | «Le temps perdu» | Fransk | 2 | |
6 | Luxembourg | Michèle Arnaud | «Ne crois pas» | Fransk | 2 | |
7 | Italia | Franca Raimondi | «Aprite le finestre» | Italiensk | 2 | |
8 | Nederland | Corry Brokken | «Voorgoed voorbij» | Nederlandsk | 2 | |
10 | Belgia | Mony Marc | «Le plus beau jour de ma vie» | Fransk | 2 | |
11 | Vest-Tyskland | Freddy Quinn | «So geht das jede Nacht» | Tysk | 2 | |
12 | Frankrike | Dany Dauberson | «Il est là» | Fransk | 2 | |
13 | Luxembourg | Michèle Arnaud | «Les amants de minuit» | Fransk | 2 | |
14 | Italia | Tonina Torrielli | «Amami se vuoi» | Italiensk | 2 |
I et intervju med Eurovision.tv i 2011 kunne Lys Assia fortelle at hun hadde donert bort alle royalty fra vinnerlåten til veldedighet.
Åpnings- og pausenummer
Det var Les Joyeux Rossignols & Les Trois Ménestrels som stod for underholdningen i pausen. Fordi opptaket av finalen ikke er bevart finnes det heller ingen video av pausenummeret.
Avstemningen
Resultatet fra avstemningen har aldri blitt offentliggjort. Lys Assia og «Refrain» ble bare utropt som vinner. I ettertid har EBU gitt andreplassen til alle de andre bidragene, noe som også betyr at 13 bidrag endte på sisteplass denne kvelden. Selv om Sveits vant det året de debuterte, var ikke «Refrain» det første sveitsiske bidraget som ble fremført i Eurovision. Lys Assia deltok med to bidrag, og hadde fremført «Das alte Karussell» tidligere på kvelden.
Ikke nok med at resultatet aldri ble avslørt; Luxembourg fikk ikke vært med og stemt. I stedet fikk de den sveitsiske juryen til å stemme for seg. Og man kunne stemme på sitt eget land. Alt dette er bekreftet av EBU. Det har blitt gjort flere forsøk på å rekonstruere avstemningen gjennom å intervjue jurymedlemmene, men uten at det har gitt resultater.
← Basel 2025 • Lugano 1956 • Frankfurt am Main 1957 →