escNorges utsendte overvar i ettermiddag generalprøven på årets Melodi Grand Prix-finale. Vi kan love TV-seerne i de tusen hjem et variert, fargerikt og fartsfylt show med mange flotte innslag og mye fin nostalgi.
Etter en video-intro hentet fra militærmiljøet, der det spioneres på svenskenes ESC-suksess, transporteres vi inn på scenen i Oslo Spektrum til et shownummer med programlederne Silya Nymoen og Kåre Magnus Bergh. Her får vi noen høydepunkter fra ESC-historien og introduseres for kveldens artister. Scenen er den «vanlige» runde som NRK har brukt de siste årene, men den er oppgradert med en halvmåneformet LED-skjerm i bakkant.
The Hungry Hearts feat. Lisa Dillan er første nummer på scenen med låten Laika. Her blir det disco-kuler og en egen, paljettbesatt el-bil som ruller inn. Damene er kledd i rosa og sølv, og får selskap av sortkledde dansere. Klærne er definitivt romfartsinspirert, men minner også litt om den type trekk man henger over symaskinen hjemme… Selve showet er stilisert, med monotone bevegelser som passer til låten og til illustrasjonene på bakveggen. De synger stødig og godt.
Låt nummer to er Into the Fire med Stage Dolls. Her får vi et klassisk rockeoppsett på scenen, med trommesett, gitarer og en masse forsterkere. Gutta har på seg jeans og skjorter og står mye i ro, mens et par overivrige kordamer tar seg av bevegelsene. Her blir det mye pyro-effekter underveis for å matche låttittelen. Få kan matche rutinen til trønderbandet, og de leverer godt vokalt.
Fra rock går vi videre til klassisk ballade, Traces med Stine Hole Ulla. Stine fremfører låten fra et stort kronblad (!) og er kledd i en lang, lys gullfarget kjole med glitter på toppen. Hun står i ro og lar kameramennene ta seg av all bevegelse. Stines klokkeklare stemme runger i salen, og hun treffer de høye tonene uten problemer.
Neste låt er Asker-jenta Makeda med retro-låten Stand Up. Hun har med seg seks mannlige dansere, to kordamer og en saksofonist på scenen og har valgt sorte hotpants, høye støvletter og en sølvglitrende, gjennomsiktig topp som sitt antrekk. På scenen tar ensemblet i bruk en lysende trapp til sin livlige koreografi. Dette er et groovy nummer som forsterkes av Makedas flotte, varme stemme.
Pegasus byr på rockeballaden Anyway kledd i skinnjakker med nagler og sorte jeans. De sper på rockeoppsettet med tre fiolinister og et flygel. Mot slutten får vi kveldens eneste gullregn fra taket. Gutta synger tydelig og godt.
En av forhåndsfavorittene, Freddy Kalas, tar med seg palmer, Tiki-bar, oljefat og hula-danserinner med blomsterkranser om halsen på scenen i sin Feel da Rush. Det er et fargerikt innslag, og selv er Freddy kledd i hvitt og sølv med caps på hodet og leverer som han skal stemmemessig.
Sortkledde Laila Samuels er alene på scenen i sin Afterglow, men har med seg en danser i bar overkropp på et podium ute blant publikum. Hun byr på et av kveldens flotteste visuelle show, der laserlys skaper en nordlysliknende effekt i tørris-røyken rundt henne, og har også en av kveldens fineste stemmer.
Elouiz får selskap av en rekke mannequin-dukker når hun fremfører sin låt History. Dukkene erstattes underveis av dansere, som imidlertid ikke er så synkrone som de kanskje burde være… Elouiz selv er kledd i sort buksedrakt og synger relativt stødig, selv om hun bommer på et par av de lave tonene (og en av de høye).
Når Suite 16 går på scenen er de kledd i sort, burgunder og gull. Underveis i låten Anna Lee ser vi ansiktene deres på led-skjermen, og de sprer mye glede og sjarm der de danser rundt på scenen. Refrenget, der alle synger sammen, høres stødig og godt ut, men når de synger enkeltvis i versene er det dessverre ikke like overbevisende.
Sist ut av finalistene er Agnete, som er kledd i en hvit, todelt kjole. Hun starter på toppen av et rundt telt med en danser inni, og beveger seg så ned på scenegulvet og synger sin Icebreaker foran danseren i teltet med klar, fin stemme.
Etter en ‘snabbrepris’ av alle ti låtene får vi så det første av kveldens to pauseinnslag. Begge står i MGP-nostalgiens tegn, og det blir gjensyn med mange tidligere klassikere fra norsk Grand Prix-historie. I denne bolken får vi se Jan Fredrik Karlsens favorittlåt fremført av originalartisten, og vi får fjorårets vinnerlåt A Monster Like Me med Mørland og Debra Scarlett.
De fire gullfinalistene ropes så opp og får fremføre om igjen etter tur. Før hver av dem går på scenen får en fan mulighet til å holde en appell for publikum i amerikansk valgkampstil. Dette var kanskje en god idé på tegnebrettet, men det blir unektelig noe kleint når det settes ut i livet…
Våre tre utsendte tipper følgende fire innslag som Gullfinalister:
Mandy: Stage Dolls, Freddy Kalas, Laila Samuels og Agnete.
Tommy: Stage Dolls, Makeda, Freddy Kalas og Agnete
Thomas: Makeda, Freddy Kalas, Laila Samuels og Agnete.
I det andre pausenummeret fortsetter MGP-nostalgien, både med originalartister og opptredener av blant andre programleder Silya og gjesteartister med MGP-bakgrunn. Her røpes ingen navn – den som følger med, får se…
Til slutt er det poengopplesing fra de fem landsdelene, fremført av ‘vanlige’ familier hjemme i stuene sine, og en sammenlagtvinner kan kåres.
Hvem denne vinneren blir, og hvem som altså får æren av å representere Norge i Stockholm i mai måned, får vi vite nærmere kl. 23.00 i kveld.