Noen få ble stjerner, andre hørte vi aldri noe mer til. Men samtlige vinnere av Eurovision har en historie. Vi tar en dykk inn i både det kjente og ukjente, der vi forsøker å finne ut hva som hendte med navn og artister etter en Eurovision-seier. Denne uken tar vi en selvfølgelighet til en gruppe som først møtte sitt eget Waterloo i 1982 …
Og selv ikke det var planlagt!
ABBA var opprinnelig Benny Andersson og Björn Ulvaeus’ prosjekt som en duo, der Frida og Agnetha medvirket som korister. På starten av 70-tallet førte dette nesten tilfeldig til et større samarbeid, som i 1973 kulminerte med en LP som kvartett og nederlaget i dette årets melodifestival med Ring Ring.
Nesten like frem til finalen i Brighton i 1974, var et bandnavn helt i det blå – og man ble i stedet servert det noe tungpustne Björn, Benny, Agnetha & Frida på single- og LP-covere. Og de to første albumene viste klart at her var vokalene jevnt fordelt, der omtrent halvparten av låtene bar Björns stemme – og halvparten ble båret av jentene felles.
Etter å ha innledet karrieren i en trygg gitarbasert 70-tallspop, eksperimenterte kvartetten spesielt i 1974 med en rekke musikksjangre. Waterloo fremstod opprinnelig blant annet i en enda mer glam-preget versjon enn hva man senere hørte på single og album:
Og så var jo låten selvfølgelig på svensk, da man i Melodifestivalen måtte ha en svensk versjon – til tross for at reglene i disse ordene tillot engelsk i selve ESC-finalen:
Historien etter er velkjent. Fra 1975 til 1980 ble ABBA et av verdens mestselgende navn, og det absolutt største utenfor de britiskrådende landene. I 1981 og 1982 falmet salgstallene noe, og sin siste opptreden som gruppe hadde Abba på britisk TV i desember 1982. Intensjonen var å ta en kort pause fra samarbeidet, men kvartetten kom aldri siden sammen igjen.
Først mot slutten av tiåret, begynte igjen Abba som gruppe å vekke interesse for det store publikum: Først og fremst fordi CD-mediet startet å selge. The Visitors hadde riktignok allerede i 1982 vært digitalt innspilt og utgikk i CD-form. Men da salget tok av for mediet på slutten av tiåret, startet også en stigende etterspørsel av eldre utgivelser av gruppa.
Resultatet ble omsider en offisiell «Best of» i 1992: Gold, som ble en millionselger på de fleste kontinenter. Hos britene sørget synthduoen Erasure for ny interesse for en ny generasjon gjennom en hel EP med Abba-covere, og gjennom 90-tallet – ble det foretatt flere oppdateringer og lydforbedringer av hele albumkatalogen til kvartetten.
Da musikalen (og seinere filmen) Mamma Mia kom i 1999, var på en måte det «glemte» 80-tallet helt borte – og gruppa og ikke minst Andersson/Ulvaeus, hadde endelig nå fått den anerkjennelsen de virkelig fortjente.
Andersson og Ulvaeus fortsette med sine prosjekter på scenen, samtidig som spesielt førstnevnte også tok seg til andre plateprosjekter. Jentene fikk de første årene etter ABBA-bruddet fine solo-suksesser, men begge forlot popbransjen mot slutten av tiåret.
Frida ga ut sitt siste album -på svensk Djupa andetag i 1996 med solide salgstall hjemme i Sverige, mens Agnetha gjorde comebacks både i 2004 og 2013. Sistnevnte viste at publikum slett ikke hadde glemt henne, da A gjorde det skarpt i flere land.
I juni i år opptrådde kvartetten sammen for første gang siden 1982. Anledningen var Björn og Bennys 50-årsjubileum som låskriverpar.
ABBA var med å viste TV-verdenen at Eurovision kunne være et stort lanseringsmedium for også navn utenfor det britiske markedet. De oppnådde kanskje ikke den overveldende suksessen med det samme. Men grunnlaget ble lagt, og året etter var det ingen som spurte: «Hvor ble de av!»
Det er det vel knapt noen som har spurt om siden, heller!
