Så var et av årets høydepunkter over for i år også, nemlig Sanremo festivalen. Kall meg gal, men jeg elsker hvert eneste minutt av disse seks timer lange sendingene.

Siden 2011 har jeg sett hver eneste utgave av festivalen, og i år var intet unntak. Den løse regien, det manglende manuset og den herlige musikken er noen av tingene som gjør at jeg hvert år gleder meg til å følge med på festivalen.

Italiensk musikk er for meg verdens beste musikk. Italienske produsenter er veldig flinke til å bruke orginale instrumenter, artistene er i en egen klasse og ikke minst syns jeg italiensk er et flott språk. For meg scorer artister som er stolte av sitt land og synger på sitt eget språk veldig høyt.

Før jeg begir meg ut på å fortelle om årets utgave, så må vi ta en rask leksjon om historien og ikke minst opplegget som de bruker hvert år.

Radio Televisione Italiana, også kalt RAI, er Italias nasjonale kringkaster og landets største tv stasjon. Hvert år arrangerer de Festival di Sanremo i fem dager i midten av februar. Den første festivalen ble stelt i stand i 1951. Sanremo er inspirasjonen bak Eurovision Song Contest, som ble til noen år senere i 1956. Siden 1977 har hver utgave av konkurransen funnet sted i Teatro Ariston.

Årets scene inne i Teatro Ariston (Foto: Eurovision.tv)

Sanremo er i tillegg til å ha gitt navn til festivalen, også kjent for sine blomster, noe som gjenspeiles i sendingene.

Festival di Sanremo har vært med på å lansere karrieren til noen av Italias aller største artister som Laura Pausini, Gigliola Cinquetti, Giorgia og Eros Ramazotti.

Det finnes to ulike kategorier som man kan konkurrere i. Nuove Proposte er nybegynnerkategorien, og kan sammenlignes med urørt finalen som vi har er hjemme. De siste årene har denne klassen bestått av åtte artister. RAI har i november hvert år en sending hvor seerne hjemme kan stemme frem deltagerne til denne klassen.

Campioni er hovedkategorien og selve trekkplasteret. Her konkurrerer landets mest kjente artister hvert år. Vinneren av denne klassen vinner også retten til å representere Italia i Eurovision. I år benytter vinneren seg av denne retten, mens vinneren ifjor måtte si den fra seg, da var det andreplassen som reiste til Stockholm. Dette opplegget sørger for at Italia stiller med sine beste artister.

Campioni kategorien består av 20 til 22 artister, men det er aldri flere enn 16 i selve finalen.

Når det gjelder seertall ligger Sanremo et sted mellom 12 og 14 millioner for hver sending. RAI oppnår som regel alltid en seerandel på over 50% når disse sendingene pågår.

Festivalen starter alltid på tirsdager og finalen er på lørdagen. På tirsdag får vi høre 11 av de 22 bidragene i Campino kategorien. Seerne, jury og en demografisk jury stemmer frem sin topp 11. Ingen må reise hjem, men de tre med færrest stemmer må kjempe om sin plass videre på torsdagen.

Onsdag følger samme opplegg som tirsdag, men her får vi også høre alle låtene i Nuove Proposte kategorien. Samme regler gjelder også onsdag, bunn tre må møte bunn tre fra tirsdag for å kjempe om sin plass videre.

Torsdag er det coverkveld. 18 artister covrer kjente italienske låter, mens de seks andre kjemper om sin plass videre. Fire av disse seks går videre til fredagens semifinale, mens for to er konkurransen over.

Fredag er semifinale. Her presenteres alle tyve bidragene. De 16 med flest stemmer går videre, mens de fire med minst stemmer er eliminata som det heter.

Fredag er også finale for Nuove Proposte. Årets vinner heter Lele og låten heter Ora Mai. Absolutt en veldig god låt, som jeg tror kunne gjort Italia fornøyd hvis de hadde sendt den til Eurovision. Det er også en uskreven regel om at vinneren av nybegynnerkategorien er å se som deltager i Campioni kategorien året etter.

Lørdag er finaledag. Låtene presenteres og jury, demografisk jury og seere stemmer. Topp tre annonseres og det stemmes på nytt mellom disse tre.

I tilegg til artistkategoriene er sendingene spekket med det siste av italiensk mote. Landets mest kjente komikere får også briljere med sin humor, og det er alltid internasjonale gjester. I år har Robbie Williams, Ricky Martin og Clean Bandit gjestet festivalen. Kjente italienske artister som Giorgia og Tiziano Ferro har også gjestet sendingene.

Giorgia leverte også en av de beste låtene jeg har hørt når hun var gjest på tirsdag. Nemlig Vanita, denne hadde virkelig vært noe for Eurovision.

Nå som historieleksjonen er unnagjort, kan vi fokusere på årets festival, som for meg var en av de beste jeg har sett.

I nesten alle låtene fant jeg noe jeg likte, og jeg endte tilslutt opp med å ha rundt 12 favoritter fra årets felt. Det er utrolig vanskelig å bare måtte velge en, men Michele Bravi og hans Il Diario Degli Errori gikk rett inn i balladehjertet mitt. Nydelig og drømmende låt.

Jeg rangerer ikke de resterende låtene, da jeg finner det veldig vanskelig. Jeg legger de istedenfor inn under her.

Elodie – Tutta Colpa Mia (Alt er min feil)

Alessio Bernabei – Nel Mezzo Di Un Applauso (Midt i applausen)

 Fiorella Mannoia – Che Sia Benedetta (Måtte det bli velsignet)

 Fabrizio Moro – Portami Via (Ta meg vekk)

Lodovica Comello – Il Cielo Non Mi Basta (Himmelen er ikke nok)

Bianca Atzei – Ora Esiste Solo Tu (Nå er det bare deg for meg)

Francesco Gabbani – Occidentalis Karma (Vestens karma)

Paola Turci – Fatti Bella Per Te (Vakker for deg)

Dessverre er det slik at jeg ikke får klipt inn direkte fra opptredenene fra Sanremo festivalen, men via link under kan du se alle fremføringene live.

I årets festival var det Fiorella Mannoia som pekte seg ut som den store favoritten til å vinne. Låten hennes Che Sia Benedetta, handler om livet hun har levd, alle feilene hun har gjort og alle feilene hun kommer til å gjøre. Dette er absolutt en nydelig låt med vakker poetisk tekst. Fiorella plasserte seg tilslutt på en andreplass.

Vinneren ble som vi alle vet Francesco Gabbani med sin Occidentalis Karma. Han var ikke en favoritt til å starte med, men i løpet av uken vokste favorittstemplet som tilslutt førte til seier. Han har akseptert å reise til Kiev i mai. Det blir da en noe forkortet versjon han tar med seg. Hvordan denne gjør det er jeg usikker på, men jeg tror nok Italia nok engang kan være med på å kjempe i toppen.

Det var alt fra meg og min lille oppsummering/hyllest/historie om Festival Di Sanremo. Nå er det bare å telle dagene til neste festival starter igjen. I mellomtiden er det nok å se frem til. I morgen er det israelsk finale, på onsdag kommer årets MGP låter i sin helhet, også er det finaler i Ungarn, Malta og i Polen neste lørdag.

Avslutter med noen av favorittene mine fra tidligere Sanremo utgaver.