| Eurovision Song Contest 1975 | |
| Dato | Lørdag 22. mars 1975, kl. 20.00 |
| Arena | St. Eriks Mässan Alvsjö (nå Stockholmsmässan) Stockholm i Sverige |
| Programleder | Karin Falck |
| Vertskringkaster |  |
| Deltakerland | 19 |
| Debuterte |  Tyrkia |
| Returnerte |  Frankrike (deltok senest i 1973) Malta (deltok senest i 1972) |
| Deltok ikke |  Danmark (deltok senest i 1966) Hellas (deltok senest i 1974) Østerrike (deltok senest i 1972) |
| Stemmesystem | |
| Vinner | «Ding-a-dong» av Teach-In Nederland |
Eurovision Song Contest 1975 var den 20. utgaven av Eurovision Song Contest. ABBA vant med «Waterloo» for Sverige året før, og finalen ble for første gang avholdt i Sverige. Tyrkia debuterte og Frankrike og Malta returnerte, noe som ga ny rekord i antall deltakerland.
Sendingen ble overført til 36 land i Europa, Asia, Oceania og Sør-Amerika, og hadde et potensielt seer- og lyttertall på 600 millioner. Blant stedene utenfor Europa var Japan og den USA-amerikanske delstaten Hawaii. Dette var den lengste Eurovision-finalen til da, med en sending som varte i 2 timer og 12 minutter.
Norge
Ellen Nikolaysen, med stort orkester, og Stein Ingebrigtsen, med lite orkester, vant den norske finalen med «Det skulle ha vært sommer nå». NRK valgte Nikolaysen som Norges representant, og låten fikk engelsk tekst og tittelen «Touch My Love (with Summer)». Bidraget endte nest sist i finalen.
Adresse Stockholm
NRK sendte forhåndsprogrammet Adresse Stockholm torsdag 10., fredag 11. og søndag 13. april. I første program ble bidragene til Nederland, Italia, Frankrike, Vest-Tyskland, Luxembourg og Norge presentert. I andre program ble man kjent med Sveits, Jugoslavia, Storbritannia, Malta og Belgia. I siste program ble bidragene fra Monaco, Finland, Portugal, Spania, Sverige og Italia presentert.
Finalen
Nederland vant for fjerde gang. Storbritannia fikk sin niende andreplass dette året, og det til tross for at Bruce Welch fra The Shadows glemte teksten. Tyrkia ble det fjerde landet, etter Monaco, Portugal og Malta, som debuterte med sisteplass, men det første som deltok med en låt på tyrkisk.
| Startnr. | Land | Artist | Låt | Språk | Plass | Poeng |
| 1 | Nederland |
Teach-In | «Ding-a-dong» | Engelsk | 1 | 152 |
| 9 |  Storbritannia |
The Shadows | «Let Me Be The One» | Engelsk | 2 | 138 |
| 19 |  Italia |
Wess & Dori Ghezzi | «Era» | Italiensk | 3 | 115 |
| 3 | Frankrike |
Nicole Rieu | «Et bonjour à toi l’artiste» | Fransk | 4 | 91 |
| 5 |  Luxembourg |
Géraldine | «Toi» | Fransk | 5 | 84 |
| 7 |  Sveits |
Simone Drexel | «Mikado» | Tysk | 6 | 77 |
| 15 |  Finland |
Pihasoittajat | «Old Man Fiddle» | Engelsk | 7 | 74 |
| 18 | Sverige |
Lasse Berghagen | «Jennie, Jennie» | Engelsk | 8 | 72 |
| 2 |  Irland |
The Swarbriggs | «That’s What Friends Are For» | Engelsk | 9 | 68 |
| 17 |  Spania |
Sergio & Estíbaliz | «Tú volverás» | Spansk | 10 | 53 |
| 12 |  Israel |
Shlomo Artzi | «At va’ani» | Hebraisk | 11 | 40 |
| 10 | Malta |
Renato | «Singing This Song» | Engelsk | 12 | 32 |
| 8 |  Jugoslavia |
Pepel in kri | «Dan ljubezni» | Slovensk | 13 | 22 |
| 14 |  Monaco |
Sophie | «Une chanson c’est une lettre» | Fransk | 13 | 22 |
| 11 |  Belgia |
Ann Christy | «Gelukkig zijn» | Nederlandsk, engelsk | 15 | 17 |
| 16 |  Portugal |
Duarte Mendes | «Madrugada» | Portugisisk | 16 | 16 |
| 4 |  Vest-Tyskland |
Joy Fleming | «Ein Lied kann eine Brücke sein» | Tysk, engelsk | 17 | 15 |
| 6 |  Norge |
Ellen Nikolaysen | «Touch My Life (with Summer)» | Engelsk | 18 | 11 |
| 13 | Tyrkia |
Semiha Yankı | «Seninle bir dakika» | Tyrkisk | 19 | 3 |
Avstemningen
Dette året ble det innført et nytt poengsystem. Nå ble det delt ut 12, 10 og 8-1 poeng, der den beste fikk høyest poeng. Hvert land hadde elleve jurymedlemmer mellom 16 og 60 år, og medlemmene ga bidragene først poeng fra 5 til 1. Disse poengene ble så lagt sammen, og det landet med flest poeng fra hver enkelt jury fikk 12 poeng, det med nest flest poeng fikk 10 og så videre fra 8 til 1.
Poengutdelerne delte ut poengene via telefon. Poengene ble delt ut etter startrekkefølgen, og ikke etter 1-8, 10 og 12, for at det skulle bli enklere å oppdatere poengtavlen. Fjorårets vinner, ABBA, var ikke til stede for å dele ut troféet, og EBUs generalsekretær Henrik Hahr fikk denne oppgaven.
Hendelser
Ingen billettinntekter
Sveriges Radio fikk ingen billettinntekter, fordi EBU ikke tillot billettsalg. Til tross for flere tusen plasser i salen, var det bare rundt 850 akkrediterte pressefolk og delegasjonsmedlemmer tilstede.
EBU bestemte at fra og med 1976 skulle alle deltakerlandene være med på å betale for arrangementet. Frem til nå hadde vertskringkasteren måtte ta alle utgifter alene.
Salg av falske billetter
I Stockholm ble det solgt falske billetter til finalen, flere av dem til byens gymnaser. Med billettene fulgte et offisielt følgeskriv fra Sveriges Radio, og så ut til å være undertegnet av kringkasteren. Rikspolisstyrelsen (nå Polismyndigheten) ønsket dermed å sette inn ekstra sikkerhetstiltak. Straffen for å forfalske billettene var opp til to års fengsel.
Kritikken i Sverige
I Stockholm ble det arrangert en alternativ festival i forbindelse med Eurovision, med støtte fra ca. 40 organisasjoner innen politikk, kultur og musikk. Alternativ festival, som festivalen ble kalt, hadde fire mål:
å stoppe Sveriges fortsatte deltakelse i Melodi Grand Prix (Eurovision Song Contest red.anm.) – å bekjempe kommersialiseringen av kulturen og i stedet støtte den kultur som ikke styres av profitthensyn – å få i stand en debatt om Sveriges Radios rolle som produsent og distributør av kulturprogram, også underholdningsprogram – samt å stimulere diskusjonene om disse spørsmålene også i andre land.
Arbeiderbladet s. 23, 21. mars 1975
Fra de fleste kommunene i Stockholm fylke fikk Alternativ festival et bidrag på 10 000 svenske kroner fra hver. Stockholm kommune hadde også gitt 20 000 svenske kroner til festivalen. Summene ville i dag vært henholdsvis 55 000 fra hver av kommunene som bidro, og 111 000 svenske kroner fra Stockholm kommune i tillegg. Samtidig som Stockholm kommune støttet mot-festivalen til Eurovision, ble det også gitt penger til en avslutningsfest for deltakerne i Eurovision.
Roger Wallis, produsent i Sveriges Radio, pådriver for Alternativ festival og tidligere Eurovision-deltaker, sa til Arbeiderbladet at «det er en dobbeltmoral (at Stockholm kommune støtter både Eurovision og Alternativ festival red.anm.) som har visse likheter med den sparekampanjen Sveriges Radio har iverksatt», og at «i kampanjen dør mange kulturelt verdifulle program mens tilsvarende økonomiske ressurser satses på Grand Prix (Eurovision Song Contest red.anm.)».
Alternativ festival ble sendt på svenske TV 2 dagen før Eurovision-finalen, som ble sendt på TV 1. Også NRK sendte festivalen, men i en redigert versjon på 50 minutter mandagen etter finalen. Sveriges Radio trakk seg fra Eurovision året etter, mye på grunn av kritikken, men var tilbake igjen allerede i 1977.
Konflikten mellom Hellas og Tyrkia
Hellas trakk seg fordi Tyrkia debuterte. Bakgrunnen til dette var den tyrkiske invasjonen av Kypros i 1974.
Mulig terrormål
27. februar 1975 ble den vesttyske politikeren Peter Lorenz kidnappet av den venstreekstremistiske terrororganisasjonen 2. juni-bevegelsen. Kort tid etter ble det meldt om at de som hadde utført kidnappingen hadde reist til Skandinavia. Omtrent samtidig ble fire japanere utvist fra Sverige etter mistanke om tilknytning til den japanske terroristorganisasjonen Den røde hær.
Eurovision-finalen ble ansett som et mulig mål for terroristene, men finalen ble avholdt som normalt. En måned etter finalen gikk den venstreekstremistiske terrororganiasjonen Røde armé-fraksjon til angrep på den vesttyske ambassaden i Stockholm.
Fokuset på sikkerhet rundt artistene, arenaen og i Stockholm var stor. Sikkerhetsoppbudet rundt den israelske delegasjonen var ekstra strengt. For å komme inn i salen måtte man passere en metalldetektor, og vesker og utstyr ble kontrollert. TV1, som var ansvarlig for TV-sendingen, var likevel opptatt av at finalen skulle virke som et helt vanlig TV-opptak. I Arbeiderbladet kunne man lese at den egentlige grunnen til det store sikkerhetsoppbudet var å kunne avkrefte eventuelle tips om for eksempel en bombe i arenaen, slik at ikke sendingen skulle bli forsinket.
Grunnen til den store vaktstyrken er ikke mistenksomheten overfor noen av de medvirkende partene. Men om en person lørdag kveld gir et anonymt tips om at det er plassert en bombe i TV-studioer – da skal politiet være i stand til å hevde at det ikke er tilfelle, slik at sendingen ikke forsinkes p. g. a. en falsk alarm.
Arbeiderbladet s. 16, 22. mars 1975
Sveriges Radio fikk skryt fra den israelske delegasjonen for måten delegasjonen hadde blitt behandlet på. De to tidligere årene hadde ikke delegasjonen opplevd å bli møtt med en like «vennlig tone», og de følte nå at de kunne «gå som vanlige artister».
Fikk ikke sende finalen
Teaterförbundet i Sverige reagerte på at Chile skulle få lov til å sende finalen. I 1973 hadde Augusto Pinochet gjennomført et militærkupp i landet, og Teaterförbundet ville vise sin sympati med kollegaene i Chile. Forbundet ville nektet Sveriges representant, Lasse Berghagen, i å fremføre det svenske bidraget i finalen om sendingen ble vist i Chile.
Fordi Chile ikke er medlem i TV-nettverket Eurovision, eller Eurovisjonen på norsk, måtte det innhentes en godkjenning fra fagforbundet, i dette tilfellet Teaterförbundet. Berghagen var medlem i Teaterförbundet, og for å kunne vise hans opptreden i Chile, måtte det innhentes tillatelse fra forbundet. Derfor hadde Teaterförbundet mulighet til å sette en stopper for overføringen av finalen til Chile.
Låtskriverne
| Låt | Komponist | Tekstforfatter | Resultat |
| «At va’ani» |
Shlomo Artzi | Ehud Manor | 11 F |
| «Dan ljubezni» |
Tadej Hrušovar | Dušan Velkaverh | 13 F |
| «Ding-a-dong» |
Dick Bakker | Will Luikinga, Eddy Ouwens | 1 F |
| «Ein Lied kann eine Brücke sein» |
Rainer Pietsch | Michael Holm | 17 F |
| «Era» |
Shel Shapiro | Andrea Lo Vecchio | 3 F |
| «Et bonjour à toi l’artiste» |
Pierre Delanoë, Jeff Barnel | Pierre Delanoë, Jeff Barnel | 4 F |
| «Gelukkig zijn» |
Mary Boduin | Mary Boduin | 15 F |
| «Jennie, Jennie» |
Lasse Berghagen | Lasse Berghagen | 8 F |
| «Let Me Be The One» |
Paul Curtis | Paul Curtis | 2 F |
| «Madrugada» |
José Luís Tinoco | José Luís Tinoco | 16 F |
| «Mikado» |
Simone Drexel | Simone Drexel | 6 F |
| «Old Man Fiddle» |
Kim Kuusi | Arthur Ridgway Spencer, Hannu Karlsson | 7 F |
| «Seninle bir dakika» |
Kemal Ebcioğlu | Hikmet Münir Ebcioğlu | 19 F |
| «Singing This Song» |
Sammy Galea | Mary Iris Mifsud | 12 F |
| «That’s What Friends Are For» |
Tommy Swarbrigg, Jimmy Swarbrigg | Tommy Swarbrigg, Jimmy Swarbrigg | 9 F |
| «Toi» |
Bill Martin, Phil Coulter | Pierre Cour, Bill Martin, Phil Coulter | 5 F |
| «Touch My Life (with Summer)» |
Svein Hundsnes | Svein Hundsnes | 18 F |
| «Tú volverás» |
Juan Carlos Calderón | Juan Carlos Calderón | 10 F |
| «Une chanson c’est une lettre» |
André Popp | Boris Bergman | 13 F |
Tilbakevendende artister og låtskrivere
Fem tidligere vinnere gjorde et nytt forsøk dette året, men ingen gikk til topps på nytt.
| Artist/låtskriver | Land | Resultat | Tidligere år | Tidligere land | Tidligere resultat |
| André Popp | Monaco (komponist) |
13 F | 1967 | Luxembourg (komponist) |
4 F |
| 1964 | Frankrike (komponist) |
4 F | |||
| 1960 | Frankrike (komponist) |
1 F | |||
| Bill Martin | Luxembourg (komponist, tekstforfatter) |
5 F | 1968 | Storbritannia (komponist, tekstforfatter) |
2 F |
| 1967 | Storbritannia (komponist, tekstforfatter) |
1 F | |||
| Boris Bergman | Monaco (tekstforfatter) |
13 F | 1973 | Monaco (tekstforfatter) |
9 F |
| Dušan Velkaverh | Jugoslavia (tekstforfatter) |
13 F | 1970 | Jugoslavia (tekstforfatter) |
11 F (nest sist) |
| Ehud Manor | Israel (tekstforfatter) |
11 F | 1973 | Israel (tekstforfatter) |
4 F |
| Ellen Nikolaysen | Norge (artist) |
18 F (nest sist) | 1973 | Norge (artist) |
7 F |
| Géraldine | Luxembourg (artist) |
5 F | 1967 | Sveits (artist) |
17 F (sist) |
| Juan Carlos Calderón | Spania (komponist, tekstforfatter) |
10 F | 1973 | Spania (komponist, tekstforfatter) |
2 F |
| Phil Coulter | Luxembourg (komponist, tekstforfatter) |
5 F | 1968 | Storbritannia (komponist, tekstforfatter) |
2 F |
| 1967 | Storbritannia (komponist, tekstforfatter) |
1 F | |||
| Pierre Cour | Luxembourg (tekstforfatter) |
5 F | 1971 | Luxembourg (tekstforfatter) |
13 F |
| 1967 | Luxembourg (tekstforfatter) |
4 F | |||
| 1964 | Frankrike (tekstforfatter) |
4 F | |||
| 1960 | Frankrike (tekstforfatter) |
1 F | |||
| 1959 | Frankrike (tekstforfatter) |
3 F | |||
| Pierre Delanoë | Frankrike (komponist, tekstforfatter) |
4 F | 1973 | Sveits (tekstforfatter) |
12 F |
| 1967 | Frankrike (tekstforfatter) |
3 F | |||
| 1963 | Luxembourg (tekstforfatter) |
8 F | |||
| 1961 | Monaco (tekstforfatter) |
10 F | |||
| 1958 | Frankrike (tekstforfatter) |
1 F |
← Brighton 1974 • Stockholm 1975 • Haag 1976 →
