Det er utrolig mange artister som har deltatt i ESC gjennom tidene. Enkelte av disse hører vi aldri noe mere til etter konkurransen, og det kan ofte være like greit. Andre har et eller annet man ikke greier å gi slipp på så lett; i alle fall er det slik for meg.

Det kan være ulike grunner til at en artist fanger min interesse, alt fra en kul opptreden til en sang som passer midt i musikksmaken min, men svært ofte spiller stemmen en avgjørende rolle. Enkelte stemmer treffer meg midt i hjertet, og her skal jeg ta for meg noen av de artistene som for meg har fått «et liv etter ESC». Flere av disse har etter hvert sneket seg inn blant mine absolutte favorittartister, og det er dem jeg vil presentere her.

Mor Ve Ötesi representerte Tyrkia i Beograd i 2008 med sangen «Deli». Den kom på 7.plass både i semifinalen og i selveste finalen, hvor den oppnådde 137 poeng.

I tillegg til å være en knallgod rockelåt , og et av de beste bidragene i 2008, synes jeg også at preview-videoen til «Deli» var den aller beste av videoene dette året. Den litt creepy stemningen og den aldeles herlig ondskapsfulle latteren i begynnelsen er helt fantastisk, i tillegg til at videoen er utrolig vakkert laget og filmet.

Mor ve Ötesi er et band som i all hovedsak lager samfunnsengasjerte, til dels -kritiske tekster (ikke det at jeg forstår hva de synger, men har tyrkiske venner som har fortalt meg hva enkelte av sangene handler om), noe jeg synes er et ekstra pluss. Om ikke annet så som en avveksling fra disse hjerte/smerte-tekstene vi ofte hører. I og med at de synger på tyrkisk så hadde man jo ikke ant det om de så kun sang om knuste hjerter, men nå gjør de engang altså ikke det, og det liker jeg.

De platedebuterte i 1996 med albumet «Şehir», og har siden det jevnt og trutt gitt ut seks album til. Det var imidlertid først med utgivelsen av det femte albumet, «Dünya Yalan Söylüyor», i 2004 at de slo gjennom for fullt.

Den sangen jeg liker best akkurat nå er «Cambaz». Den er hentet fra det fjerde albumet deres; «Dünya Yalan Söylüyor», som også kom i 2004.

Jeg har foreløpig kun greid å få kloa i et av albumene deres, det fantastiske «Büyük Düşler» fra 2006. De beste sangene herfra synes jeg er «Küçük Sevgilim», som faktisk er en av de få kjærlighetssanger de har laget, og «Ayip Olmaz Mi?» KNALLFINE begge to!! Nå tror jeg det muligens kan være to til på vei i min retning; jeg har både en venn og en kollega som er tyrkiske og begge har vært i Tyrkia i sommerferien…