Et schizofrent førsteinntrykk

Jeg har lyst til å skrive:

”Beklager Didrik”. Dette holder ikke – ikke i år. Spikeren på kista ble det håpløse starnummeret (nr 3 i finalen) – og ”My Heart Is Yours” har kanskje en av finalens beste låter foran seg.

oslospec

Illustrasjonsfoto. Logo © EBU/NRK

Men i en finale, som kanskje mangler den store, store favoritten – kommer også denne baktanken snikende. Er kanskje Didrik denne ene låta, bare at jeg ikke ser den?

Egentlig tror jeg ikke det, men det ligger en liten tvil allikevel. Og jeg lover å heie frem Didrik i mai, selv om jeg kanskje er blant de som ikke er blant de mest begeistrede tilhengerne av årets norske MGP-låt (eller ESC-låt må vel betegnelsen bli nå).

Jeg synes kanskje Irland har en mer autentisk stor ballade i år. 1993-vinneren Niamh Kavagnah vender tilbake med en erkeirsk ballade. Den mangler det store øyeblikket, som vi har i vår låt, men er vakker, melodiøs og gjennomført. Du hører at den er irsk.

Vår låtskriver og Stavanger-jente Hanne Sørvaag har også skrevet en annen ballede i år. For Georgia, av alle steder. ”Shine” når derimot ikke helt opp til de nevnt over

Det finnes derimot en stor ballade i år, en virkelig stor. Men den kommer jeg tilbake til siden!

– – –

Finaleheatet i år veldig sprikende. Av kommentarer på diverse forum og store nettsider, kan det virke som mange slettes ikke er overbegeistret over nivået i årets heat.

Jeg er ikke enig – men kan samtidig forstå svorne fans og tilhengerne. Den gamle, gode treminutters Grand Prix-låta er nesten helt borte. Dvs, bidragene er stadig på tre minutter – men slagerrefrenger som ”Fångad av en stormvind” og ”Diggi-loo osv” eksisterer ikke lengre i konkurransen. Og takk for det!

I stedet har vi fått noen låter som selv jeg ikke forstår noen ting av. Vi har fått låter som vi nikker litt sånn mer eller motvillig til: ”Den var da ikke så ille, hva?”

Men vi har også fått låter som vokser – og som kanskje kan overleve de tre kveldene i mai, på lister og radioer rundt om i Europa.

Og for å korrigere meg selv noe: Ja, vi har en slager. Et ekte, utdatert tra-la-la-refreng, eller i dette tilfellet: Sha-la-la-refreng. Hvilket tiår Nederland befinner seg i for øyblikket – er jeg ikke sikker på. Men denne dans-oppe-i-lia låta fester seg i øregangene, samme om du vil det eller ikke. Skrekk og gru!

– – –

De beste og verste?

På bunnen, etter min lille gjennomhøring, ligger Serbia, Litauen… og Russland. Sistnevnte med et sibirsk klagerop av medlidenhet, helt LOST og ”forgotten”. Jeg er klar over at det faktisk finnes de som setter pris på sibirske klagerop – men ikke denne karen.

Litauen gjør bare vondt – og Serbia trengte jeg kald Tuborg til å fordøye – selv om det verken var lørdag eller kveld(…)!

Øverst setter jeg en smygende ballade, som vokser – både under sangen og trolig i dagene og ukene som kommer også.

Jeg ser at Israel er nevnt flere steder som den favoritten som egentlig ikke er der. Jeg er enig, for dette er litt annerledes enn hva vi er vant med av ballader i denne sammenhengen. Og når artisten i tillegg både ser bra – og kan synge – samtidig, kan dette kanskje gå strake veien tilbake til Jerusalem.

Latvia har kanskje det mest suggerende og beste refrenget. Artisten virker derimot ikke helt stø på scenen, men ”What For” kan bli en ordentlig joker med en god fremførelse.

Belgia sender en sjarmerende gitargutt, som synger om nettopp det: Gitaren sin. Igjen en låt veldig utypisk for MGP/ESC – men jeg tror konkurransens Tom Sawyer kan komme høyt med denne behagelige og ikke så lite nynnbare gitarsaken.

Årets vals kommer fra Spania. De skal starte like foran Didrik i finalen – og kan være skummel nettopp derfor. En av finalens beste.

Jeg setter også et stort utropstegn med ”Drip Drop” – låta til Aserbajdsjan. En liten lurelåt, som er heatets mest moderne ballade.

I tillegg vil jeg nevne både Danmark og Sverige, som begge har begge gode refrenger, men i litt mer typisk A4/P4-stil. Det kan slå begge veier. Begge stiller i den andre semifinalen torsdag, men jeg tror det skal gå veien for begge – selv om denne semien ved første gjennomhøring, virker langt sterkere enn den første.

– – –

En ting vet jeg: Jeg kommer ikke til å satse pengene mine på ett bidrag i år. Jeg vet også en annen ting sikkert: Jeg kommer til å forandre mening både etter å ha sett både forhåndsvideoer og ikke minst finaleopptredene.

Men dette er mitt inntrykk her og nå. Vær enig eller ikke!

Del:
Relaterte artikler
MGP 2023
2023: Alle låtene
Intervjuer
2023: Bekreftede land
Vi teller ned til Eurovision 2023
Dager
Timer
Minutter
Utforsk historien