Jeg fikk meg litt å spise i pausen, og i lunsjkøen kom jeg i snakk med den maltesiske delegasjonen, som lurte på om jeg var fra Norge (de så 17. mai-sløyfen på jakkeslaget mitt). De sa at de var lei seg for at de ikke fikk sett mer av 17. mai-feiringen, men hadde lagt merke til alle menneskene med de flotte antrekkene (bunader) da de var på vei til arenaen i dag. Jeg fikk fortalt litt om feiringen vår før de forsvant, og rakk også å si Thea at jeg synes hun har en utrolig flott stemme. Veldig søt og sjarmerende var hun, så da vi får se om det vanker en stemme fra meg på Malta om de skulle ta seg til finale…

FYR Makedonia øver som land nr. 15 i første semifinale. Vokalist Gjoko har med seg tre unge, kvinnelige dansere, en rapper og en el-gitarspiller. De har en avlang, sølvfarget boks på scenen som brukes av danserne på starten, og som Gjoko setter seg og slapper av på (!) mens rapperen gjør sin «greie». Lyssettingen går i grønt og lyseblått, men skifter til rødt under rap’en – veldig virkningsfullt, faktisk. Vokalen er prikkfri, men alle de ulike ingrediensene i nummeret gjør at det fremstår som anelsen schizofrent – og den relativt lite målrettede kameraføringen står dessverre i stil. Skal jeg være litt slem, må jeg også si at det faktum at Gjoko, som jo er over sin første ungdom, omgis av unge, spretne (og i semifinalen helt sikkert lettkledde) jenter som åler seg innpå ham, gjør at han fremstår enda mer som en litt slesk strippeklubbeier som «tar for seg» av varene… En uinspirert gjennomkjøring fra makedonerne, og jeg har mine tvil om denne vil ta seg videre. Her kan dere se en av prøvene: http://www.youtube.com/user/eurovision#p/u/0/uctak6Q2KfY.

En av årets mest strømlinjeformede videoer tilhører Hviterussland, så det var med stor spenning jeg inntok salen for å se om de fem medlemmene i gruppen 3+2 faktisk kunne synge like bra som i studioversjonen. Og det kunne de. Vokalharmoniene er rene og klare, og sangen lyder vakkert (og så sukkersøtt at selv Karius og Baktus ville fått nok i lengden…). Som en av få delegasjoner i dag stilte hviterusserne i sine scenekostymer, som består av mørke dresser for de to guttene og lange prinsessekjoler i gull, sølv og bronse på de tre jentene. Lyssettingen for nummeret går i varme gul-og rødfarger som matcher kjolene, røyken fra tørr-isen driver i tykke lag, og bak pianoet får gruppen selskap av den berømte svenske pianisten Robert Wells i semifinalen (men enn så lenge er det kun en statist som bekler tangentene). Det er ikke rom for mye koreografi i en såpass rolig låt, men hviterusserne har gjort maksimalt ut av sommerfugl-motivet – på godt og vondt. I tillegg til at det drysses små sommerfugl-formede papirbiter over sangerne på scenen, ser vi i begynnelsen av andre refreng to små plastikk-«butterflies» flagre opp og ut i salen. Det hele ser ganske kunstig ut, og bedre blir det ikke idet refrenget begynner for tredje og siste gang, da – hold dere fast – store sommerfuglvinger folder seg ut på ryggen av jentenes kjoler (inspirert av Mr. Lordis flaggermusvinger i 2006?). Om dette ødelegger det stilfulle inntrykket av låten eller om det nettopp er dette som gjør at nummeret huskes når det skal stemmes, gjenstår å se… En solid og god gjennomkjøring var det uansett, og jeg tror Hviterussland går til finalen med dette. Se en av prøvene her: http://www.youtube.com/user/eurovision#p/u/0/ewrzAcBavTU.

Noen ord om den hviterussiske pressekonferansen må jeg også få med – i tråd med landets tradisjoner for å satse stort på ESC, delte de nemlig ut egne gavesett til journalistene, bestående av informasjonshefter om artistene, CD’er med gruppens låtmateriell, et bildealbum, en button og en liten parfymeflaske (!) kalt «Butterflies». Etter lukten å dømme er det en dameduft, så den får jeg nok overlate til Wivian. En spesiell opplevelse var det uansett å se et samlet presse- og fankorps kaste seg over gaveposene som gribber over et kadaver – men nå sitter jeg her med en pose i hånden, så jeg er kanskje ikke bedre selv…

Til slutt i dag skulle Island gjøre sin prøve. Hera Björk inntar scenen som en riktig diva, også hun kledd i det som antakeligvis blir scenekostymet – en lang, vid, rød kjole. De to kvinnelige danserne/backingsangerne er kledd i korte, røde kjoler, mens tre korister (to mannlige og en kvinnelig) utfyller ensemblet. Koreografien er sparsom, men effektiv og likner veldig på den de brukte i den islandske finalen, og røyk fra tørr-is og vindmaskin er nærmest obligatorisk i en ekte eurodisco-schlager. Lyssettingen er meget imponerende, med spotlights og blinkende fargemønstre på bakveggen, og vi får hele tre fargebytter: Første refreng i rødt og hvitt, andre refreng i blått og hvitt, og til slutt tredje refreng i gult og hvitt. Alt dette fanges godt inn på TV-skjermene. Hera synger sikkert og godt, men virker innimellom litt «off» på enkelte toner. Både vokalt og kameramessig bedret det seg imidlertid for hver gjennomkjøring, og siste gang satt alt som det skulle. En god prøve fra Island, og klarer Hera å gjenta dette i semifinalen, bør de ta seg videre (med mindre Europas stemmegivere straffer islendingene for alle askeskyene de har sendt oss, da…). En av gjennomkjøringene kan sees her: http://www.youtube.com/user/eurovision#p/u/0/UAUsxJuQvsQ.

Jeg fikk med meg deler av Islands pressekonferanse til slutt, og må bare si at Hera Björk fremstår som en utrolig gøyal og spontan dame. Med masse humor og glimt i øyet taklet hun spørsmål om alt fra «ukledelige» sceneantrekk til det allerede omtalte vulkanutbruddet i Eyafjallajökull. Hun introduserte alle de fem koristene sine gjennom å synge om dem (en av dem, Kristjan, deltok selv i ESC med gruppen Two Tricky tilbake i 2001, da de delte sisteplassen med Halldor Lægreid), og fordi Hera har så lang erfaring med å være backingsanger selv, gjennomførte hun og medhjelperne en improvisert quiz for pressekorpset, der de sang kor-stemmene til kjente islandske ESC-bidrag og journalistene skulle synge melodistemmen. Hun røpet videre at hun gladelig gjennomførte stunt-hoppet i svømmebassenget på forhåndsvideoen, før hun på oppfordring sang deler av sin fantastiske låt «Someday», som kom på 2. plass i den danske finalen i fjor (men burde ha vunnet!). Skulle man stemt ut fra sjarme, ville Island og Hera ligget svært godt an etter denne seansen…

Uansett, da er nok en lang dag på Fornebu over, og igjen må jeg rose arrangementet – alt fra effektiviteten og punktligheten på prøvene og pressekonferansene til de gode lydforholdene på scenen. Heller ikke i dag har noen av deltakerne hatt virkelige problemer, selv om både Polen, Hellas og FYR Makedonia trenger å fikse litt på kameraarbeidet. Best i dag vil jeg si var Albania, og Juliana sa seg også svært fornøyd med prøvene på pressekonferansen sin. Ellers får Belgias prøver skryt av mange, og flere nevner nå Tom Dice som en virkelig «dark horse» til å vinne hele sulamitten. Den som lever, får se…

Nå bærer det hjem til deilig middag og en god flaske vin, og så venter et par hektiske dager med eksamensforberedelser – jeg har nemlig et parti 10. klasse-elever som skal opp i norsk skriftlig på torsdag og fredag. Forhåpentligvis rekker jeg innover på onsdag ettermiddag for å få med prøvene da. I morgen er det Wivians tur til å dekke det som skjer i Telenor Arena på egen hånd. Da øver de åtte første bidragene i semifinale 2 – Litauen, Armenia, Israel, Danmark, Sveits, Sverige, Aserbajdsjan og Ukraina. Flere av forhåndsfavorittene skal altså i ilden i morgen, så det blir spennende å følge med på. På gjensyn og takk for i dag!