Da er vi klare for første generalprøve på andre semifinale. Som med veldig mange anledninger her nede er det stadige små forsinkelser, noe som faktisk irriterer litt…Vi trodde alle at når vi skulle til Tyskland så ville alt være slavisk presist, men neida. Mange jeg snakker med sier at de savner Oslo, for hvis det sto at det begynte klokka 15, så begynte det klokka 15. Her begynner det nå klokken 15.08. Ikke store forsinkelsen, men dog.

Jeg har hatt stor problemer med å legge inn bilder i dag, men jeg klegger ut denne uten nå, og så kommer bildene etter hvert. Jeg må ile for å rekke den andre semien nå!! Kos dere stort i kveld!!

Da jeg snakket med Olav Viksmo Slettan tidligere i dag sa han blant annet at han også har fått tilbakemeldinger på dette, og sier at det egentlig er først nå han forstår hvor fantastisk den jobben som ble gjort i Oslo i fjor faktisk var. Men tilbake til generalprøven. Bildene i denne artikkelen er forresten, som sist, hentet fra andre prøver og møter, ikke fra selve generalprøven. 

Enter Eurovisjonshymnen, og så programlederne. Anke er i kveld iført en ganske kjedelig rød kjole, mens Judith har en knallgul kreasjon. Stefan er fortsatt den dumme blondinen, og han er VELDIG dum… De snakker litt om den første semifinalen, ramser opp de 5 store, kommer med noen teite blødmer og forklarer stemmereglene.

Så kommer det en ganske lang pause der det er tydelig at de ikke vet hvilken vei de skal stå, hvilket kamera de skal bruke og alt er bare litt flaut og rart. Og så, klokken 15.16 setter de i gang på nytt, helt fra hymnen og introen og hele smørja… Stakkars Bosnia står klare for å gå på scenen, og har gjort det i 10 minutter… Dino har til og med tatt «paringsropet» sitt a capella et par ganger, og vi i salen «lekte ekko»… Men endelig er vi i gang.

Kveldens første postkort representerer altså Bosnia og Herzegovina, og er en liten snutt fra et skipsverft.
Scenen er badet i rødt lys, og Dino er mye roligere enn i den nasjonale finalen. Utrolig stilig backdrop som ser ut som en dyprød fløyelsgardin. Etter en stund skifter den til en sånn gammeldags heste-karusell. Dino tar litt av utover i sangen. Helt til slutt stiller alle seks opp sammen og veiver i takt. Ganske effektfullt. Stemmene er som vanlig helt flotte, ingenting å utsette på dette. 

Neste land ut, Østerrike, presenteres ved fjellklatring, da postkortet derfra viser «fødestedet» til friklatringen.
Nadine har på seg en kort, langermet svart kjole med paljetter på. Vokalen er litt ustø i starten, men det ordner seg fort. I begynnelsen ser hun veldig nervøs ut, men hun blir raskt «husvarm». Dette er utrolig vakkert å se på, bakgrunnen veksler i kombinasjoner av svart, hvit og blå, med noen slags bobler som stiger. Hvis hun får orden på nervene fra starten av så kan dette gå riktig så bra. 

Så har vi Nederland, som får postkort fra en fraktehavn, med kontainere og frakteskip.
Jeg tror dessverre disse gjør seg bedre på scenen enn på skjerm, for på så lang avstand ser man ikke hvor utrolig sjarmløse de er…En i svart dress, en i hvit og han som nesten er kjekk er i skjorte og vest. Vokalt er dette så som så denne gangen, men det har de nok orden på til i morgen. Forskjelligfargete og blinkende lys er bakgrunnen. Det hele gir et litt stusslig inntrykk, synes jeg. 

Dykkere som først vandrer rundt på land og senere hopper i vannet introduserer Belgia. De er kledd i en underlig sammensetning av klær; litt sånn at ingen matcher noen av de andre, et nokså rotete inntrykk. Og det gir dessverre sangen også. Innimellom er det skikkelig både kult og fint å høre på. Men innimellom er det også bare bråkete og irriterende. Et par av stemmene wirker MYE høyere og skarpere enn resten, og det er forstyrrende.

Elvesurfing (kult!) introduserer Slovakia og Twiins.
Hun ene har fryktelit irriterende skarp stemme, og de er ikke akkurat noteperfect, noen av dem. De har identiske kjoler, korte og stroppeløse med slep, bare at en er gyllen med gull på og den andre er hvit med sølv på. Fryktelig kjedelig å se på på scenen, men ut fra kameraføringen kan jeg tenke meg at det kan bli effektfullt på skjermen. Den siste lange tonen er faktisk helt ren denne gangen.

Plutselig kom det en lang pause igjen, er ikke sikker på om det er meningen, men det er det nok ikke. Det skal være en reklamepause, sikkert, og det er meningen at Judith skal sitte sammen med alle de 10 artistene som kvalifiserte seg fra første semi, og snakke litt med noen av dem. Men det tar lang tid før hun kommer i gang…

Ukraina får sitt postkort fra den engelske hagen i München. Der løper folk rundt og samler inn lapper med bokstaver på.
Mika kommer på scenen sammen med sandkunstneren sin, og etter nare to setninger stopper musikken og det viser seg at sand-damen er utsatt for noen form for teknisk problem. Vi får en ganske lang pause, mens de prøver å få orden på ting. Jeg synes dette sand-prosjektet virker være i overkant ambisiøst, men vi får se. Det er usannsynlig effektfullt når det faktisk wirker, men så mye kan gå galt… This is a risky business… Herregud, for et talent!! Å som jeg håper dette går bra for den; for det er vakkert.

Modovas postkort gikk jeg glipp av, for da drev vi fortsatt og snakket om Ukrainas fantastiske bruk av bakveggen. Men jeg tror jeg så en fyr som vasket vinduer høyt oppe i et tårn, med en restaurant inni…sikkert et tv-tårn, muligens det her i Düsseldorf?
Zdob si Zdub leverer som alltid helt prikkfritt, så her er det definitivt individuell smak som avgjør om man synes dette er bra eller ikke, for det er umulig å finne noe å plukke på når det gjelder utførelsen. På bakveggen har de dukker som danser og snurrer rundt i takt med musikken, og disse underlige hattene blir bare underligere og underligere…

Sverige er neste land ut, og deres psotkort viser bilder fra karnevalet i Köln.
Eric Saade har på seg det vante antrekket og det har danserne/koristene også. De viser et show som er akkurat det vi har blitt vant til fra Melodifestivalen. Det sprenges ikke noe glass i dag, men det gjør det nok i kveld. Erik blir veldig anpusten innimellom, og da blir stemmen hans borte. Håper det bare betyr at han sparer seg, for ellers er det ikke bra. I perioder hører vi de andre vesentlig bedre enn ham. Dette er uten tvil et pent nummer, men det er fortsatt en del smårusk, spesielt vokalt, som sagt. Og så er det jo spennende å se om de får til glassprengingen…

For Kypros er det et søtt ungt par på tivoli som står for indtroduksjonen.
Her får vi kveldens første bruk av satellitten, for det er der damen står. Gutta er i svarte, litt «spaceaktige» kostymer. Dette er et utrolig kult nummer, rent visuelt. Særlig når de «ligger bortover» og synger. Bakgrunnen er «lyskuler på stilk», og vokalen er rent ut vellystig. Dette er faktisk vakkert. Hvis de leverer som dette i semifinalen tror jeg at Kypros faktisk kan overraske og ta seg til finale for andre året på red.  

Bulgaria (!!) er neste land ut, og her får vi klipp fra studentmiljø, både fra universitetet og det sosiale livet til studentene. 
Dette er for meg den selvsagte vinneren av denne semien, og Poli er som alltid aldeles vokalt perfekt Stilig bakvegg også med vann som plasker og renner nedover en glassrute. Hun har skiftet klær fra prøvene; istedet for det hvite «kappen» hun rev av og slengte fra seg har hun nå en en svart dressjakke. Dette synes jeg ikke er like effektfullt, får håpe hun går tilbake til originalen. Knehøye støvletter i helsvart på en fot og med knallrød snøring på den andre kompletterer antrekket. Men det er jo sangen og fremføringen som bør avgjøre her, og ut fra det er konklusjonen min; Dette MÅ bare gå veien!!

Et besøk i Leipzig Zoo er introen til Makedonia.
(Og så måtte selvfølgelig «Rusinka» komme nå, når jeg endelig har fått den ut av hjenen…etter flere dagers tortur). Jeg liker fortsatt måten de bruker veggen på, for å gjenskape den litt stressede følelsen fra videoen. Jeg skjønner meg fortsatt ikke på disse danserne hans, men det kan jo hende det ikke er noe å forstå…? Han synger litt skarpt i dag, synes jeg. Ikke direkte surt, men ikke like behagelig som det pleier å være. 

Basket fra Berlin introduserer Israel.
Dana har visst stilt seg opp på feil sted på scenen, for plutselig løper hun over til den andre siden. og det har hun ikke gjort før. Og hun har faktisk på seg den litt underlige grønne flettesaken fra forrige prøve, uten at det nødvendigvis betyr at hun har tenkt å ha på seg den i semien… Hun synger som alltid veldig varierende, men det er flere rene toner denne gangen enn det var sist, hvilket ikke nødvendigvis sier så veldig mye om kvaliteten…for pent å høre på kan jeg dessverre ikke si at det er. Det er stilig at hun bruker satelitten. Bakgrunnen er litt sånn disco-aktig, med blinkende lys og kuler og sånn.

Neste land ut er Slovenia, og her ser vi sykler, vindmøller og en fyr som basehopper fra den ene vindmøllen.
Maja synger vakkert, og dette er en sang som nok vil fortsette å vokse på meg. Den har noe drivende og suggererende i rytmen sin; den er som pulsen min… Bakgrunnen er praktfull, med disse blomstene som skifter farge i takt med stemningen i sangen. Hun har, som de fleste slovenske artister i esc på seg en noe underlig kreasjon, det ser nærmest ut som en slags rustning, med kjeder og kjettinger og sånn. Men hun overbeviser.

Sightseeing i berlin og moderne kunst derfra er postkortet til Romania.
David er fortsatt iført de litt underlige stripete buksene, og ser fortsatt utrolig dansk ut… I likhet med et par av de andre artistene så langt høres også han litt mer «kantete» ut i stemmen sin enn vanlig. Vi får satse på at det bare er nerver. Jeg liker «poseringenene» til trompetdamene, det kan bli noen skikkelig kule stillbilder av sånt. Bakveggen er litt umotivert, synes jeg, men den er fargerik og det matcher vel låten.

Så går vi over til Stefan Raab, som står for seg selv og ikke aner hva han skal si…venter på monitoren sin. Han ser så ukomfortabel ut… Her får vi et lite knippe av fans som synger esc-sanger, med et par innslag av ekte artist og ekte progrmledere. Et greit nok lite pauseinnslag, men imponert er vi ikke. 

Børsen er neste stoppested, og det er Estland som presenteres gjennom den. 
Også Getter er litt skarpere enn vanlig, lurer på om det er noe med innstillingene for noen av artistene som er rart under denne prøven…? For dette er slett ikke bra…? Eller det kan være så enkelt at det begynner å gå opp for dem at dette faktisk er alvor. Det fargerike storbybackdroppet er stilig, og passer veldig godt inn i sammenhengen. Hennes mic er definitivt MYE skarpere og sterkere enn koristene, og det er ikke pent. Og så har de visst fått med seg det, og da skrudde de henne nesten av…? alt i alt ingen spesielt vellykket prøve for Estland. 

Ishokcey fra Køln fører oss videre til Hviterussland.
Disse lyspålene /micstativene er veldig distraherende sett fra salen; håper det er bedre på skjerm. Liker den etniskmønstrede bakveggen, men dette er årets seizure-utløser med skikkelig flashing lights. Hun synger ikke pent i dag, men det har hun gjort før, så vi får satse på at det er et svakt øyeblikk. Hvitt og sølv med svarte detaljer er temaet for kostymene. Dette er en veldig dansbar låt, utover det har jeg dessverre ikke mye positivt å si om dette. 

Vi presenteres for et luftfartstema på postkortet til Latvia.
Og jeg må bare si at jeg føler at jeg har sett dette showet i ESC før…og var det ikke Latvia den gangen også tro…? Jeg greier ikke å se dette nummeret uten å tenke på «The Wør is not Over»; starter med  to unge menn på hver sin krakk og gitar og hele greia. Dette er for meg et av de dårligste låtene i ESC2011. Jeg synes ikke sangen henger sammen, artistene er anonyme, hele greia er så tannløst, kjedelig og rotete. Og han ene ligner sånn på Vadim Demidov ar jeg blir helt distrahert, og han andre ligner på den normale lillebroren til Per Sundnes. Og hvordan de greier å synge om «lucious thighs» og fortsatt keep a straight face er mer enn jeg kan begripe. Slutten var fin, men det er litt for lite, altså.

For Danmarks postkort tar vi turen ut til en øy idet baltiske hav og drar på en liten seiltur.
Kul bakgrunn med disse lysstrålene som danner ulike mønstre. Og her synger fans/presse med for første gang i dag. Og dette er altså årets tredje bidrag med en «framtidsdrøm» i teksten sin. Så det er visst det store året for å redde verden…Og han løper som en villmann ut til satellitten og tilbake igjen uten at du hørernoen forskjell på stemmen hans; det er som han har stått i ro hele tiden. Størst reaksjon fra salen så langt, uten tvil.

Musikk og teater er temaet for det irske postkortet.
Og dette gruer jeg til. Og dette er nok dessverre akkurat så effektivt som jeg er redd for. De synger bedre enn jeg håpet de skulle, og selv om jeg synes det ser aldeles idiotisk ut at de bare hopper og spretter rundt akkurat som de selv finner for godt, så kan jeg fint tro at mange kan komme til å stemme på dette. Sukk…

Vel; der var vi i mål med alle de nitten bidragene i denne semifinalen, og hvis jeg skal våge meg på en gjetning, så tror jeg at Sverige, Irland, Bosnia, Østerrike og Bulgaria er sikre. De fem siste plassene tipper jeg at Danmark, Ukraina, Kypros, Slovenia, Estland og Romania kommer til å sloss om, Og så er det nok til slutt Kypros som faller ut.