Etter 3 timer og 30 minutter var årets finaleutgave av Eurovision Song Contest 2013 over. Punktum, slutt, finale. Det hjalp ikke hvor mye vi forsøkte å klamre oss til årets ubestridde vinner og one woman show-vertinne Petra Mede, TV bildene fra Malmö Arena var på vei til å svinne hen bak ca en million navn som rullet over skjermen og vi var med et brak tilbake i hverdagen.

I et halvt år har den innbitte Eurovision fansen lyttet til bidrag, sett nasjonale finaler, diskutert musikk, toneratshøyinger og musikksmak så fillene fyker og hatt synspunkter på alt fra artistenes valg av undertøy til hvilken hårspray de bruker. Perioden har vært en oppvarming, kall det gjerne vorspiel, til denne helt spesielle kvelden i mai og kl 00.30 i morges var det hele over. Her i huset var vi så utslitt etter maratonsendingen at vi ikke en gang orket nachspiel.

Den største påkjenningen for de som satt rundt mitt stuebord var nok at Danmarks «Only Teardrops» vant. Gjeipen hang langt nede ved tredje knapphull og vi skjønte ingen ting? Vant Danamark? Og vi som hadde satset vilt og hemningsløst på Norge. Noen hadde stukket hull på ballongen.

Det hele begynte jo så bra, med det vakre koret som åpnet ballet med en lekker hymne og Petra Mede som i en sjokk-rosa Gaultier kreasjon ønsket oss velkommen til Malmö. Vi var fulle av forventninger til Margaret og Norge og hadde seieren allerede i boks. Vi hadde aldri i tankene at dette skulle bli en lang dags ferd mot natt.

Men så startet elendigheten allerede med Frankrike, som var først ut. Bakgårdskatta skrek seg hes gjennom 3 minutter med en melodi uten mål og mening. Vi var rørende enige alle åtte om at dette var noe av det verste vi hadde hørt noen sinne, men var samtidig lykkelige for at vi slapp å se den pornografiske videoen. Det sies at Amandine Bourgeois siste album floppet totalt og det har vi stor forståelse for.

Så feiet det ene intetsigende bidraget etter det andre over skjermen, jeg nevner i fleng Litauen. Moldova, Finlands, Spania, Belgia, Estland og Hviterussland inntil Malta kom og befridde oss fra tristessen. Da ble det brått allsang i stua og alle syntes at Gianluca var sååååååå søt.

Så var det Dina fra Russlands tur som stødig og til stor applaus loset oss gjennom kanskje kveldens beste ballade. Fallhøyden var derfor stor for Cascadas Nathalie. Hun likte seg tydligvis ikke på toppen av den stupbratte glasstrappen hun var plassert på. Hun var nok mer opptatt av hvordan hun skulle komme helskinnet ned trappa i skyhøye, glitrende platåsko uten å brekke lårhalsen enn å treffe tonene, for surt låt det opptil flere ganger.

En annen med sko problem var frk Alyona Lanskaya fra Hviterussland. I en minimal frynsebadedrakt og skyhøye heler hadde hun misforstått konkurransens kleskode og trodde hun var med i en spesialutgave av «Miss Universe». Pga skoenes høyde sto hun som fastlimt på gulvet i den rytmiske og dansbare låta «Solayoh». Hun vrikket så godt hun kunne på rompa og veivet med armene samtidig som hun forsøkte å holde balansen. En underlig opptreden spør du meg.

Armenia var innom scenen en rask tur med siste utgave av reisehåndboka «Lonley Planet» og de var glemt faktisk før de forlot scenen. Det beste man kan si om dette umulige bidraget er at man rekker å fylle i vinglassene og hente en ny pose med potetgull.

Og så endelig Nederland og bidraget «Birds», som trollbandt alle oss som var samlet til denne høyst private seansen i min stue. Ord som vakkert, annerledes, nydelig, flott tekst og andre superlativer haglet om Anouks låt og fremførelse. Ved siden av at Anouk er en utrolig vakker kvinne i sin beste alder er hun som artist så sikker på seg selv og sin musikk at hun ikke behøver noe staffasje på scenen. Det rekker at hun står rett opp og ned på scenen uten gull og glitter og andre forstyrrende elementer mens hun tar hele salen, publikum og seerne med inn i sitt hjerte. Det er det man kaller klasse og for meg var dette kveldens absolutte høydepunkt.

Fra stillferdige Anouk ble vi kastet over i Romanias ulyder framført av selveste Cezarina, Drakulas forvirrede datter. Hun har vært innestengt i tårnsuiten på Bran slott i Transylvania i hundre år og har endelig fått sin frihet. Det gjør hun ved å representere Romania i ESC i år og hun skriker sin blodtørstige, tannflekkende vrede over en forskremt forsamling i Malmö Arena mens halvnakne treller krafser henne under kjolen. Usmakelig?? Nei grøsselig……….. Romania hadde for øvrig alliert seg med Moldova i år, Begge naboland hadde sterke ønsker om voksende kjoler og de spleiset derfor på en plattform som kunne stige, slik at kjolene ble lengre. Veldig raffinert og så originalt da. Det skal de ha.

Så var det Bonnies tur og jammen fikk jeg rett. Stemmen og dama er passè. Hun startet med å harke seg fram til en noenlunde ren tone og der lå hun og vaket mellom surt og søtt hele låta i gjennom. Samtidig stabbet hun rundt på catwalken for liksom å få i gang folket til en allsang, men jeg lurer litt på om hun egentlig var på jakt etter en gåstol. Høye heler og eldre damer er ingen god kombinasjon tydeligvis.

Vertslandet Sverige hadde i år en veldig fengende melodi som de klarte å ødelegge helt med en kaotisk framførelse på scenen. Ikledd tvangstrøyer løp danserne forvirret omkring uten mål og mening og stakkars Robin hadde fått på seg en «mysdress», av den typen som man slapper av i sofaen i når det er uggent ute. Riktig kledelig hadde den vært om Robin hadde sittet hjemme hos mamma og pappa og sett på TV. Men det gjorde han altså ikke.

SVT har jo dratt ned på alle kostnader i år så det ble ingen penger igjen til kostymer til Robin & Co. Halve SVTs budsjett gikk der i mot med til Petra Medes kjoler og J.P. Gaultier. J.P. er jo ikke kjent for å gi ved dørene, men SVT kan nå stolte bekrefte at de kan holde liv i mesterens kjolesalong i 325 rue Saint-Martin i Paris i nok et år. Den eksentriske designeren satt for øvrig i salen og solte seg i glansen av sine umulige og upraktiske kreasjoner.

Årets store overraskelse Ungarn var neste land ut og ByeAlex har forhekset det meste av Europa med sin monotone, klokketikkende låt og mange ønsker nok å være Alex sin egen lille «Kedvesem». Fy skam til det ungarske folk som ikke trodde på Alex, men han tok rotta på dere der. Vi var enige om at det var deilig avslappende å se en som ikke stresser rundt på scenen men var fornøyd med å klamre seg fast til mikrofonstativet. Go Alex,» you are the best»

Så var det på tide med litt nordisk igjen. Danmark og Island var neste to land ut og storfavoritten og naturbarnet Emmelie de Forest, barbeint, ugredd og ikledd filler travet noe kalvbeint rundt på scenen til fløytespill, trommer, gullregn og pyro. Salen var grepet men ikke vi der hjemme. Vi syntes dette var nokså likt mye annet vi har sett og hørt og i år var det så mange naturbarn uten sko at vi mistet tellingen. «Only Teardrops» er for meg en låt man blir ganske fort lei og tiden fra den vant i Danmark til nå har gjort at den ikke lengre når opp i min topp 10. Jeg er faktisk luta lei låta.

Island er nok et eksempel på at i motsetning til Emmelie og Danmarks bidrag står både den islandske låta «Eg a lif» og sangeren Eyþór Ingi på egne ben og behøver ingen pyro, trommer eller gullregn. Det rekker med Eyþór stemme og en vakker melodi.

De sterkeste låtene kom helt til slutt. Underlig fordeling av låtene synes jeg men SVT sier at det er så mye bedre TV at de velger startrekkefølgen, så da er det vel det da. Aserbajdsjan, Ukraina, Hellas, Italia, Norge, Georgia og Irland, den ene favoritten slo den andre i hjel og her fantes alt fra en mann innestengt i et plexiglassrør med virvlende roseblad til dansende kilter, en forvokst amerikansk kjempebaby alias King Kong, Marco i respektabel dress, en norsk gudinne, isdans uten is og irske trommer. Av alle disse var det nok Aserbajdsjan og Marco som klarte seg best. Vi som satt hjemme og heiet på Margaret hørte at hun slet litt med de høye tonene og det var kanskje der gullet røk.

Georgia som lenge hadde vært en het kandidat til 1.plassen falt også litt igjennom, både vokalt og scenisk. Den isdanslignende koreografien stod til stryk og nummeret ble plutselig et langt ZZZZZZZZ…..

Irland startet sist og forble sist. Jeg tror det har mest med de tatoverte og svette, halvnakne trommeslagerne og Ryans ekle latex, plast, skai lignede «skinndress» å gjøre. Han må ha svettet som en gris i det kostymet og det kan ikke ha luktet videre godt inne i dressen. En svett opplevelse var det i alle fall for oss som så på og vi glemte helt bort den litt anmasende låta.

Hele showet ble holdt sammen av Petra Mede som på perfekt engelsk og fransk loset publikum og TV-seere gjennom denne velproduserte finalen. Alle de som skrek seg hese om at finalen måtte gå fra Friends Arena i Stockholm kan prise seg lykkelige over at det ble Malmö Arena. Vi har fått tilbake en oversiktlig scene med close-up bilder av artistene og slipper alle avstandsbilder av miniatyrartister for å få med hele scenen i TV-ruta. Det hele virker mer intimt selv om det satt hele 11 000 i salen.

Petra Mede er helt enestående som programleder og hold praktisk talt et «One Woman Show» Til og med pausenummeret var det hun som på en glitrende måte sto for. De som fikk med seg teksten fikk med seg mye moro, men det er det vel dessverre ikke alle som gjorde ute i Europa. Vi ble også snytt for den store forhåndshypen om at Carola skulle opptre i pausen. Det fikk hun jo for så vidt, men ikke lengre enn fortjent og det ble faktisk morsomt.

Linda Woodrufs innslag var ikke videre morsomt denne gangen, men Sarah Dawn Finer gjorde det godt igjen ved å gjøre en vakker og stemningsfull versjon av Abbas «The Winner Takes It All»  Og du verden som den jenta kan synge.

Så kom den delen som jeg hadde gruet meg mest til. Loreen skulle igjen opptre og denne gangen hadde hun fått på seg hvite fjær, ble sendt til himmels som en fugl og ble en krysning mellom en engel og en gribb. Det hele minte mest om heksesabbat mens hun og danserne dinglet opp og ned i snører og Loreen ulte «Euphooooriaaa» i tid og utide. Herlighet for et troll den dama er. Kan ikke noen se og få klippet av henne det grusomme rufset hun kaller hår? Dessuten har hun til felles med årets deltager Robin Stjernberg at det er umulig å høre hva de synger. De har så dårlig diksjon at alt høres ut som mumling.

Selve avstemmingen gikk på skinner og til å begynne med gikk det riktig bra for Margaret. Hun ledet faktisk i et minutt eller så da Sverige smelte til med 12 poeng. Så overtok Danmark tronen og der ble de liggende til siste poeng var gitt. Det ble som bettingbyråene hadde spådd. Danmark vant, Aserbajdsjan gjorde det bedre enn forventet og ble nr 2 mens Ukraina og Norge fulgte hakk i hel. Norge hadde i år et bidrag og en artist vi kan være svært stolte av og uansett plassering har dette vært en liten seier for Norge. Tusen takk Margaret og tusen takk til Karin Park & Co,

Lykkerusen sto ikke taket her i huset da det gikk opp for oss at Norge «bare» tok 4. plassen. Vi forbannet Danmark og det danske folk en stund, truet med at vi aldri mer skulle leie feriehus i Skagen og slutte å drikke Tuborg og Gammel Dansk. Det hele gikk over etter et glass vin til men nachspiel orket vi ikke. Der gikk grensen, vi var for deprimerte. Siden det har vi slikket våre sår og har konkludert med følgende:

At våre stemmer gikk til:

Malta, Island, Italia og Nederland. Hadde det vært mulig hadde vi stemt på Norge også.

At kveldens beste sceneshow var: Aserbajdsjan

At kveldens verste sceneshow var: Romania og Hellas

At kveldens vinner var: Petra Mede

At kveldens styggeste kjole var: Den hvite bløtkaka Petra hadde på seg under avstemmingen.

At vi ville hatt Diandra med «Colliding into You» for Finland og Saint Lu med «Craving» for Tyskland

At Kroatia, Israel og Makedonia skulle vært i finalen i stedet for Estland, Litauen og Armenia.

Og at vi var mektig imponert over hele SVTs produksjon, lyd, bilder og regi. Takk SVT.

Etter 3 ½ time var det hele over. Det blir stille her framover nå. Vi fans kommer til å sitte og mimre om årets finale i noen måneder og spekulere i neste års spektakkel. Kanskje vi til og med bevilger oss litt sommerferie og tenker på noe annet en ESC i noen måneder om det er mulig. Pausen blir i såfall kort for sessongen starter tidlig og informasjon om ESC 2014 har allerede begynt å komme ut. Men for mange har nok luften gått litt ut av ballongen og livet kjennes lit tomt og innholdsløst akkurat nå.

Kampen om vertsby har vel startet i Danmark og det er et yndet tema for spekulasjoner hos fansen. Håper de klarer og tone ned gigantomanien. Jeg vil ikke ha finalen i Parken men i Gigantium, der de har de danske MGP finalene. De ser så flott ut på TV og salen har en helt perfekt størrelse. Look to Sweden Denmark. Kun det beste er godt nok.

Jeg og mine venner ønsker hell og lykke til det lille land der sør med seieren i Eurovision Song Contest 2013. Vi sees i Danmark i 2014.