Noen få ble stjerner, andre hørte vi aldri noe mer til. Men samtlige vinnere av Eurovision har en historie. Vi tar en dykk inn i både det kjente og ukjente, der vi forsøker å finne ut hva som hendte med navn og artister etter en Eurovision-seier. Vi fortsetter med vinneren fra 1957, Corry Brokken.
Like etter de tre deltakelsene, og seieren, i løpet av de tre første årene Eurovision Song Contest ble arrangert, forsvant ikke Brokken helt bort fra rampelyset. Før det første satt hun igjen med en seier i Eurovision 1957, men også rekorden for å ha både vunnet og endt sist. Til tross for nedturen i Eurovision 1958 fortsatte hun med musikken i hjemlandet Nederland og nabolandet Tyskland. I 1960 fikk Brokken en hit med sin versjon av låta «Milord», som lå som nummer én i 16 uker på hitlisten i Nederland. Den samme sangen fikk hun også en gullplate for.
I 1963 fikk Brokken en Edison, en slags nederlandsk utgave av Spellemannprisen. Året etter ga hun ut en egen versjon av singelen «La mamma (Zij kwamen overal vandaan)», som nådde andreplass i Nederland. I elleve år, fra 1961 til 1972, var Brokken programleder for forskjellige TV-show i Nederland. Fra 1967 til 1970 var hun også å se på TV-skjermene i Tyskland. Parallelt med dette ga hun jevnlig ut nye singler og album samt flere forskjellige versjoner på språk som nederlandsk, tysk og engelsk.
Platekontrakt
Brokken hadde platekontrakt med Phonogram Incorporated. Da denne tok slutt signerte hun en ny kontrakt med Polydor Ltd., og ga ut to nederlandskspråklige album: Corry Brokken zingt kleine cantates i 1967 og Wereldsuccessen, met de complimenten van Corry året etter. Hennes til da siste album, Voor Nancy, kom ut i 1973. Etter dette tok hun en liten pause fra sangkarrieren for å begynne å studere.
Totalt ga hun ut rundt 70 singler fra 1954 til 1997. Riktignok inkluderer dette tallet flere versjoner på forskjellige språk av samme låt. Den siste singelen var «Altijd zal ik van je houden». Album var heller ikke mangelvare fra Brokkens side. Fra 1959 til 2009 kom det ut 21 stykker, hvor De keuze van Annie de Reuver fra 2009 ble det siste.
Begynte å studere
I 1976 ble Brokken spurt om å være programleder for Eurovision Song Contest i Haag. Hun takket ja, og ble den første vinneren som fikk denne oppgaven. Samtidig var hun igang med jusstudier ved Universitetet i Utrecht, med spesialisering på strefferett og familierett. Først var hun advokat, men ble etter hvert dommer. I 1997 vendte hun tilbake til Eurovision for siste gang, da som poengutdeler for Nederland.
Også i 1995 fikk hun en Edison, da for samlealbumet Net als toen, som inneholdt en rekke av hennes tidligere utgivelser. I 2000 kom selvbiografien Wat mij betreft ut, og ble en salgssuksess. DVD-en Een avondje uit met Corry Brokken, med høydepunkter fra Brokkens TV-karriere, kom ut i 2006. To år senere ble Brokken rammet av slag, men allerede året etter var hun klar med en ny selvbiografi, Toegift. Den handler om hennes liv i årene etter 2000.
Forhold og familie
I en kort periode fra 1956 var hun gift med Cees See (1934–1985), som hun hadde datteren Nancy See (f. 1959) sammen med. Hun ble senere gift med Reijndert Sleeswijk, men skilte seg under studietiden og innledet et forhold med Jan Johan Meijerink. De ble senere gift, og ekteskapet varte live ut.
Det har også blitt kjent at Brokkens fulle navn før ekteskapet med Meijerink var Cornelia Maria Brokken, og at hun tok hans etternavn da de giftet seg. De har levd et tilbaketrukket liv de siste årene. Brokken har likevel hatt et innholdsrikt liv, både på scenen, men også på hjemmebane der hun hadde mann, barn og arbeid som ikke inkluderte musikk og show.
Brokken gikk bort 31. mai i år.