Det er liten tvil om at mange tilla årets vinner i ESC en politisk dimensjon. Vinneren Jamala bidro selv til dette i etterkant. Selv om jeg, og mange med meg mente at den musikalsk og framføringsmessig fortjente seieren. Men det hadde også landene på de neste plassene gjort. Enten det ville vært Australia eller Russland. Nå skal vi til Kyiv og feire Eurovision i Mai.

Allerede nå, åtte måneder før finalen, ser dette ut til å kunne bli en politisk slagmark. Den ukrainske kulturministeren har med sine uttalelser de siste dagene bidratt til et klima som jeg tror kan gjøre at Ukraina mister sympati. Ukraina har nå sjansen til å vise at de mener alvor med at de er et demokratisk land, og at de er lojale mot idéen bak Eurovsion. At det skal være en musikalsk fest som ikke skal misbrukes til overdrevne poltiske og religiøse markeringer. Foreløpig har ikke Ukraina lyktes med det.