Noen få ble stjerner, andre hørte vi aldri noe mer til. Men samtlige vinnere av Eurovision har en historie. Vi tar en dykk inn i både det kjente og ukjente, der vi forsøker å finne ut hva som hendte med navn og artister etter en Eurovision-seier. Denne gangen presenterer vi en vinner av klasse med to deltagelser og en programlederrolle i Eurovision.
Den 21. Februar 1964 tok den 16 år gamle skjønnheten Gigliola Cinquetti seieren i Le Grand-Prix Eurovision de la Chanson Européenne hjem til Italia for første gang. På scenen i Tivolis Konsertsal i København trollbandt hun Europa med låta «Non ho l’etá» skrevet av Nicola Salerno og Mario Panzeri.
Veien til København hadde gått gjennom Sanremofestivalen som for første og siste gang ble gjennomført ved at en italiensk artist sang sitt bidrag på italiensk og en utenlandsk artist sang samme bidrag på engelsk. På Sanremoscenen dette året stod derfor flere av datidens populære artister som Paul Anka, Gene Pitney, Frankie Avalon, Los Hermanos Rigual, Frankie Laine, Peggy March, Ben E. King og Patricia Carli sammen med de italienske artistene.
Gigliola Cinquetti sang bidraget «Non ho l’etá»(per amar te) (Jeg Er For Ung (til å elske deg)) mens den franske sangerinnen Patricia Carli sang den engelske utgaven under tittelen «This Is My Prayer». Til stor jubel vant Gigliola og Patricia 1.plassen og Gigliola Cinquetti fikk representere Italia i København med den italienske versjonen.
Finalekvelden i Tivoli skulle by på flere utfordringer og dramatikk. To timer før finalen skulle starte fikk den italienske delegasjonen og Gigliola beskjed om at låta deres kunne bli disket. På den tiden var det svært viktig å holde seg innenfor reglene og en låt kunne ikke vare lengere enn 3 minutter. Italias bidrag varte i 3 minutter og 19 sekunder og måtte kuttes. Låtskrivere, dirigent og orkester sammen med Gigliola klarte med stort hell å gjennomføre en tidsreduksjon av låta ved å kutte i noen orkester mellomspill.
Da Gigliola hadde sunget sitt bidrag skjedde det som aldri før eller senere i har skjedd i en finale. Applausen og jubelen i salen ville ingen ende ta og var så enorm at Gigliola måtte ut for andre gang på scenen for å motta stående applaus.
Mer dramatikk fulgte. En demonstrant entret plutselig scenen med en plakat som sa «Boycott Franco and Salazar!» (Spania og Portugals daværende styrende diktatorer), men han ble raskt fjernet av Den Kongelige Livgardes musikanter. De hadde som oppgave å spille fanfarer når en ny artist entret scenen. ESC scenen har alltid vært et yndet sted å framføre politiske meninger, så også i 1964.
Gigliola Cinquetti vant en brakseier denne kvelden med 49 poeng, nesten tre ganger flere poeng enn andreplassen. Denne rekorden sto i mange år inntil man endret poengsystemet på syttitallet. Dessverre finnes det ikke noen kjente opptak av denne finalen da originalene forsvant under en brann hos Danmarks Radio på 1970-tallet.
Seieren i København skulle bli en døråpner for unge Gigliola til det internasjonale musikkmarkedet. I Italia hadde hun allerede fått en posisjon da hun på tross av sin unge alder hadde vunnet flere talentshow og musikkfestivaler. «Non ho l’etá» ble raskt sunget inn av Gigliola selv på både fransk, tysk, engelsk, italiensk, spansk, portugisisk og japansk.
Låta «Non ho l’etá» ble straks en slager i de fleste europeiske land og ble også godt mottatt i land som Japan og USA. Den klatret til topps på listene i Frankrike, Sveits, Belgia, Danmark, Spania og Mexico, ble nr to på listene i Argentina og Hong Kong og klatret til tredje plass i Tyskland og England. Den solgte på kort tid til platina og 2 millioner plater i Italia og 5 millioner på verdensbasis. Den var i mange år den mestselgende italienske singelen bare slått av Domenico Modugnos «Volare» (også et italiensk ESC bidrag).
Gigliola Cinquettis avtalebok ble over natten fulltegnet. Hun ble hentet inn til den kjente konsertsalen L’Olympia i Paris hvor hun holdt egne konserter, gjestet flere av Maurice Chevalier sine berømte show og var hyppig gjest i underholdningsmetropolen London. Der ventet det TV-show hvor hun møtte store stjerner som Rolling Stones, The Beatles og Petula Clark.
Europa hadde plutselig blitt Gigliolas lekeplass der hun reiste fra TV show til TV show i Belgia, Spania, Tyskland, England og Østerrike. Mellom slagene studerte hun kunst og kunsthistorie og fikk se og oppleve mange av kunstskattene beskrevet i lærebøkene. Hun visste at seieren i København hadde gjort drømmen hennes virkelig men hun visste også at den en gang ville ta slutt. Lengst inne hadde hun en annen drøm, en drøm om en ekte jobb og mann og barn begynt å ta form.
Hjemme i Italia hadde Gigliola Cinquetti blitt alle italieneres yndling og hun gjestet TV-show etter TV-show med store etablerte stjerner som Mina og Ornella Vanoni og ble nesten fast deltager eller gjest i Sanremofestivalen de neste 10 årene. Hun hadde flere topp plasseringer på de italienske hitlistene og låta «Dio come ti amo» ble nok en internasjonal hit. Det gjorde også låta «Alle Porte del Sole» som faktisk klatret til 17. plass på den amerikanske Billboard-lista, bare med en annen italiensk artist.
Italia har alltid vært et strengt katolsk land men på syttitallet var det mange som ønsket å myke opp de strenge religiøse levereglene. Etter sekstitallets ungdommelige opprør og frigjøring ønsket mange italienere muligheten til å bryte opp ekteskapet og skilles. Vatikanet var totalt imot dette og mente at tillatelse til skilsmisse ville føre til moralsk forfall. Livet skulle bygges rundt familien både på godt og vondt. Folk flest var av en annen oppfatning og ønsket muligheten til å velge selv.
I 1974 bestemte derfor den italienske regjeringen at man skulle utlyse en folkeavstemming den 12.mai hvor folket skulle få muligheten til å si ja eller nei til skilsmisse. Dette året ble finalen i ESC holdt i Brighton, England den 6. april og i 1974 valgte RAI artist og bidrag internt. Valget falt på Gigliola Cinquetti, som hadde vunnet før og var nå en av Italias største stjerner. Bidraget het «Si» (Ja) og var skrevet av Mario Panzeri, Daniele Pace, Lorenzo Pilat og Corrado Conti. Mario Panzeri skrev bl.a. vinnerbidraget 10 år tidligere. Og igjen skulle Gigliola oppleve dramatikk i ESC
Låta handler om en kvinne som elsker en mann som har fridd og det er hennes ja som er det vesentlige i teksten. Ordet «Si» (Ja) blir derfor gjentatt 16 ganger. Nei til skilsmissen siden protesterte og mente låta var til støtte for Ja-siden og RAI måtte gå til det skritt å sensurere sitt eget valg av låt og forby avspilling av platen på radio og TV fram til folkeavstemmingen ble avviklet 12. mai. samme år. RAI bestemte derfor at finalen i ESC heller ikke kunne vises på italiensk TV før etter samme dato.
Italienerne gikk med andre ord glipp av på direkte sending å se at Gigliola Cinquetti tok hjem en velfortjent og hederlig 2. plass i Brighton med 18 poeng mens vinneren ABBA fikk 24 poeng. «Si» ble ingen suksess i Europa generelt men klatret faktisk inn på den engelske Single Listen og lå som best på en 8.plass med Gigliola som på engelsk sang «Go (Before You Break My Heart)» Dette må kalles for en hederlig bragd da bare 3 italienske låter har gjort det gjennom tiden.
De kommende årene fortsatte Gigliola å gi ut plater, turnere og spille inn noen filmer før hun endelig fant kjærligheten og giftet seg med journalisten Luciano Teodori i 1979. Paret er fremdeles gift og sammen har de sønnene Giovanni og Constantino. Den første tiden med barna konsentrerte Gigliola seg om å være mor og hustru men etter en tid kombinerte hun dette med plateinnspillinger og små turneer. Hun spilte i noen filmer og mottok flere utmerkelser for både TV og plateutgivelser gjennom hele 80-tallet.
Da Italia vant ESC i 1990 i Zagreb med Toto Cutugno og låta «Insieme», ble Gigliola pga sine brede TV-erfaring bedt om å være programleder sammen med nettopp vinneren Toto Cutugno. 1991 finalen ble først lagt til Sanremo, som hadde kapasitet til slike arrangement men ble senere flyttet til Roma av sikkerhetsgrunner. Det var krig i Gulfområdet og uroligheter og krig i Balkanområdet og man var redd for terror.
Som åpningsnummer fikk programlederne synge sine respektive vinnerlåter fra 1964 og 1990. Siden ingen av programlederne snakker andre språk enn italiensk gikk sendingen på italiensk og «broken English». Det ble nok en dramatisk ESC kveld for Gigliola Cinquetti. I stedet for en vinner fikk man to land med samme poengsum, nemlig Frankrike og Sverige. Mye måtte derfor improviseres av programlederne mens EBU regnet ut 12ere, 10ere og andre poeng gitt til begge land. Til slutt kom man fram til at Sverige hadde vunnet fordi de hadde fått 5 10poengere mot Frankrikes 2. Hadde dette vært i dag hadde Frankrike vunnet fordi de fikk poeng av flest land.
På nittitallet gikk Gigliola Cinquetti mere inn for TV og journalistrollen hos RAI en først tenkt. Det å være gift med en journalist påvirker en ofte og i Gigliolas tilfelle så mye at hun utdannet seg til journalist. I bunnen lå en nysgjerrighet på livet og en pasjon for oppvekst og miljø og det å ta vare på vår klode. Hun er også politisk engasjert og har stor rettferdighetssans og setter sin tillit til det venstre -sentrums orienterte demokratiske partiet (PD). Politisk kunnskap og erfaringer kom godt med da hun etter hvert fikk lede sine egne talk -show. I 1999 fikk hun også muligheten til å gjøre sitt-com i den RAI-produserte suksessen «Shopping Girls».
RAI så potensialet hos denne begavede entertaineren og svært habile journalisten og på midten av 2000 tallet ble hun programleder for RAI og RAI International svar på «Urix», et prestisjefylt nyhetsprogram med hovedvekt på undersøkende journalistikk. Her har hun fått mye ros og omtale for at hun har satt fokus på kvinner og unge menneskers liv og framtid. Gigliola er «still going strong», hun synger inn låter, utgir album, turnerer og deltar i TV-show. Hun har nettopp i en alder av 68 år kommet hjem fra en turne i Colombia hvor hun trakk fulle hus.
Hun leder fremdeles nyhetsprogram og er en meget avholdt, elsket og populær entertainer både i Italia og internasjonalt. Hun har mottatt hyllester og ære i form av priser og utmerkelser innenfor musikk og journalistikk, hun har vært med i Sanremofestivalen 12 ganger og det er gitt ut 5 biografier om hennes liv. I hennes 52 år lange karriere kan man trykt si at alle Gigliolas drømmer har gått i oppfyllelse. Alt takket være en sang framført en februarkveld i 1964 på Tivolis Konsertsals scene i København.
