Det drar seg til med både finaler, låter, artister og annonsering frem mot årets Eurovision i Lisboa i mai. Et av landene som (stadig) ikke deltar, er Tyrkia. Derfor er det det kanskje på tide med å se litt på noe hva vi (ikke) savner fra landet …

Tyrkia var sist sett i broderlandet Aserbajdsjan i 2012, og den offisielle versjonen på landets fravær – er de nye poengreglene med 50/50-fordeling av jury- og telefonstemmer. Man kan si hva man vil, men det er ingen tvil om at Tyrkia var blant de landene som absolutt tjente på en ren telefonordning – først og fremst grunnet stor utvandring spesielt til land i Mellom-Europa.

Imidlertid har nok også den noe mer sekulære utviklingen i landet hatt noe å si, samt at landets kringkaster TRT har følt at de visstnok skulle ha mer de skulle sagt internt i EBU.

Men nok om det, her er «låtene» …

1981 (18 av 20)
I det de siste disco-dønningene falmet ut, i alle fall i Eurovision, kom Tyrkia nettopp med … Disco! At herrene het Modern Folk Group, hadde kanskje ikke så mye å bety?

1983 (sist med 0 poeng)
Til tross for «variable resultater» så langt i historien, hadde Tyrkia stort sett kjørt riktig så safe. Til dette året. Et godt eksempel på at originalitet, ikke alltid er enslydende med kvalitet. Og selv om man skal ha respekt for de døde … Ærverdige Cetin Alp: Du var kanskje ikke helt hva det europeiske publikumet var ute etter anno 1983?

1987 (sist med 0 poeng)
Etter en niendeplass i Bergen og landets beste resultat så langt, hadde tyrkerne fått blod på tann. Nå skulle de vinne, og det med sitt mest fengende bidrag noensinne! Det var før man så sceneopptredenen …

1989 (19 av 20)
Etter et trygt år, slo man til igjen. Denne gang med noe helt eget og en låt som vel kanskje ikke kan betegnes som dårlig? Italia reddet poengene denne gang, men det man husker best er kanskje dirigenten?

1993 (21 av 25)
Tyrkia hadde noe funnet ut at man skulle forsøke mer vestlige toner, og hadde et par år tidligere fått et helt greit resultat med en slags retrolåt. Dessverre forsøkte de seg i Millstreet på enda mer vest-retro, og ingen hadde vel fortalt stakkars Burak Aydos at solbriller fra scenekanten kanskje ikke er noen god idè. Om man ikke var Michael Jackson, da. Og det var da ikke Burak Aydos.

1998 (14 av 25)
Bang! Tyrkia hadde blitt nummer 3 i den forutgående finalen, og hva kom så? En tung, trist, sår – om kanskje en egentlig vakker ballade – som på engelsk ble oversatt til «You can never Forget». Det var vel en enighet om man nettopp kunne det.

2001 (11 av 23)
Jeg siterer en anmelder foran denne finalen fra København: Her er det rene julestemningen, men deretter faller barnålene av juletreet en etter en, og … Vel … Egentlig faller det meste av selve melodien også?

2002 (16 av 24)
Nå hadde Tyrkia rotet seg helt bort. Dette høres ut som en slags B-utgave av den flotte Dinle fra 1997, og ingen har vel siden forstått så veldig mye annet enn at det nå var på tide med et krafttak fra landet. Og det fikk man jo også året etterpå.

2005 (13 av 24)
Som vi nordmenn flest vet, gikk det hardt ut over vår egen Rimi etter hvert. Det gikk også hardt ut over Tyrkias Rimi, og man aner kanskje at deres største forbilder – i alle fall nå det gjelder febrilskitet (noe som heter det?) er landets eget 1987-bidrag (se noen låter over).

2011 (utslått i semifinalen)
Den underliggende og utløsende år(sak) til at Tyrkia forlot konkurransen, og det kan de bare skylde på seg sjøl. Rock hadde man hadde gjort det bra med tidligere, men her glemte man alt som hadde gjorte slike til poengsankere: Kvalitet og originalitet. Og kanskje litt talent?