Et seks uker langt eventyr går mot slutten, og for noen uker det har vært!

I fjorsommer ble jeg så heldig å bli med i teamet til escNorge. Jeg har i tidligere år vært en sofaentusiast. Og så fantastisk det har vært å nå kunne være med på sirkuset! For en drøm dette har vært!
For noen artister, og for et kaliber det har vært i årets utgave. Årets Melodi Grand Prix har vært en drøm! Ut fra engasjementet vi ser er der ute mener jeg klart og holdent at det er på høy tide å få tilbake semifinalene for fullt!

Finalen i Trondheim Spektrum har virkelig vært et fryd for øyet. For en arena, og for et show det ble med en fullsatt arena! Det ble glede, tårer og dramatikk. Det å kunne sitte på presserommet føltes som å være med i en berg og- dalbane på Tusenfryd.
Det er en katastrofe at stemmesystemet brøt sammen. Det er dette som kommer til å bli husket av folket fremover. Det er veldig synd da årets finale av Melodi Grand Prix etter min mening er en av de beste finalene vi har hatt gjennom tidene! Selv om finalen ble fantastisk så sitter nok mange med en bitter ettersmak i munnen i dag – noe jeg har full forståelse for.

Det er ingen tvil at dette er NRK sin feil, ene og alene. Dette skulle ikke ha skjedd. I dag har vi også fått høre at juryen som fikk bestemme utfallet på å sende de fire beste videre var en jury på 30 personer, og at det har blitt basert på studioversjonene. Dette var en løsning Stig Karlsen gikk ut med uka før finalen om at dette var plan B hvis det skulle skje noe feil. Så det var heldigvis ikke en løsning som var «tatt opp av hatten». Dessverre skjedde skaden. Nå må NRK lære av feilen og ta det med videre til neste år, så må vi håpe på at dette aldri skjer igjen!

Uansett er det hele urettferdig mot artistene som har deltatt. Jeg synes ufattelig synd på dere alle og forstår at det er mye frustrasjon der ute. Magnus Bokn skrev det så godt som :»Slik jeg ser det så er vi 9 andreplasser og dette er bare begynnelsen». Dette er en god holdning som jeg håper alle tar med seg videre!

Nå sitter vi her, dagen derpå og jeg sitter og tenker på hvor kjedelig det også må være for Ulrikke. Fokuset har gått på stemmesystemet som brøt sammen, og ikke hvor BRA hennes fremføring i går var. Ulrikke var forhåndsfavoritt, og innfridde virkelig. Jeg gleder meg til å følge deg på veien videre til Rotterdam i mai!

Jeg forstår frustrasjonen der ute, men nå må alle legge gårdagens feil bak seg, og rette blikket fremover mot et felles fokus – Rotterdam. Det kommer en 16. mai. Her er det viktig at vi alle står bak Ulrikke og støtter henne opp. Det hjelper ikke om ønsker om en ny avstemming eller om man fortjener seieren eller ikke. Det hjelper heller ikke at folk og media skal gå ut og prøve å ta noen. Nå er det viktig at vi alle blir med på Team Gullrikke og å ta Rotterdam med storm og kjempe om deres oppmerksomhet!
Det kommer en 16. mai dere, bli med på festen!