Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Så var tredje delfinale over og man kan konstatere at de aller fleste elementer i en TV-sending sitter bedre og bedre for hver gang og vi har fått et finalefelt det formelig ryker og gnistrer av, så finalen blir en eneste lang fest med et par hvileskjær musikalsk.

NRK har muligens fått seg et forklaringsproblem siden det var låtene med de tre siste startnumrene som kom seg til finale fra samtlige delfinaler, er dette bare en tilfeldighet, eller veldig god planlegging fra NRK sin side vil nok noen spørre seg.

Men, over til låtene, vi fikk servert litt av hvert denne delfinalen også.

Melodi 1 – MER –

NRK lar Vidar Villa vise oss at farge-TV finnes i alle farger og jeg kan ikke si annet enn at jeg likte denne fargerike fremføringen av en gladlåt. Selv om vokalen fremstår som litt anstrengt til tider synes jeg at følelsen i låten kommer bra frem og selv fire karer på rad som har ett stort potensiale til å bli kjedelig TV ikke ble det her. Dog, låten i seg selv er kanskje ikke det mest spennende vi har hørt, men med såpass mye sjarme slengt inn i låten gjør ikke det altfor mye.

Melodi 2 – Waltz Of Death –

Vel tenke seg til at plast til gjenvinning kunne få seg en tur til en MGP-scene først. Slå på en vindmaskin eller to og det ble ganske så kult. Låten til Mistra er såpass dyster og mørk at den nok muligens ikke fristet veldig mange, men for meg gikk den rett hjem. Perfekt vokal til en slik låt og hele innpakningen forstyrker den stemningen som er i låten og jeg bare elsker slik musikk i MGP som utfordrer smakløkene litt. Og muligens den eneste låten i år jeg er litt oppgitt over ikke gikk til finalen.

Melodi 3 – Take Me To Heaven –

Aldri et MGP-år uten en låt med masse homse-faktor og hva er det å ikke elske med denne låten. Her er det litt overdrevne fakter, masse farger og litt glitter og sist, men ikke minst, en kar ved navn Thomas Jensen som kunne synge låten ganske så feilfritt vokalt. De aller fleste høye tonene satt som et skudd og faktisk en av de bedre vokal-prestasjonene i år. Skal jeg pirke på noe er det vel at showet i seg selv muligens ble vel forutsigbart, tenk om man hadde tenkt utenfor boksen med en slik låt og en slik artist, da kunne den kanskje nådd enda lengre, dette ble vel faktisk den eneste trønderen i årets startfelt som ikke kom seg til finalen faktisk.

Melodi 4 – Save Me –

Vi serveres en låt med et viktig tema som berører mange og det gjør Annprincess så bra at hun belønnes med en finaleplass. Fint for henne det, men for meg blir dette den mest uforståelige finaleplassen i år. Det synges bra for all del, men jeg forstyrres veldig av denne måten å visualisere låten på. I stedet for å føle en oppløftet stemning blir jeg bare dyster og litt lei av det jeg seg. Heldigvis virker det som om at tilstrekkelig mange andre ble berørt så da må man kunne si at målet her ble oppnådd likevel.

Melodi 5 – Green Lights –

Av MiiA serveres vi en låt som starter nedpå, men den har et løft inne i seg som bare vokser og vokser utover låten, etter min mening en perfekt måte å bygge opp en låt på. Mulig at vokalen ikke er perfekt til enhver tid, men når man har så mye innlevelse i en fremføring overskygges diverse småfeil. Her har vi en artist som klarer å eie scenen alene, det er en egenskap ikke mange er forunt. Dog, fremføringen blir litt for forutsigbar til at den går helt til topps på skalaen, noen grønne lys til tider blir litt stusselig visuelt.

Melodi 6 – Damdiggida –

De som måtte finne på å frykte at KEiiNO ikke skulle levere varene på scene tok skammelig feil. De fleste popgrupper hadde antagelig drept for å ha en vokalist med så fremragende fremføringsevne som Alexandra Rotan, dog fikk hun vel her litt for mye plass i selve låten og gutta i gruppen ble litt for mye korister for meg. Kan vel heller ikke si at teksten akkurat virker veldig gjennom arbeidet, men hva gjør vel egentlig det når vi serveres en energibombe av et slik slag, dette er en musikalsk energidrikk spør dere meg.

Da er samtlige finalelåter klar og jeg har tatt på trofeet en av dem får til odel og eie neste helg. For en som har sett generalprøvene i studio og sett de som jobber med å få diverse tilbehør opp og av scenen i full fart kan det konstateres at de må jobbe for lønnen sin neste helg. Det er vel bare ett nummer der artisten står helt alene på scenen uten noe med seg så forvent masse snakking mellom låtene for å få alt på plass. Men, en kul finale blir det uansett, ser at Gåte fortsatt troner øverst på oddsen, men om de ender der neste lørdag er fortsatt et åpent spørsmål.