Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Med MGP i boks utvider jeg horisonten og sier min mening om de låtene som skal kjempe om å representere hjemlandet sitt i Malmö i mai eller blir det egentlig ikke hjemlandet de vil representere, noen med norsk pass er nemlig øverst på oddsen, men det er dog før vi har hørt låten.

Som vanlig kjøres det vanlig opplegg med delfinaler rundt omkring i landet som ender opp med en stor finale i Stockholm, men før det skal 30 bidrag blir til 12 finalelåter og i kjent stil går 2 låter fra hver av de 5 delfinalene direkte til finalen, mens de låtene som ender på 3. og 4.plass går inn i en egen avstemming om de 2 siste plassene i finalen.

Med det avklart går jeg rett til låtene og bedømmer dem.

Melodi 1 – Adam Woods –

Litt spesielt med en låt som åpner nesten identisk med fjorårets vinnerlåt. Men, der slutter også enhver likhet med låten fra i fjor. Låten sklir ganske så fort inn i noe ganske så uinteressant og med en litt anstrengt vokal blir dette langt unna et høydepunkt. Dette ligner plagsomt på noe man har hørt før og viss dette er den gjennomsnittlige standarden i år har vi ikke mye bra vente i år er jeg redd, men jeg trar gjerne feil her altså.

Melodi 2 – Samir & Viktor –

Disse to gutta har aldri imponert meg med deres vokale innsats før, men nå traff det faktisk et nytt lavpunkt på det området. Det hjelper lite at dette også føles som noe man har hørt før og dermed føles som et gjenhør av gamle synder. Mulig disse gutta skal feste hele natten, jeg kan love at det er en fest jeg kommer til å holde meg unna. De skal få et plusspoeng på en viss form for sjarme i fremføringen til tider.

Melodi 3 – Melina Borglowe –

Endelig noe som faktisk kan kalles en melodi av en jente som har tonnevis med sjarme og er ganske så trygg på det vokale også. Det er så deilig med slike hvilepauser i det hav av låter som virker programmert å komme seg med i Mello. Joda låten føles ikke veldig nyskapende og mye mulig at Sverige fikk skrekken i 2010 da de sendte en slik type låt til ESC, det gikk jo ikke så bra, men jeg liker dette veldig godt.

Melodi 4 – Elisa Lindstrøm –

Da kom den typiske slageren vi vel egentlig forbinder mest med denne konkurransen og gode varianter av denne typen musikk kan jeg absolutt elske. Vokal står det så å si til bestått, men selve låten føler jeg er stjålet uhemmet fra ting vi har hørt fra Carola før og det er vel bare hun som kunne tatt denne låten til de høyder den fortjener. Nå blir det tamme greier uten den styrken slike låter må ha, men fader det svinger av den.

Melodi 5 – Lisa Ajax –

Vi seiler over til avdelingen for passe store ballader og der kan det også være greit å oppholde seg til tider. En av de bedre på vokal i kveld, selv om det blir litt skrikende anstrengt til tider, men her passer det låten litt. Den har noe desperat over seg som de får godt frem i fremføringen. Dog, nok en gang føler og aner man lite nytt i låten, man har liksom hørt dette før også. Og man klarer jo ikke la være å lure på hvor lang ut i graviditeten sin artisten er og svaret på det er uke 22 faktisk.

Melodi 6 – Smashed Into Pieces –

Rock er alltid velkommen i vår elskede konkurranse og denne gruppen har allerede fått seg mange fans, men om det blir flere etter denne låten er jeg vel ikke så sikker på. Riktignok pøses det på med tøff rock, som vanlig har rocke-vokalister stålkontroll på det vokale, men danne gangen er det vel låten som utgjør det største problemer for meg. Synes låten ikke helt klarer å ta av og at den dermed ikke klarer å fenge tilstrekkelig til at jeg skal like dette veldig mye. Rett og slett en for rotete låt for meg.

I vanlig stil er det en programleder med full kontroll, noen som prøver for harde livet å være morsom og pauseinnslag det svinger av, med andre ord akkurat som det skal være. Låt 5 og 6 tok seg til finalen og låt 1 og 4 får en ny sjanse. Med andre ord de låtene jeg likte best og minst er ute av konkurransen. Får være fornøyd med at svenskene delte 50% av min smak da.