Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.
Mens noen land arrangerer haugevis med delfinaler og muligens prioritere kvantitet over kvalitet går våre finske venner mot motsatt ende og prioritere kvalitet over kvantitet,
«Bare» 7 låter har våre finske venner i sin nasjonale finale, men hvis du tenker deg om, hvor mange nasjonale finaler husker du hvor det var 7 virkelig gode låter – som jeg tenkte meg, du kommer ikke på så mange.
Vedkommende som vinner i kveld har litt av en jobb foran seg, her skal Käärijää sin andreplass fra i fjor forsvares, velger de låten som kan klare den jobben?
Åpningsseremonien er kul nok den med parade av årets deltagende artister og kul låt som starter det hele, bra begynnelse med andre ord og allerede etter noen minutter skjønner man at dette blir en mye større visuell opplevelse enn den norske finalen forrige helg.
Melodi 1 – Sini Sabotage – 
Er det kaldt inne på arenaen siden artisten er kledd i dyne? Mulig det trengs for denne låten får liksom ikke helt opp temperaturen. Dette kan kanskje kalles en stusselig versjon av den samme galskapen våre finske venner serverte oss i fjor. Men skifte av hårfrisyre må være første gang jeg har sett i vår elskede konkurranse. Uansett, vokalt og musikalsk finner jeg dette passe likegyldig og ikke den pangstarten jeg kunne ha ønsket meg.
Melodi 2 – Cyan Kicks –
Dette landet svikter aldri når det gjelder å gi oss rock og selv om denne låten kanskje har sine softe elementer så ryker det formelig av denne låten. Vokal veldig innenfor, men låten synes jeg blir for rotete og bråkete til tider for at jeg helt skal falle for den. Showet blir litt for mørkt og kaotisk til at det heller skal falle helt i smak. Jeg har hørt bedre rock fra dette landet før dessverre.
Melodi 3 – Jesse Markin – 
42 år etter «Reggae OK» får vi musikk med opphav fra det afrikanske kontinentet. Fresh og kult synes jeg dette er og det synges helt greit også. Her har vi artist som får stemningen i låten godt frem i fremføringen og jeg sitter og gynger på kroppen når jeg ser på dette. Det blir spennende å se hvor godt slik musikk gjør fra seg i et land som kanskje ansees som litt kaldt av og til, skal det være denne karen som skaper sommervarmen i showet?
Melodi 4 – Mikal Gabriel x nublu –
Politisk debatt, UMK-style, den var faktisk ny. Her kommer vi fort inn i en energisk rytme som reflekteres veldig godt på scenen og dette er også en visuell nytelse å se på, mange deilige farger. Vokalt kan vi vel kanskje si det et litt variabelt til tider, men med slik musikk overskygges som oftest den vokale innsatsen av alt det heftige som skjer på scenen. Dette var bare crazy og skrullete, men på den helt kule måten.
Melodi 5 – Sara Siipola – 
Oddsfavoritten i kveld og hun serverer oss noe som muligens skal bli en stor ballade. Kult at det synges på finsk og denne damen kan så absolutt synge og jeg digger at låten bare vokser og vokser med noen rolige deler innimellom. Bare elsker den melankolske undertonen og den desperasjonen i fremføringen som underbygger hele fremføringen og bare gjør det superbra. Jeg er solgt jeg, denne må gjerne vinne og dette ble en stor ballade, kjempestor faktisk.
Melodi 6 – Sexmane – 
Her skal der åpenbart kjempes om poengene, karen ser ut som han er kledd for den krigen. Vi serveres en ganske så rockete låt med en vokal som er til å leve med uten at man blir imponert dog. Han er neppe sliten, men holdes oppe av 4 tau og det er i det hele tatt mye action på scenen. Låten blir litt for rotete for meg til at jeg helt lar meg fascinere tilstrekkelig til at jeg liker den veldig godt dessverre. En litt mer ryddig låt og opptreden hadde vært å foretrekke.
Melodi 7 – Windows95man –
90-tallet gjenfødes bokstavelig talt og for en fødsel dette er. Hvor pent det er med en mann i tanga-truse på scenen kan kanskje diskuteres, men når man tar med seg såpass masse humør i en fremføring kan man vel leve med det og karen før seg shorts til slutt. Vokalt er det variabelt, men hva gjør det når man serverer oss er så hette min hatt vilt show som dette. Jeg klarer ikke annet enn å få et bredt smil på munnen og jeg bare elsker dette, er man med så gir man alt. Herlige greier dette.
Bortsett fra at jeg synes det ble litt for mye prating under introduksjonen av artistene er dette et kult show og som vanlig serverte våre finske venner oss 7 uvanlige låter som nok i de fleste land hadde endt i uaktuell-bunken. Her har vi noen som ikke er redd for musikk som skiller seg ut på så mange måter.
Første pauseinnslag er en av programlederne, låten høres ut som noe som kunne vært med i en finsk finale sånn for noen tiår siden, veldig slager og faktisk veldig likandes også da.
Vi får et innslag der de deltagende artistene reagerer på hverandres låter, ble vel mer tidtrøyte enn interessant kanskje?
Neste pauseinnslag er en symfonisk versjon av fjorårets låt «Cha Cha Cha», jeg elsker når man lager helt nye versjoner av låter og gode låter fungerer faktisk i mange versjoner og denne låten gjør det i hvert fall.
Så gjør en finsk kongelig entre på scenen, ingen ringere enn Katri Helena med sitt ESC-bidrag fra 1979, nå var det like før jeg gikk opp i rett her jeg satt, nå ble det høytidsstemning her, dette var rett og slett storslagent, åh som jeg elsker å se gamle bidrag i ny versjon.
Sara Sipola ledet ganske klart etter at de utenlandske juryene hadde sagt sitt, men de teller bare 25% så fortsatt kan faktisk alt skje, men før vi får inn de tallene skal naturligvis fjorårets etter manges mening moralske vinner av ESC underholde folket og her skuffes det ikke for å si det sånn. Underlig hvor mange nasjonale finaler som egentlig vinnes av pauseinnslaget.
Og hele resultatlisten ble faktisk snudd på hodet, Windows95Man som lå på sisteplass etter at juryene hadde sagt sitt fikk en tsunami av stemmer og endte opp med seieren 40 poeng foran hun som ledet. Da blir det finsk galskap på en ESC-scene nok en gang. Og en ting er sikkert, gruppen som har et kjent merkenavn i navnet sitt må endre navn til de kommer til Malmö, undres på hva de finner på her.
