Tidligere Eurovision-kommentator Jostein Pedersen har lyttet seg gjennom årets bidrag og gitt oss sin topp ti.
Som vanlig deler Jostein Pedersen (64) sine ESC-favoritter. Han var Norges ESC-kommentator for NRK og VGTV i tidsrommet 1994-2010 med unntak av 95. Nå reiser Jostein rundt med ESC-quizer og – discoer.
Denne artikkelen er et blogginnlegg som gir uttrykk for Jostein Pedersen sine vurderinger og meninger om låtene.
Topp 10:
10. IRLAND: BAMBIE THUG – DOOMSDAY BLUE
Hvilket pronomen «heksa», fra småbyen i vest, vil bruke er uklart, men dette er forførende herlig. Ta en dose sunt irsk hat, bland med like doser PJ Harvey og Bjørk. Harmonisk visesang avslører rasende piskeslag, og vips står dommedag for tur. I alle slags grenseland, velkommen til alt innimellom!
9. BELGIA: MUSTII – BEFORE THE PARTY`S OVER
Dette er Belgias Metteson, bare at norske Metteson er mye bedre. Han er teatralsk, har bra stemme i en dramatisk sang som roter seg bort i tungrock-klisjeer. Miss Saigon møter Rocky Horror Show. Manges favoritt.
8. NORGE: GÅTE – ULVEHAM
Der Rybak var sjarmerende og inkluderende i 2009, er Gåte mørk, mystisk og mektig i år. Dette er svimlende vakkert der lytteren bestemmer ulvens skjebne i dramaet som aldri kommer på radio, men kanskje på NRK Folkemusikk. Allmektig stemme, solid gitarvegg med nøkkelharpe og duvende rytme. En elsk-hat-sang som inviterer til elsk!
7. UKRAINA: ALYONA ALYONA & JERRY HEIL – TERESA & MARIA
Man kan si hva man vil om Ukraina, men de er en ESC-stormakt med flotte plasseringer. Årets duo blander folkemusikk med pop og rap i en suggererende blanding. De kan virkelig synge og fremstår befriende alminnelige i et hav av av TikTok-pop.
6. SVEITS: NEMO – THE CODE
Nemo, som er ikke-binær, frembringer budskapet som et rop om «hva er livet, hvem er jeg, stopp verden» som er forståelig. Her brukes tre typer melodier hvorav hans opera som kontratenor er det mest minneverdige. I ESC er vi vant til den slags, men så var det dette med innlevelse da. Nemo synger til oss.
5. LITAUEN: SILVESTER BELT – LUKTEK (VENT LITT)
Allerede en klubbhit på kontinentet. Dette er minimalistisk techno. Tenk en mannlig Robyn blandet med Tom of Finland, så går nok laserlysene ville. Ikke allverdens stemme, heller avventende på scenen der de stakkars danserne må slite. Ufordragelig fengende!
4. ITALIA: ANGELINA MANGO – LA NOIA (KJEDSOMHET)
Teknisk er dette dansen cumbia (Jørn Hoel hadde en radiohit med «Cumbia for stive hofte») i rasende tempo og temperament i stemmen. Mango er alene på scenen, har ingen koreografi, skifter kostyme etter forgodtbefinnende og henvender seg direkte til publikum. Acapellaverset på slutten er verdt hele sangen. Belissima!
3. FRANKRIKE: SLIMAINE – MON AMOUR
Det finnes stemmer og Stemmer med stor «S». Dette er en Stemme. Dypt forankret i fransk chanson-tradisjon formidler sangeren og skuespilleren Slimane. Han er stor stjerne i det franskspråklige og synger og gestikulerer om den vanskelige og vidunderlig lette kjærligheten. Dette er svært vakker. Får du rusk i øyet, er du ikke alene!
2. KROATIA: BABY LASAGNA – RIM TIM TAGI DIM
Forhåndsfavoritten dundrer avgårde med teatralsk sang om hvor fælt det er at ungdommen flytter fra bygda. Velkommen i klubben, her kjenner millioner seg igjen. Musikalsk møtes tunge Rammstein og poprapete Vanilla Ice i artig lørdagskveldsmoro. Pyro og bleket hår – sikkert blodharry, men usedvanlig fengende.
1. SVERIGE: MARCUS & MARTINUS – UNFORGETTABLE
M & M vinner på hjemmebane! Jeg mener: Bortebane! Dette er gevinsten etter årevis med turnering, målrettet jobbing, listeplasseringer og kjærlighet til musikken. Man merker det i hyperprofesjonelt show, melodilinjene de bytter på, blikkene og smilene. Som TV og underholdning er dette lærebok i moderne pop. Gratulerer – ikke glem Trofors, da!
Vi takker Jostein Pedersen for hans vurdering av 2024-låtene!
