Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

På tide å starte den årlige nedtellings-serien og den begynner som vanlig med det landet som fikk minst poeng i sin semifinale.

3 usle poeng var alt den islandske ESC-dronningen Hera Bjørk klarte å karre til seg og med det endte hun altså helt sist i årets konkurranse, helt i konflikt med min personlige smak, men de som stemte brød seg åpenbart ikke mye om det.

Nå gikk vel våre islandske venner i en felle ganske så mange land har gått i før, en tidligere ESC-deltager stiller opp på nytt i nasjonal finale eller blir valgt intern og på papiret er det vel et ganske så fornuftig valg.

Men, heldigvis tildeles ikke tidligere ESC-deltagere bonuspoeng når de stiller opp så selv om fansen tar imot dem med åpne armer og stor jubel er det «vanlige folk» som står for mesteparten av stemmene og de er nødvendigvis ikke like vennligsinnede.

Hos meg fikk Hera massevis av nostalgi-poeng, men de samme poengene satt ikke løst hos så mange andre, tror vel de fleste mente at denne låten var vel intetsigende og rett og slett kjedelig sammenlignet med de andre i samme semifinale.

Føler vel også at den sjarmen jeg vet denne damen fra Island innehar ikke helt kom frem og vokalt føles det litt anstrengt til tider og selve showet, glitrende som det enn er, stod vel heller ikke helt ut og er vel redd at mange tok seg en tissepause.

For det å stå oppe på en plattform med korister som stampe-danse-går ved siden av føles vel en smule gammeldags når kalenderen viser 2024 skulle jeg tro og med så mange passe negative faktorer mot seg var finaleplassen ganske sjanseløs med andre ord.

Hvor langt denne øy-nasjon kunne kommet opp på resultatlisten hvis de hadde sendt den artisten av palestinsk opprinnelse får vi aldri vite, dog har de nå to år på rad uten finaleplass og må rett og slett skjerpe seg snart vil jeg tro.