Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Våre greske venner har som oftest fått smake på følelsen av å ta seg til finalen, men i fjor satset de kanskje litt for ungt og de var 3 plasser unna en finaleplass, dette årets gikk de delvis tilbake til sine greske røtter og det får de veldig ofte godt betalt for så femteplassen i sin semifinale må vel sees på som akseptert og det med en låt på gresk, sist de prøvde på det ble det nemlig ikke finale.

Vel fremme i finalen manglet Marina Satti 26 poeng på å komme seg inn på topp-ti, men alt i alt tror jeg damen er fornøyd, hun fortsatte den gode tradisjonen som låter helt klart inspirert av hjemlig gresk musikk har med å gjøre det akseptabelt resultatmessig i vår kjære konkurranse.

I finalen ble låten dobbelt så godt likt av folket som av juryene, men det ble en tolver i begge avstemmingene, folket i Kypros likte ikke overraskende dette best, hos juryene var det de 5 i den sveitsiske juryen som hadde denne som favoritt, mulig låten gav dem gode minner fra tidligere ferier.

Personlig var dette den låten jeg likte aller minst, men nok om det, her var jeg i mindretall åpenbart, men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor damen med tidvis pipestemme og en låt som bare irriterer kan gjøre såpass suksess.

Det som sikkert fenget var nok at mange følte at de ble dratt inn en heidundrende fest av en sjarmerende dame som sang på en måte man kanskje forventer og man kan uansett ikke klage på energinivået i denne låten, her ble det forbrent mange kalorier kan man si, kjøret går absolutt hele tiden så det ble full fest.

Skal man tro at våre greske venner ikke tør å bevege seg altfor mye unna det musikalsk greske landskapet neste år og få til noe som kan fenge massene igjen neste år?