Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.
Av og til kan man jo lurer på hva som skjer i vår elskede konkurranse og i denne serien skal jeg kommentere noen episoder og hendelser som så absolutt fortjener tittelen «Hvorfor».
Tar en tur innom moderskipet når det gjelder nasjonale finaler og da må jeg nok forlate norsk territorium og ta en tur over grensen, det er vel liten tvil om fans fra alle land som deltar i ESC på en eller annen måte skulle ønske at deres måte å velge artist på var like storslagen som Melodifestivalen i Sverige.
Hva de får til når det gjelder å få kjente artister til å stille opp og når de og mer ukjente artister gjør det er det med opptredener det skapes minneverdige øyeblikk av og ja det oser høy kvalitet av masse der borte.
Men, i den grad musikalsk smak er en kvalitet spørs det vel om jeg er like begeistret for våre venner over grensen, de låtene som de sender videre til finalen er ikke alltid de som burde vært der etter min smak.
En artist som har endt øverst på resultatlisten i Mello er som kjent Loreen og hun har takket for det med å like greit å vinne de internasjonale finalene hun har stilt opp i og vil for evig være en ESC-legende.
Og selv om låtene «Euphoria» og «Tattoo» er knall-låter spør jeg meg selv, hvorfor gjorde ikke den beste låten Lorine Zineb Nora Talhaoui stilte med i Mello det bedre enn den gjorde og jeg snakker om hennes første forsøk, låten fra 2011 «My Heart Is Refusing Me».
Med den låten kom hun på 4.plassi sin delfinale, det betød en ny sjanse i «Andra Sjansen» som det heter, men der ble hun slått ut i duellen mot Sara Varga, en artist man kanskje ikke akkurat har hørt så mye til siden, vel hun var visst nok med i Mello 2017, uten at det satte store spor.
Men tilbake til Loreen’s første bidrag i Mello, det er en fantastisk låt, fantastisk fremført, med en nerve som du føler langt inne i kroppen og det kostymet hun har på seg er også noen av det bedre jeg har sett, det ser riktignok ut som hun har rotet seg inn i en garnbutikk, men der må hun gjerne rote seg inn når resultatet blir så bra.
Det er uansett fortsatt uforståelig hvorfor denne låten ikke kom seg til svensk finale det året og tja hvorfor den ikke vant hele greia og fikk være det svenske bidraget det året.
Hadde det skjedd hadde nok ikke damen vært med påfølgende år og da hadde vi kanskje aldri fått monsterhiten «Euphoria», så da er det kanskje en mening med at det gikk slik det gikk.
Når jeg var innom Wikipedia og leste om Mello 2012 ser jeg at SVT arrangerte noe de kalte Tredje Chansen der låter som hadde vært med, men ikke kommet seg til finalen fikk en sjanse til og til min store glede var det Loreen’s bidrag fra nettopp 2011 som vant der, så litt rettferdighet finnes det dog i verden, men hvorfor den låten ikke gjorde det bedre er fortsatt et betimelig spørsmål.