Norge i Eurovision Song Contest

Fakta
Land	Norge
Kringkaster	Norsk rikskringkasting (NRK)
Debuterte	London 1960
Seiere	1985, 1995, 2009

Norge har en lang og interessant historie i Eurovision, med rekorden for flest sisteplasser, bidraget som vant med størst margin, vinnerlåt med færrest ord og mye mer.

Bidrag

Elisabeth «Bettan» Andreassen, Hanne Krogh, Anne-Karine Strøm, Kirsti Sparboe, Jahn Teigen og Anita Skorgan har representert Norge flest ganger som artist – tre hver. Elisabeth er den artisten som har hatt størst suksess, med seier, andreplass og sjetteplass. Bettan har også en åttendeplass for Sverige. På motsatt ende av skalaen er Anne-Karine, som er den eneste artisten som har to sisteplasser i Eurovisions historie.

2020-årene

Ulrikke skulle representert Norge i Rotterdam i 2020, men Eurovision ble avlyst på grunn av koronapandemien. NRK ville arrangere en ny utgave av MGP året etter, og Ulrikke fikk tilbud om å være direktekvalifisert til finalen, noe hun takket nei til. I 2022 vant Subwoolfer MGP med «Give That Wolf a Banana», som er et av de to første Eurovision-bidragene (det andre er Georgia samme år) der man ikke kjenner artistenes identitet.

År	Artist	Låt	Språk	Finale	Poeng	Semi	Poeng
2023
2022	Subwoolfer	«Give That Wolf a Banana»	Engelsk	10	182	6	177
2021	TIX	«Fallen Angel»	Engelsk	18	75	10	115
2020	Ulrikke	«Attention»	Engelsk	Avlyst

 

2010-årene

Agnete ble i 2016 den første til å ha vunnet både MGPjr, MGP Nordic og MGP, og fikk representere Norge i Eurovision. Alexander Rybak kom tilbake som artist i 2018, etter å ha satt poengrekord i Moskva i 2009. Til tross for 15. plass i finalen gikk han seirende ut av semifinalen, og ble den første som har vunnet to semifinaler i Eurovision.

År	Artist	Låt	Språk	Finale	Poeng	Semi	Poeng
2019	KEiiNO	«Spirit in the Sky»	Engelsk, nordsamisk	6	331	7	210
2018	Alexander Rybak	«That’s How You Write a Song»	Engelsk	15	144	1	266
2017	JOWST (ukreditert: Aleksander Walmann»	«Grab the Moment»	Engelsk	10	158	5	189
2016	Agnete	«Icebreaker»	Engelsk	Ikke kvalifisert		13	63
2015	Mørland & Debrah Scarlett	«A Monster Like Me»	Engelsk	8	102	4	123
2014	Carl Espen	«Silent Storm»	Engelsk	8	88	6	77
2013	Margaret Berger	«I Feed You My Love»	Engelsk	4	191	3	120
2012	Tooji	«Stay»	Engelsk	26	7	10	45
2011	Stella Mwangi	«Haba Haba»	Engelsk, swahili	Ikke kvalifisert		17	30
2010	Didrik Solli-Tangen	«My Heart Is Yours»	Engelsk	20	35	Vertsland

2000-årene

År	Artist	Låt	Språk	Finale	Poeng	Semi	Poeng
2009	Alexander Rybak	«Fairytale»	Engelsk	1	387	1	201
2008	Maria Haukaas Storeng	«Hold On Be Strong»	Engelsk	5	182	4	106
2007	Guri Schanke	«Ven a bailar conmigo»	Engelsk, spansk	Ikke kvalifisert		18	48
2006	Christine Guldbrandsen	«Alvedansen»	Norsk	14	36	Topp 11 året før
2005	Wig Wam	«In My Dreams»	Engelsk	9	125	6	164
2004	Knut Anders Sørum	«High»	Engelsk	24	3	Topp 11 året før
2003	Jostein Hasselgård	«I’m Not Afraid To Move On»	Engelsk	4	123	Ingen semifinale
2001	Haldor Lægreid	«On My Own»	Engelsk	22	3
2000	Charmed	«My Heart Goes Boom»	Engelsk	11	57

1990-årene

År	Artist	Låt	Språk	Finale	Poeng	Semi	Poeng
1999	Stig van Eijk	«Living My Life Without You»	Engelsk	14	35	Ingen semifinale
1998	Lars A. Fredriksen	«Alltid sommer»	Norsk	8	79
1997	Tor Endresen	«San Francisco»	Norsk, engelsk	24	0
1996	Elisabeth Andreassen	«I evighet»	Norsk	2	114	Vertsland
1995	Secret Garden (ukreditert: Gunnhild Tvinnereim)	«Nocturne»	Norsk	1	148	Ingen semifinale
1994	Elisabeth Andreassen & Jan Werner Danielsen	«Duett»	Norsk	6	76
1993	Silje Vige	«Alle mine tankar»	Norsk	5	120	Kvalifikacija za Millstreet
1992	Merethe Trøan	«Visjoner»	Norsk	18	23	Ingen semifinale
1991	Just 4 Fun	«Mrs. Thompson»	Norsk	17	14
1990	Ketil Stokkan	«Brandenburger Tor»	Norsk	21	8

1980-årene

År	Artist	Låt	Språk	Finale	Poeng	Semi	Poeng
1989	Britt Synnøve	«Venners nærhet»	Norsk	17	30	Ingen semifinale
1988	Karoline Krüger	«For vår jord»	Norsk	5	88
1987	Kate Gulbrandsen	«Mitt liv»	Norsk	9	65
1986	Ketil Stokkan	«Romeo»	Norsk	12	44
1985	Bobbysocks	«La det swinge»	Norsk	1	123
1984	Dollie de Luxe	«Lenge leve livet»	Norsk	17	29
1983	Jahn Teigen	«Do re mi»	Norsk	9	53
1982	Jahn Teigen & Anita Skorgan	«Adieu»	Norsk, fransk	12	40
1981	Finn Kalvik	«Aldri i livet»	Norsk	20	0
1980	Sverre Kjelsberg & Mattis Hætta	«Sámiid ædnan»	Norsk, nordsamisk	16	15

1970-årene

År	Artist	Låt	Språk	Finale	Poeng	Semi	Poeng
1979	Anita Skorgan	«Oliver»	Norsk	11	57	Ingen semifinale
1978	Jahn Teigen	«Mil etter mil»	Norsk	20	0
1977	Anita Skorgan	«Casanova»	Norsk	14	18
1976	Anne-Karine Strøm	«Mata Hari»	Engelsk	18	7
1975	Ellen Nikolaysen	«Touch My Life (With Summer)»	Engelsk	18	11
1974	Anne-Karine Strøm & Bendik Singers	«The First Day of Love»	Engelsk	14	3
1973	Bendik Singers	«It’s Just a Game»	Engelsk, fransk, serbokroatisk, spansk, tysk, irsk, norsk, svensk, finsk, italiensk, nederlandsk, hebraisk	7	89
1972	Grethe Kausland & Benny Borg	«Småting»	Norsk	14	73
1971	Hanne Krogh	«Lykken er»	Norsk	17	65

1960-årene

Allerede i 1963 fikk Norge sin første sisteplass og null poeng.

År	Artist	Låt	Språk	Finale	Poeng	Semi	Poeng
1969	Kirsti Sparboe	«Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli»	Norsk	16	1	Ingen semifinale
1968	Odd Børre	«Stress»	Norsk	13	2
1967	Kirsti Sparboe	«Dukkemann»	Norsk	14	2
1966	Åse Kleveland	«Intet er nytt under solen»	Norsk	3	15
1965	Kirsti Sparboe	«Karusell»	Norsk	13	1
1964	Arne Bendiksen	«Spiral»	Norsk	8	6
1963	Anita Thallaug	«Solhverv»	Norsk	13	0
1962	Inger Jacobsen	«Kom sol, kom regn»	Norsk	10	2
1961	Nora Brockstedt	«Sommer i Palma»	Norsk, fransk, spansk	7	10
1960	Nora Brockstedt	«Voi voi»	Norsk	4	11

Språk

De norske bidragene har hatt tekst på norsk, engelsk, nordsamisk, swahili, fransk, spansk, italiensk, nederlandsk, tysk, irsk, serbokroatisk, hebraisk, finsk og svensk. Norge var det første landet som deltok med bidrag på norsk, nordsamisk, hebraisk og swahili.

I 1973 fikk Norge rekorden for flest språk i én og samme låt; en rekord som står den dag i dag. «It’s Just a Game» ble fremført på språkene til alle de andre deltakerlandene, og inneholdt tolv språk. Norge ble også først med hebraisk dette året, fordi vi hadde et tidligere startnummer enn Israel – som debuterte med en låt på hebraisk.

Ikke-deltakende bidrag

Bare én gang i norsk Eurovision-historie har vinneren av den nasjonale finalen blitt hjemme, mens andreplassen har blitt sendt til Eurovision. Det skjedde i 1968, da låtskriver Kari Neegaard valgte å trekke tilbake bidraget. Låten ble beskyldt for å være plagiat av «Summer Holiday», fremført av Cliff Richard, mannen som representerte Storbritannia dette året med en annen låt.

I 1973 ble det norske bidraget fremført på norsk i MGP, men skrevet om til Eurovision. Bidraget ble fremført på språkene til alle deltakerlandene. Også i årene 1974–76 ble låtene skrevet om fra norsk til engelsk. I 2020 ble Eurovision for første gang avlyst, og Ulrikke Brandstorp fikk dermed ikke fremføre «Attention» i Rotterdam.

År	Artist	Låt	Språk	Merknad
2020	Ulrikke Brandstorp	«Attention»	Engelsk	Eurovision ble avlyst
1976	Anne-Karine Strøm	«Mata Hari»	Norsk	Skrevet om til engelsk
1975	Ellen Nikolaysen	«Det skulle ha vært sommer nå»	Norsk	Skrevet om til engelsk, med engelsk tittel
1974	Anne-Karine Strøm	«Hvor er du?»	Norsk	Skrevet om til engelsk, med engelsk tittel
1973	Bendik Singers	«Å, for et spill»	Norsk	Skrevet om til engelsk, fransk, spansk, italiensk, nederlandsk, tysk, irsk, serbokroatisk, hebraisk, finsk, norsk og svensk, med engelsk tittel
1968	Odd Børre	«Jeg har aldri vært så glad i noen som deg»	Norsk	Trukket tilbake

Historie

Nora Brockstedt fikk æren av å representere Norge de to første årene. Norges beste plassering etter fjerdeplassen i 1960 kom med Åse Kleveland i 1966, og stod helt til seieren i 1985. Eurovision i 1970 ble boikottet av NRK fordi fire land hadde vunnet året før. I 1973 inneholdt den norske låten språkene til alle de andre deltakerlandene. Anne-Karine Strøm er den eneste artisten som har endt sist i Eurovision mer enn én gang: i 1974 og 1976.

På 80-tallet fikk Norge sin første seier. Bobbysocks vant i Sverige, hvor også den ene halvdelen av duoen Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson var født. I 1986 ble den første Eurovision-finalen på norsk jord arrangert i Grieghallen i Bergen. Under avstemningen i 1998 endte Norge på sjuendeplass, men Spania hadde gitt feil poeng, og Tyskland dyttet Norge én plass ned. Norge fikk også to poeng mindre enn det som ble utdelt under sendingen.

Med ett norsk og ett svensk bidrag fra tidligere, og to norske til dette tiåret, er Elisabeth Andreassen en av fire kvinner som deler på rekorden med fire Eurovision-bidrag. Andreassen er også den eneste som har representert Norge som artist og fått to pallplasseringer. Norge fikk sin andre seier med «Nocturne» i 1995, en låt som bare inneholdt 24 ord. I 1996 var Norge det eneste landet som ikke måtte gjennom kvalifiseringsrunden for å få lov til å delta i Eurovision, fordi konkurransen ble arrangert i Oslo.

Norge måtte stå over i 2002 fordi landet var blant de seks med dårligst resultat i 2001. I 2009 vant Alexander Rybak med 387 poeng, som er den høyeste poengsummen et land har fått under det daværende samt de tidligere poengsystemene (1956–2015). I 2018 ble Rybak den første artisten til å vinne to semifinaler i Eurovision. Han vant også den ene semifinalen i 2009, og tok dermed Norges andre semifinaleseier. I 2019 ble KEiiNO vinneren blant folket, både i semifinalen og finalen, men endte på henholdsvis sjuende- og sjetteplass etter at poengene fra juryen ble lagt til.

Deltakende kringkaster

Det er kun Norsk rikskringkasting (NRK) som har deltatt i Eurovision for Norge, selv om TV 2 siden 1993 også har vært EBU-medlem. NRK sendte Eurovision i 1970 uten kommentator, og i 2002 med kommentator. Norge deltok ikke disse to årene.

Poengutdeler og kommentator

I 1996 ble Ragnhild Sælthun Fjørtoft den første, og foreløpig eneste, som har delt ut poengene fra Eurovision-scenen.

Norge på topp

Da Bobbysocks tok hjem seieren i 1985 hadde Norge bare én pallplassering siden debuten i 1960, men hele seks sisteplasser. Ti år senere ble Secret Garden valgt til Norges representant, med «Nocturne» som kun består av 24 ord. Etter at Irland hadde vunnet Eurovision tre år på rad ble det endelig Norges tur. Ironisk nok er Fionnuala Sherry fra Secret Garden ire, og Irland skulle også vinne da Norge ble vertsland året etter. Rolf Løvland fikk også sin andre seier dette året, ettersom han også skrev «La det swinge» for Bobbysocks. 

I 2009 slo Alexander Rybak alle rekorder da han vant med «Fairytale». Bidraget fikk tidenes høyeste poengsum under stemmesystemet som ble brukt fra 1975 til 2015, og heller ikke i perioden 1956 til 1974 hadde noen fått i nærheten av så mange poeng. Rybak samlet totalt 387 poeng fra alle de andre deltakerlandene, og fikk hele 169 poeng mer enn andreplassen. Aldri har noen fått så stor margin, verken før eller etter. Norge fikk også flest tolvere i en konkurranse, fra 16 land. Rekorden ble slått av Sverige med 18 tolvere i 2012.

I 2018 deltok Rybak for andre gang i Eurovision, og ble den første artisten til å vinne i to semifinaler.

Navn og flagg

Norge deltar som Norway i Eurovision Song Contest. Den offisielle emneknaggen til Norge er fra 2015 #NOR. Det er ikke kjent hvordan Norge ble presentert i 1964 fordi det ikke finnes opptak av finalen. Norge har siden debuten i 1960 brukt det norske flagget, et mørkeblått nordisk kors med hvite kanter på rød bunn.

Vertskap

Norge har arrangert tre finaler i Eurovision. Bergen ble vertsby i 1986, mens Oslo ble vertsby i 1996 og 2010. Selv om Oslo ble offisiell vertsby i 2010 ble selve konkurransen avholdt på Fornebu i nabokommunen Bærum.

År	Vertsby	Sted	Programleder
2010	Oslo	Telenor Arena Bærum i Akershus (nå Viken)	Nadia Hasnaoui, Haddy N’jie, Erik Solbakken
1996	Oslo	Oslo Spektrum Oslo	Ingvild Bryn, Morten Harket
1986	Bergen	Grieghallen Bergen i Hordaland (nå Vestland)	Åse Kleveland

Uttaking

NRK har, med unntak av i 1991, brukt Melodi Grand Prix som uttaking til Eurovision Song Contest. Da NRK droppet MGP i 1991 laget TV3 en alternativ MGP-sending seks dager etter at NRK slapp nyheten om at MGP var avlyst. TV3 fikk ikke sende sin vinner til Eurovision fordi kanalen ikke var EBU-medlem, og NRK valgte i stedet bidraget internt.

År	Kringkaster	Artist	Låt
2003–2021	Norsk rikskringkasting	Melodi Grand Prix
1992–2001
1991		Internt
1971–1990		Melodi Grand Prix
1960–1969

---

← Nord-Makedonia • Norge • Polen →