Torsdag kveld var det duket for andre semifinale i Kiev, og 18 spente artister kjempet om de 10 siste finaleplassene. Konkurransen var hard, og vi måtte ta farvel med 8 land – men denne gangen klarte Norge og JOWST å kapre en av de dyrebare finaleplassene.

Kveldens show startet med et kort sammendrag av tirsdagens semifinale, før årets Eurovision-verter Oleksandr Skichko, Volodymyr Ostapchuk og Timur Miroshnychenko, sammen med et stort kor fra Ukraina, åpnet med en Eurovision-medley inspirert av Ukrainsk musikk-kultur. Og så var vi i gang…

Serbia var første deltaker ut. Tijana Bogisevic var i 2011 en av Serbias bakgrunnsvokalister, men i år stilte hun selv med sangen «In Too Deep», skrevet av blandt annet Joacim Persson som har skrevet ikke mindre enn tre av kveldens bidrag. Vi får tydeligvis ingen pauser fra hvite kjoler i år. Tijana fremførte sangen iført en hvit gjennomsiktig kjole og svært høye hæler, sammen med én mannlig danser, og ble svært godt motatt i salen.
Deretter var det klart for kveldens andre bidrag – Østerrike stiller med svært sjarmerende Nathan Trent med låta «Running On Air». Nathan var også kledd i hvitt, og innledet nummeret i skikkelig DreamWorks-stil der han satt på en glitrende måne midt på scenen. «Running On Air» er en skikkkelig gladlåt, og Nathan selv løp definitivt på luft i kveld, og var svært populær i salen.

I tredje nummer får vi endelig se kveldens første mørke antrekk. Makedonia stilte i år med Jana Burceska med låta «Dance Alone», også skrevet av Joacim Persson. Selv om hun tilsynelatende danset alene på scenen var hun nok ikke helt alene – i postkortet kunne hun overraske oss med en ultralydundersøkelse, som viste at hun var gravid! Og i greenroom ventet det enda en overraskelse for 23-åringen…
Maltas Claudia Faniello har forsøkt å representere landet i 9 år(!), og i år var det endelig hennes tur. 29-åringen fremførte kveldens første ballade «Breathlessly». Malta satser i år som i fjor på artistens ansikt på en storskjerm i bakgrunnen – denne gangen på veggen bak istedenfor på gulvet.

Kveldens femte bidrag hadde nok mange gledet seg til – Ilinca og Alex Florea leverte en helt ny sjanger – jodlerap. Romania ble kastet ut i fjor pga gjeld til EBU, men i år stilte de sterkt med «Yodel It!», og jubelen fra salen kunne tyde på en god plassering i år…
Fra Nederland fremførte søstrene Lisa, Amy og Shelley, eller O’G3NE låta «Lights And Shadows» som en hyllest til sin alvorlig syke mor. Låta ble fremført trestemt, og trioen, som tidligere har deltatt i Junior Eurovision Song Contest, ble godt motatt av publikum.

Ilinca og Alex Florea leverte Eurovsions første jodlerap.

For første gang stilte Ungarn med en sigøyner – Joci Papai synger en dønn ærlig låt om sitt liv, og rasismen og fordommene han har møtt som en del av en etnisk minoritet. Låten hadde et svært etnisk preg, og med seg på scenen hadde han kun én danser.
Kveldens åttende nummer var også kveldens første nordiske – Anja Nissen røk så vidt ut av den Danske finalen i fjor, men i år fikk hun endelig æren av å representere landet med låta «Where I Am». Anja er kjent for sin store stemme, og håpet på å ta landet til finalen for første gang siden de selv arrangerte i 2014.

Irland debuterte i Eurovision i 1965, og har siden det hele 7 seiere bak seg – og selv om siste seier var i 1996 er det fortsatt ingen som har vunnet flere ganger. De siste årene derimot, har det ikke helt gått veien for landet. Sist gang de kvalifiserte seg, i 2013, endte de på en sisteplass i finalen. Årets bidrag het «Dying To Try», og ble fremført av 20 år gamle Brendan Murray. Brendan sto under en luftballong som aldri lettet, og det gjorde desverre heller ikke finaleplassen.
San Marino stilte med en duo – Amerikaneren Jimmie Wilson fremførte «Spirit Of The Night» sammen med ingen andre enn Valentina Monetta. Valentina er det nok mange som kjenner igjen – hun representerte nemlig landet i både 2012, 2013 og 2014, og er per i dag den eneste som har tatt landet til en finaleplass. Låta var, som vanlig, skrevet av 71 åringen Ralph Siegel. Dette blir hans 24 Eurovision-bidrag.

Hvorfor styre med å finne en duettpartner når du bare kan synge duett med deg selv? Kroatia stilte med Jaques Houdek, og sangen «My Friend», hvor han sang duett med seg selv, og tok rollen som både pop og operasanger. Sangen skilte seg ut blandt de mange moderne sangene med sin dramatiske orkesterstil.
Og så, endelig var det tid for Norge. JOWST og Aleksander Walmann fremførte «Grab The Moment» med stil – ja, masken fungerte denne gangen! Sceneshowet hadde utgangspunkt i sceneshowet i den norske finalen, men var større og noe oppgradert. Den største forskjellen var nok at de ikke fikk lov å bruke konfetti under siste refrenget.

Norge ble etterfulgt av Sveits. Sveits var det første landet som vant Eurovision, og i år sikter bandet Timebelle på månen med sangen «Apollo». Selv om Apollo har vært ganske populær blandt mange fans lønner det seg kanskje å springe på luft isteden, for det ble verken måne eller finaleplass på Sveits i år.
Nakne Ivan med ulvene røk ut i semifinalen i fjor, og Belarus bestemte seg i år for å rett og slett snu navnet hans baklengs, og stilte med duoen Navi, eller NAVIBAND som de for det meste går under. Om Nathan Trent fikk deg til å trekke på smilebåndet kan vi garantere at NAVIBAND ivhertfall gjorde det. Låta «Historyja Majho Zyccia» (Historien om mitt liv) ble fremført av den svært glade duoen. Dette var også første gang Belarus sendte en sang på morsmål.

JOWST og Aleksander Walmann fremførte «Grab The Moment» for Norge.

Bulgaria er en av årets store favoritter. Kristian Kostov er bare 17 år, og ble dermed kveldens yngste deltaker. Han fremførte balladen «Beautiful Mess», som er skrevet av samme låtskriverteam som i fjor tok Poli Genova til en 4. plass, blandt annet Joacim Persson.
Etter kveldens store favoritt kom låta som kanskje er årets minst likte – Litauen stilte med bandet Fusedmarc og den svært energiske og spesielle låta «Rain Of Revolution». med den røde kjolen og det brune håret som er satt opp i en rett opp-flette, og veldig energiske fremføring har vokalist Viktorija Ivanovskaja under flere sammenhenger blitt sammenlignet med Lille My. Rain Of Revolution er ikke akkurat fanfavoritten i år, men bandet gjorde sitt beste for en finaleplass, selv om det ikke helt gikk veien i går…

Estland var en av kveldens store favoritter – og selv om alt tydet på at Koit Toome og Laura skulle gjøre det bedre enn fjorårets sisteplass i semifinalen røk kjærlighetslåta «Verona» overraskende ut. Men duoen gjorde sitt beste, og ble svært godt motatt i salen.
Imri Ziv fra Israel var sist ut i kveldens semifinale, og også en av årets store favoritter. Låta «I Feel Alive» holdt ihvertfall liv i salen, og det holdt til finaleplass for landet i år også, for tredje år på rad!

Etter Israel ble stemmelinjene åpnet, og atmosfæren i salen ble mer og mer spent. Mens Europa stemte frem sine favoritter fra kvelden ble vi igjen underholdt av Verka Serduchka – Eurovisionlegenden som representerte Ukraina i 2007 med sangen «Dancing Lasha Tumbai». Verka, sammen med moren tok oss gjennom en videoserie gjennom både Kiev og historiske Eurovision-øyeblikk, i dag med et stort fokus på Verkas deltakelse i 2007.

Etter Verka Serduchka’s omvisning tok Oleksandr oss med ut til publikum hvor han tok en prat med Eurovisionfans fra flere land. Deretter startet nedtellingen, og 60 sekunder senere stengte stemmelinjen… Mens stemmene ble telt opp ble vi underholdt av den ukrainske dansegruppen Apache Crew, med dansen «The Children’s Courtyard».

SÅ kom vi til kveldens andre overraskelse fra Macedonia. Timur tok seg en prat med Jana Burceska og kjæresten om den nylig annonserte graviditeten, og plutselig gikk kjæresten ned på kne – og vi fikk se tidenes første Eurovision-frieri! Jana sa selvfølgelig ja, og inviterte hele salen i bryllupet!

Deretter fikk vi se klipp fra fremføringene til tre av de seks direktekvalifisere landene – i kveld Alma med «Requiem» fra Frankrike, Levina med «Perfect Life» fra Tyskland og vertslandet Ukraina’s O.Torvald med «Time».

Kvelden ble som vanlig avsluttet med opplesningen av de ti finalistene. Hele Europa holdt pusten mens Oleksandr og Volodymyr pinte oss med lange pauser mellom hver av de ti finalistene. som vanlig ble landene lest i tilfeldig rekkefølge. Første land som ble lest opp var, som mange hadde ventet seg, Bulgaria. Deretter ble Belarus lest opp, og NAVIBAND kunne puste lettet ut. Deretter ble Kroatia lest opp, noe overraskende. Det fjerde landet som kom videre ble Ungarn med Joci Papai. Så ble Danmark, som kveldens første nordiske land lest opp – i fjor var det kun Sverige av de nordiske landene som kom til finalen, og verken Island eller Finland klarte seg på tirsdag. Favoritten Israel ble den neste til å bli lest opp, etterfulgt av Romania.
Mens vi ventet på åttende finalist tok kameraet seg en runde i greenroom, hvor muligens ingen av artistene pustet, og Østerrikes Nathan Trent så helt forvirret ut. Og SÅ kom endelig øyeblikket vi ventet på – NORGE fikk den åttende finaleplassen. Etter at vi røk ut i fjor var det nok mange som var nervøse for årets finaleplass – men i år gikk det altså endelig veien igjen!
Søstrene fra Nederland var de nest siste til å bli lest opp, etterfulgt av en svært lykkelig, gira og tårevåt Nathan Trent som kapret årets aller siste finaleplass.

Vi måtte altså ta farvel med Estland, Makedonia, Litauen, Irland, Malta, San Marino, Serbia og Sveits, men satser på at alle fikk en like hyggelig overraskelse som Janas frieri som plaster på såret.

Da blir altså JOWST å se i morgendagens finale! Vi gratulerer de 26 finalistene, og nå er det bare å varme opp til årets finale!