Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Da har det gått noen uker tidenes mest dramatiske ESC, vel mest på bakrommet da for hva man enn måtte mene om det som skjedde bak scenen så ble det som skjedde på scenen stort sett ett veldig bra show og det var jo ikke akkurat overraskende siden det var våre svenske venner som hadde hendene på rattet på denne ESC-bussturen.

Det samme kan vel ikke sies om EBU som hadde invitert passasjerene til denne bussturen, for sjelden har man vel vært med på en mer bråkete ESC-tur enn dette og for at en delvis utenforstående til delegasjonsboblen der mye foregikk som meg skal oppsummerer det som skjedde mangler det en vesentlig ting, nemlig åpenhet om hva som virkelig skjedde og hva som egentlig var problemet.

I manges øyne het nok problemet Israel og deres tilstedeværelse, om enn hvor gyldig det var, skal ha skapt mange problemer, vel i så fall var det et høyst forventet problem, allerede i januar hevdet jeg at det kunne bli et stort problem, riktig nok trodde jeg at den som skulle lide mest var den israelske artisten, men der tok jeg altså grundig feil, hun viste seg å ha nerver og viljestyrke av stål og hevet seg vel i grunnen over det meste som skjedde som ikke var av det hyggelige slaget mot henne.

Og ifølge ryktene hadde hun noen gode «medhjelpere» som beskyttet henne for enhver pris og slo tilbake hvis noen forsøkte å være slemme mot henne, en av episodene er beskrevet på nettstedet eurovisionfun.com på følgende måte: Ifølge Yoav Tsafir, leder for den israelske delegasjonen til Eurovision 2024, skjedde den aktuelle hendelsen kort tid før starten av flaggparaden, på generalprøven til finalen midt på dagen. Mens alle artistene sto backstage og ventet på å komme ut til flaggparaden, skjedde følgende: Sangerne står i kø foran flaggparaden, Eden sto også der, ved siden av henne sto stylisten hennes og forberedte henne til forestillingen – og rett ved siden av henne sto den greske representanten og ropte: «Israelerne trakasserer meg, disse skriver forferdelige ting om meg på sosiale medier for det jeg gjorde (gjespet)» og alle trøster henne. Et øyeblikk så stylisten på henne og smilte, så løftet Marina Satti langfingeren mot ham. Stylisten fortsatte å smile, tok frem et kamera og tok et bilde av henne. Så mistet Bambie Thug det og begynte å skrike høyt til den israelske delegasjonen: «Vi vil ha fred og du plager oss»!

Dette er den israelske sidens versjon av det som skjedde og siden alle artistene stod i kø for å komme inn på flaggparaden der det endte med at Hellas, Irland, Sveits og Magnus Rørmark fra Gåte ikke dukket vil man måtte anta at alle fikk dette med seg og man kan jo bare lure på hvordan stemningen ble etter dette, irske Bambie Thug fremførte heller ikke låten sin under denne generalprøven, i stedet ble en tidligere fremføring vist på skjermene.

Ifølge en nylig artikkel i VG hevdes det at seks land, Sveits, Norge, Hellas, Portugal, Irland og Storbritannia truet med å trekke seg og det var kun en liten halvtime før showet startet at de endte med å bli med, dog skal dette være en nyhet som kanskje ikke helt står seg, nettstedet eurovision-fun spurte nemlig den greske kringkasteren ERT om dette var riktig og de svarte da: Vi har aldri diskutert eller vurdert å trekke oss fra konkurransen av noen som helst grunn, og det samme viser det seg at sveitsisk TV også sier, så da blir det stadig færre land som stod bak den trusselen VG skrev om.

Jeg har også lest et sted om da den latviske artisten Dons ble spurt om hvordan han opplevde dette bråket svarte han at han fokuserte kun på å fremføre låten sin og holdt seg helt unna alt annet, kanskje ikke den dummeste fremgangsmåten å gjøre ting på under det klimaet som var.

Det er ett ordtak som heter at hvis man vil være med på leken må man tåle steken, og at det virkelig er ett ordtak som gjelder fikk man se med egne øyne i år, årets grill-mester må man vel kunne si ble Eden Golan som stod rakrygget gjennom det hele, men til hvilken pris vil de neste månedene vise.

For nå ventes det i spenning på de første møtene EBU skal ha med mulige deltagerland i ESC-2025, det er vel liten tvil om at oppvasken etter ESC-2024 står mega-høyt på EBU sin kjøkkenbenk og som med «vanlig» oppvask, jo lenger den står jo verre vil den lukte etter hvert, hvem skulle vel ikke likt å ha vært flue på veggen på det møterommet.

Hvis de verste beskyldningene man har mot den israelske delegasjonen er at de tok bilder av noen mot deres vilje er det naturligvis en uhøflig opptreden, men ikke akkurat en krigsforbrytelse heller, og den særdeles ufine bruken av hat fra mange parter på sosiale medier rammet vel alle i større eller mindre grad, men det kan på noen måter virke som om det koker ned til at tilstedeværelsen av Israel var problemet og akkurat det faktum at det var et problem finnes det bare en løsning på og det er å utestenge dem fra konkurransen.

Om det blir løsningen vil tiden vise, men kun kort tid etter et ESC-2024 var over meddelte ESC sin hovedsponsor, det delvis israelske selskapet Moroccanoil at de hadde undertegnet en avtale om å være sponsor i ESC-2025 i Sveits og det har ikke akkurat manglet på spekulasjoner om denne sponsoren er en av grunnene til at EBU åpenbart ikke helt ser det store problemet med Israel sin deltagelse.

Med andre ord er det mye å ta tak i og vanligvis er det bare valg av arrangør-by neste år som har opptatt oss ESC-fans, denne sommeren og høsten vi står foran kan faktisk avgjøre om noen faste ESC-deltagerland velger å være med neste år eller ikke så vidt jeg harr forstått det.

Ta MGP-redaksjonen ved Stig Karlsen, hvor lett får de til å selge inn en deltagelse i MGP hvor premien hvis man vinner og Israel er med i 2025 er det samme kaoset på nytt, det blir nok ikke enkelt gitt, så for alle parter så bør kanskje det som skapte mest uro i Malmö avklares jo før jo bedre.

Finale-kaos-dagen toppet seg som kjent enda mer da den nederlandske artisten Joost Klein ble diskvalifisert og aldri i ESC sin 68 gamle historie har en låt blitt disket på et så sent tidspunkt, de få låtene som ikke har fått være med har blitt fjernet fra konkurransen i god tid før man samlet seg i finalebyen.

I denne situasjonen har de to personene som var innblandet ikke uttalt seg og man kan derfor ikke helt finne ut hvilket standpunkt man bør ta i denne saken, ifølge den beskrivelsen man har fått kan reaksjonen fra EBU sin side virke veldig streng, men den var enstemmig ifølge dem og det sier jo noe.

Tilfeldigvis er jeg Facebook-venn med en som har hatt samme jobb som denne fotografen og hans reaksjon på dette var at slikt har skjedd før, da ba vi om unnskyldning og fikk saken ut av verden, så da må man jo lure på hvorfor det ikke kunne gjøres på denne måten denne gangen.

Det kan være at dette ble forsøkt for alt vi vet, men hvis den ene siden stod på sitt og ikke ville rekke ut en hånd i forsoningens ånd, da virker det som om den diskvalifisering vi fikk være vitne til var på sin plass.

Tipper vel at nederlandsk TV også har noen punkter på det neste EBU-møtet de vil ta opp, mener jeg har lest et sted at de skal være med på neste Junior-ESC så de har ikke kuttet ut EBU helt kan det virke som.

Og for de som lurte, godeste Joost tåler å bli fotografert når man spør han først, her et bilde fra åpningsfesten:

Skal man konkludere så er det en vei videre, men de som eier bussen må reparere skadene på den og de bør vel også enes om hvem som skal få stå på passasjerlisten muligens, for det er liten tvil om et merkevaren ESC som var på topp etter 2023-utgaven har fått seg mange skraper i lakken og man kan jo lure på om hvor lett det vil være å skaffe andre sponsorer hvis 2025-utgaven skal ha samme konfliktnivå, sponsorer liker som kjent sjelden det.

Som om ikke det var nok herjer ikke akkurat årets låter på hitlistene på samme måte som i fjor, vinnerlåten til Nemo klarte «kun» 18 plass i Storbritannia, samme uke i fjor var det hele 4 av 2024-låtene inne på topp-10-listen og enten man liker det eller ikke, ESC-låter bør gjøre seg gjeldende, det er vel muligens slik som skjer når søkelyset på en musikk-konkurranse er mer på andre ting enn det musikalske som det burde ha vært.

Jeg sier som vårt ESC-bidrag i 2008 «Hold On Be Strong», vi satser på at det meste er tilbake til det normale neste år, man kan jo ikke håpe og tro annet.