Dette er et blogginnlegg og gir uttrykk for skribentens smak.
Da har jeg kommet til de ti låtene jeg har øverst på lista fra årets sesong med nasjonale finaler.
10. Jerry Heil – CATHARTICUS (prayer) – Ukraina
Vidbir byr både på kvalitet og overraskelser, så også i år. Vi var mange som ble overrasket over at Jerry Heil ikke vant med denne gjennomført vakre låten. Her er det fint lite, om noe å sette fingeren på og Jerry Heil befestet om ikke annet sin posisjon som en av de mest markante artistene i ESC-universet nå på 20-tallet. En låt som en skjønner kommer fra et land som lengter etter fred og stabilitet.
9. Reverend Stomp – Mescalero Ranger – Østerrike
Helt ærlig, jeg hadde ikke venta meg en slik låt fra Østerrike, men da er den også skikkelig morsom å få med i miksen derfra. En enkel fengende låt i countrylandskapet som jeg bare falt helt for. Det er lekent og det er en herlig særegen vokal som setter en ekstra spiss på det hele. Innertier!
8. Antti Paalanen – Takatukka – Finland
Eneste feilen med at Antti Paalanen stilte i UMK i år var at han med Lampenius/Pete i miksen ikke hadde sjanse til å vinne. For hvor herlig hadde det ikke vært og fått han til Wien?! Ser ut som prototypen på en gal professor i hvilken som helst B-film og gir oss med sin sibirske strupesang og trekkspill en aldeles herlig sceneopplevelse. Bedre humørpille er umulig å finne vil jeg si, og så er sangen en ode til hockeysveisen! Det kan jo ikke bli bedre!
7. Erand Sojli – Të kan në fron – Albania
En av bare fem låter som ikke kom kom til finalen i Festivali i Kënges og ikke skjønner jeg hvorfor. En middelaldrende mann med en historie om et levd liv, det er ihvertfall det jeg forestiller meg. Det er noe Tom Waits over han, og jeg må bare poste audioinnspillingen, for der får vi bl. a. sukk og dype pust underveis som gjør det hele så innmari autentisk. En av de største musikalske perlene fra hele sesongen dette her, og etter min mening den mest undervurderte!
6. RUGILE – Ikona Zemaite – Litauen
Jeg var skråsikker på at denne her skulle vinne i Litauen, så sterkt tok den meg fra første stund. En sykt fengende låt som er en hyllest av ikoniske og sterke kvinner fra tidlig litauisk kvinnekamp. Framføring og sceneshow framhever historien på en sterk måte og det er en slik kvinnelig urkraft over hele denne pakka.
5. Ermal Meta – Stella stellina – Italia
Ermal Meta er en artist man ikke kan være likegyldig til. Han vil nemlig noe mer enn bare å underholde med musikken sin, han vil også løfte fram de viktige historiene vi trenger å høre. Som da han i ESC 2018 sammen med Fabrizio Moro ga fingeren til terrorister som vil angripe vår sivilisasjon og kultur. Og her når han forteller hvordan barn blir rammet av krig gjennom øynene til en ung pressefotograf, og da med utgangspunkt i Gaza. Kanskje var det en for kontroversiell tekst til å kunne kjempe om seieren i Sanremo, men det tror jeg ikke var det viktigste for Ermal Meta. Det viktigste var budskapet, og det til rett ut vakker musikk.
4. OLLIE – Slave – Estland
Igjen skulle det ikke lykkes for den følsomme rockeren Ollie. Tre deltakelser i Eesti Laul de siste fire årene, to 2. plasser og nå 3. plass i en sykt jevn gullfinale. Igjen leverte han følelser og fullt trøkk, og en må jo undre seg om han orker å prøve igjen. Etter årets Eesti Laul har han dessuten åpnet opp på sosiale medier om hvordan det er å leve som en sterkt følsom artist i det offentlige rom, og jeg kan ikke bli annet enn berørt. Av alle artister som ikke har vært på ESC-scenen tror jeg det er få som blir unt mer å få oppfylt den drømmen enn Ollie.
3. wavvyboi – black glitter – Tyskland
Liechtenstein, det vesle sentraleuropeiske landet med drøyt 41000 innbyggere har aldri vært med i ESC, og sjansene for at de blir det er nok ikke store. Men aldri har de vært så nære på å likevel bli representert som i år da ikke-binære wavvyboi var med og kjempe helt inn om seieren i Tyskland. Hen fikk da også æren av å dele ut Tysklands jurypoeng under finalen i Wien. En kul rockelåt med et klart budskap om at wavvyboi er den hen er uansett hva andre måtte si, og at det er noe haterne bare må leve med. Også en herlig tilstedeværelse på scena og jeg håper dette ikke er siste gang vi hører fra wavvyboi i ESC-sammenheng.
2. Edvards Strazdins – I ain’t got the guts – Latvia
Dette var den aller første låten jeg hørte fra årets sesong, og jeg satt målløs tilbake. «Er dette virkelig fra Latvia?» måtte jeg spørre meg selv. Og da jeg spilte den for en musikervenn utbrøt han: «Hadde du ikke sagt at han er fra Latvia hadde jeg sagt dette kom rett fra Texas!». For dette er så Texas og så country som du kan få det. Sceneshowet er da også så autentisk i forhold til sjangeren. Edvards Strazdins minner meg om en ung Dwight Yoakam og han har en aldeles perfekt countrystemme. Skjønner forsåvidt at den ikke kom til finalen i Supernova, for Latvia er ikke et land man forbinder med country. Men for en countryfan som meg er dette bare elsk, elsk, elsk!
1.Maraaya – Alu alu – San Marino
Min nr. 1 fra årets sesong er skoleeksemplet på at San Marino bare må gjøre noe med måten de velger låt til ESC! Vi ble først kjent med duoen Maraaya i 2015 da de med Here for You tok sitt hjemland Slovenia til en 14. plass i ESC-finalen. I år prøvde de seg i San Marino med denne fulltrefferen av en låt, men kom seg ikke engang til finale. Musikken er så kult fengende og teksten er en sylskarp kommentar til verdenssituasjonen der det er de gamle menn som skalter og valter med kloden vår og snakker om krig og fred som om de snakker om sport. Jeg er rimelig sikker på at i hvilket som helst annet land hadde denne låten skapt overskrifter og nådd langt, men 5-personers juryen i San Marino ser ikke ut til å se og høre gull når de får det foran seg. For meg er dette en klasselåt som ikke fortjente den skjebnen den fikk!
Og med dette kan vi sette en endelig strek for 2026-sesongen. En ny NF-sesong er her før du aner det, og alt som skjer får du her på ESC Norge!
