2009:
Norges sterke femteplass i Beograd året før bidro som tidligere nevnt til en slags ”aksept” blant en del norske artister og låtskrivere til å delta i MGP. Kanskje var det Per Sundnes som trakk i trådene i kulissene eller kanskje hadde noen norske artister og låtskrivere endelig forstått verdien av å kunne markedsføre seg selv på norsk og internasjonalt TV i beste sendetid en kveld i mai, eller kanskje var det rett og slett en kombinasjon av begge deler.
Melodi Grand Prix hadde utviklet seg til å bli en stor publikumssuksess både for TV-seerne og de som besøkte delfinalene. Faktisk måtte man helt tilbake til 1999 for å finne flere seere av en ESC finalen enn den i 2008. Finalen året før hadde dessuten vært NRKs mest sette program gjennom hele året og gjennomføringen av et nytt spektakulært MGP ville gjøre at NRK også beholdt TV seerne i ESC finalen dette året.
NRK ønsket nå at konkurransen skulle være øremerket norske komponister, slik at de kunne utvikle seg og gjøre seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt, men åpnet for at 50 % av bidraget kunne ha internasjonal tilknytning. Norske komponister var å forstå som norske statsborgere eller personer med fast norsk bopel pr 1. september 2008, som var fristen for innsendelse av bidrag for MGP 2009.
{youtube}e8zA-aeHp0w&feature=related{/youtube}
MGP gikk derfor av stabelen dette året større og mektigere en noen sinne, til stor glede både for publikum og NRK, som solte seg fortjent i glansen med Per Sundnes i spissen.
{youtube}fcZHP0a83Hs&feature=related{/youtube}
Det samme konseptet, som hadde skapt suksessen de seneste årene, ble igjen brukt men nok en gang med noen justeringer. 350 bidrag var kommet inn og hele 21 bidrag ble denne gangen valgt ut til de tre delfinalene hvor de to melodiene med flest publikumstemmer gikk til finalen, nummer tre og fire gikk til ”siste sjansen” mens de tre siste var ute av konkurransen.
{youtube}IRk8Y7KXepY&feature=related{/youtube}
I tillegg skulle 2 jokere velges til ”Siste sjansen”. Dette var nytt av året og publikum kunne ved hjelp av en avstemming på VG.no stemme fram en av de utslåtte melodiene til ”Siste sjansen” samtidig som den melodien som hadde fått flest stemmer av de utslåtte også fikk en ny sjanse. Aldri før hadde altså en MGP kvalifisering hatt med så mange bidrag som skulle kjempe om å representere Norges i en ESC finale.
{youtube}vJ8ngNUFMcs&feature=related{/youtube}
Man kunne merke seg at på låtskriversiden var mange kjente og markante opphavsmenn/kvinner representert, bl.a. Hanne Sørvaag i kombinasjon med flere svenske tekstforfattere/komponister, David Eriksen, Simone Larsen, Laila Samuelsen, Christian Ingebrigtsen, Svein Gundersen, Marte Wulff, Alexander Stenerud og popgruppen Surferosa.
{youtube}CFhO34iVPsc&feature=related{/youtube}
Det var ikke like tettpakket av kjente norske artister til å framføre bidragene, faktum var at mange av artistene var mer eller mindre ukjente for det norske folk. Noen av artistene var kjente i sitt lokalmiljø eller blant den yngre garde p.g.a. en sommer hit eller to, mens de mest profilerte artistene som Wenche Myhre, Tone Damli Aaberget, Surferosa, Alexander Stenerud og Ovi Martin var de som utgjorde kjernen av såkalt kjente artister p.g.a. tidligere deltagelser i konkurransen eller p.g.a. sin ”stjernestatus”.
{youtube}3fonMv6hAhQ&feature=related{/youtube}
Delfinalene gikk også dette året i Kongsvinger og Bodø mens Skien skulle ta seg av den tredje delfinalen under navnet Grenland. Ålesund skulle arrangere ”Siste sjansen” som dette året skulle sendes ”live” og ikke som tidligere år fra et ”studio” hvor bidragene ble vist i opptak fra delfinalene.
Per Sundnes hadde hentet inn Maria Haukaas Storeng som programleder og sammen skulle de lede de tre delfinalene, ”Siste sjansen” og finalen i Oslo Spektrum. Maria hadde ingen erfaring av å lede TV-program på direkte sending og Per Sundnes hadde året før vist at heller ikke han behersket den oppgaven perfekt, og resultatet ble derfor en noe ujevn og stotrende programlederstil gjennom alle sendingene.
{youtube}xHuxN9R-fZU&feature=related{/youtube}
Som tidligere år ble det spekulert i hvilke artister og melodier som ville vinne MGP finalen og stalltipsene var mange. Forhåndsfavoritter var det flere av men to skilte seg spesielt godt ut. Tone Damli Aaberget, mest kjent fra ”Idol” hvor hun kom på andre plass i 2005 og for sin tredje plass i ”Skal vi danse” i 2007, ledet den duellen sammen med ”Kjempesjansevinneren” fra 2006 Alexander Rybak. Tone sang en meget fengende popmelodi, Butterflies”, skrevet av David Eriksen, Mats Lie Skåre og henne selv og musikkprodusenten David Eriksen hadde satt i gang en formidabel promotering av Tone og melodien.
{youtube}OAcTcaJ2ayI&feature=related{/youtube}
Alexander Rybak deltok med sin egen melodi ”Fairytail”. Bidraget var influert av at fiolinisten Alexander var født i Minsk i i Hviterussland, oppvokst i Norge og at finalen skulle avvikles i Moskva. Melodien minnet om en krysning av norske og hvitrussiske folketoner i en moderne innpakking av norsk akrobatikk og halling, elegant utført av dansegruppa ”Frikar”. Den var således et mer visuelt nummer en Tones ”Butterflies”, som hadde sitt store potensial som en radiohit. Vokalmessig hadde ingen av forhåndsfavorittene noen store stemmer, men de hadde alt det andre som skal til for å skape en vinner.
{youtube}K3eaCjUlexE{/youtube}
Andre artister som ble tippet som utfordrere til Tone Damli Aaberget og Alexander Rybak var Alexander Stenerud, som sang sin egen ”Find my Girl”, gruppa ”Velvet”, som underveis måtte endre navn til ”Velvet Inc” for ikke å blandes sammen med den svenske artisten ”Velvet”. De sang melodien ”Tricky” skrevet av Hanne Sørvaag, Niklas Bergwall og Niclas Kings. Dessuten var gruppa ”Surferosa” en stor utfordrer med sin kjente vokalist Mariann Thomassen. De stilte med låta ”U look good” som gruppa hadde skrevet sammen med Lars-Erik Westby, og svært mange av den yngre garde hadde store forhåpninger til nettopp denne melodien.
{youtube}cy2_SleUEis{/youtube}
Delfinalene ble avviklet på en glimrende måte, stemningen var svært høy i de ulike arenaene og TV oppslutningen hos folket var formidabel. Bidragene som skapte størst begeistring i salen var nettopp forhåndsfavorittene Tone Damli Aaberget og Alexander Rybak og medias fokus var i hovedsak konsentrert på disse to artistene. Det vakte derfor oppsikt da Wenche Myhre kunne annonsere at om hun kom til ”siste sjansen” kunne hun dessverre ikke delta da hun var opptatt på annet hold da den skulle avvikles..
{youtube}9ZKt2CcZjZg&feature=related{/youtube}
Mange mente dette var uhørt. Deltok man i konkurransen sørget man for at man var tilgjengelig så lenge den varte, mens andre tolket dette som om at noe annet en direkte kvalifisering til finalen var uaktuelt for Wenches ego. Wenche kom ikke til finalen og hun slapp heldigvis å ta stilling til saken da hun verken ble stemt fram til ”Siste sjansen” direkte eller av folket på VG.no. Det sørget antagligvis NRK for etter den uttalelsen og lot henne slippe videre deltagelse i konkurransen.. Hennes bidrag ”Alt har en mening nå” ble desverre av mange betegnet som en utdatert og gammeldags melodi, som var med tjue år for sent. og hadde antagligvis vært sjanseløs i finalen. Likefullt såret det Wenches fans som hadde brukt tid og penger på å stemme på nettopp henne.
Da delfinaler og ”Siste sjansen” var avklart hadde følgende melodier gått til finalen i Oslo Spektrum:
Fra Kongsvinger: Gruppa ”Velvet Inc” og melodien ”Tricky” og Thomas Brøndbo (yngre bror av Brøndbo brødrene i DDE) med bidraget ”Det vart ein storm”
Fra Bodø: Tone Damli Aaberget med ”Butterflies” og Alexander Stenerud med sangen ”Find my girl”
Fra Grenland (Skien): Ovi Martin med bidraget ”Seven Seconds” og Alexander Rybak med melodien ”Fairytail”.
Fra ”Siste Sjansen”: Her gikk skuespilleren Espen Hana videre med melodien ”Two of a Kind” sammen med gruppa ”Publiners” og bidraget ”Te stein”.
{youtube}KPDJ5bmM9K8&feature=related{/youtube}
Mens delfinalene gikk sin gang ble de ulike artistenes opptredener lagt ut på u-tube og var således til fri avnytelse for alle ESC/MGP interesserte i Europa. På kort tid seilte Alexander Rybak opp som storfavoritt med ”Fairytail” på alle nettsider som inneholdt ESC stoff og han ble tippet som vinner av hele ESC finalen både hos fans av ESC og bettingbyråer før han engang hadde deltatt i den norske finalen. Dette var altså en pekepinn på hva det norske folk burde stemme under MGP finalen og den norske pressen var hjertelig tilstedet og informerte det norske folk om dette.
{youtube}wudw3u17mgk&feature=related{/youtube}
Den andre storfavoritten Tone Damli Aaberget ble ikke levnet like store vinnerodds på disse ESC foraene, men fikk masse publisitet før finalen da NRK bestemte seg for å benytte nettopp hennes melodi ”Butterflies” som en slags ”kjenningsmelodi” i sine ”Ski-VM” sendinger i tiden før finalen. Dette skapte furore hos de andre finaledeltakere, som mente at NRK feilaktig promoterte og favoriserte denne artisten og melodien før finalen. Espen Hana kom ut offentlig og sa bl.a. følgende: «Dette er lite gjennomtenkt av NRK, jeg synes det er forkastelig. Det er helt hårreisende at NRK ikke skjønner selv at dette blir helt feil i forhold til de andre finalistene». NRK følte seg ikke spesielt truffet av kritikken, noe som var underlig tatt i betraktning at svært mange faktisk forstod artistenes synspunkt.
{youtube}i819BE9p2yg&feature=related{/youtube}
Tross urettferdig promotering fra både den ene og andre kanten gikk finalen av stabelen i et fullsatt Oslo Spektrum den 21. februar 2009 og aldri før hadde spenningen om hvem som ville vinne vært større. Det kunne virke som om Norge var delt på midten, enten vant Alexander eller så vant Tone. De andre finalistene ble praktisk talt ikke nevnt som vinnerkandidater, noe som skapte stor irritasjon blant deres tilhengere.
Per og Maria loset TV-seere, publikum i salen og artistene gjennom finalen på sin nå etter hvert kjente men famlende måte og heksegryta Oslo Spektrum kokte av forventning. De fire melodiene som fikk flest publikumsstemmer ved første avstemming gikk til ”Gullfinalen” og var fortsatt med i kampen om seieren.
{youtube}uk-ZZFin7Dc{/youtube}
Alle finalemelodiene ble framført på en glimrende måte av de ulike artistene men aller mest applaus fra publikum fikk Alexander Rybak. I tillegg til å ha en fengende melodi hadde han også et sceneshow som appellerte til publikum og han hadde et usedvanlig godt kameratekke. Alexander praktisk talt kom gjennom TV skjermen og inn i de norske stuer og trollbandt publikum.
Og mens det norske folk stemte om hvem som skulle til ”Gullfinalen” underholdt Maria Haukaas Storeng publikum med en medley, godt hjulpet av NRKs korister. Nummeret ble godt mottatt og viste at Maria var en artist Norge virkelig kunne regne med.
{youtube}H6MEGXnMFTc&feature=related{/youtube}
Artistene som gikk videre til ”Gullfinalen” ble så utropt en etter en og de som hadde høstet flest publikumsstemmer var ikke uventet Tone Damli Aaberget og Alexander Rybak. I tillegg hadde gruppa ”Publiners” overraskende sikret seg en plass samt Alexander Stenerud. ”Publiners” hadde kommet til finalen via ”Siste sjansen” og hadde i utgangspunktet ikke vært publikums førstevalg, men at ”Siste sjansen” er ensbetydende med ”ingen sjanse” er ”Publiners” et godt eksempel på. De hadde nok en melodi og en sceneopptreden som tjente på å bli framført flere ganger og var plutselig med om å konkurrere om seieren helt inn i den siste avstemmingen.
{youtube}MPIEOqdWPwQ&feature=related{/youtube}
Landet var som vanlig delt inn i fem regioner hvor publikum ringte inn sine stemmer eller stemte via sms. I tillegg var det fire fagjuryer fra Bodø, Kongsvinger, Grenland og Ålesund som hver skulle dele ut 2000, 4000, 6000 og 8000 stemmer og historisk sett ble nok dette den minst dramatiske avstemningen noen sinne i en MGP finale.
{youtube}EZc2WEcq5t4&feature=related{/youtube}
Fagjuryene stemte først og de hadde alle Alexander Rybak på topp, og etter hvert som telefon og sms stemmene rullet inn fra de ulike regionene ble det klart at også disse hadde Alexander som vinner. Han utklasset sine konkurrenter så til de grader at det aldri var tvil om hvem som ville gå av med seieren. Med 747 888 stemmer vant Alexander Rybak over andre plassen Tone Damli Aaberget som ”bare” fikk 121 856 stemmer. Nummer tre ble Alexander Stenerud og nummer fire ”Publiners”.
{youtube}WW8rCQYTCWA&feature=related{/youtube}
Aldri før hadde så mange publikumsstemmer blitt avgitt i en MGP finale, noe som sa veldig mye om den stigende interessen for konkurransen og om Alexander Rybak og melodien ”Fairytail” generelt. Oslo Spektrum kokte av begeistring og for første gang i historien var vel hele nasjonen, pressen, kritikere, forstå seg påere og MGP/ESC fans enige om at riktig melodi vant.
{youtube}uk-ZZFin7Dc{/youtube}
Alexander Rybak ble sentrum for norsk presse i tiden før den internasjonale finalen i Moskva. Mye skyltes nok det faktum at Norge var blitt kåret til forhåndsfavoritt på internett og var det landet som hadde størst mulighet til å vinne hele ESC. Alexander utnyttet situasjonen og oppmerksomheten godt i tiden før finalen og var allerede et ”kjent navn” før en eneste strofe av låta var sunget på scenen i Moskva.
Norge måtte som de andre landene gjennom en kvalifiseringsrunde for å komme videre til finalen. De var to semifinaler hvor de ti beste i hver semi gikk videre til finalen. Norge deltok i den andre semifinalen den 14. mai og kvalifiserte seg lett til finalen. I ettertid viste det seg at Norge vant denne semifinalen med god margin.
{youtube}WKFRsykzg_0{/youtube}
Den 16. mai 2009 entret derfor Alexander Rybak den gigantiske og tidenes mest påkostede scenen i Moskvas Olympisky Arena og hele Norges befolkning satt samlet foran TV apparatene. Antageligvis stoppet det meste av Norge opp i de tre timene sendingen varte, ingen ville gå glipp av Alexanders og Norges sjanser til å vinne Eurovision Song Contest.
Norge startet som det 20. bidraget ut av 25 land og Alexander Rybak sammen med ”Frikar” og NRKs to korister Jorunn Hauge og Karianne Kjærnes gjorde en forrykende framførelse av «Fairytail» med en farvesprakende bakgrunn av sukkerkullørte eventyrhus, Ole Lukkeøye og et inferno av pyro. Det meste av koreografien var beholdt fra finalen i MGP bare koristenes kjoler og ”Frikars” kostymer var byttet ut. Alexander stilte med fela si i de samme sorte buksene og vest og hvit skjorte mens han sang ”Years ago, when I was younger” til stormende jubel fra salen.
{youtube}uiH4BFTELME{/youtube}
Seieren og avstemmingen var avgjort fra første øyeblikk da Spania skulle avgi sine stemmer. At Spania gav 12 poeng til Norge sa alt om hvor dette ville bære. De neste to land gav også 12 poeng og Norge hadde inntatt en formidabel ledelse fra start. Og så fortsatte det videre med 8ere, 10ere og 12ere fra alle de 42 nasjonene som deltok i konkurransen. Ved poengfordelingens slutt hadde Norge ledet hele avstemmingen og mottatt 387 stemmer, den høyeste poengsum som et land noen gang har vunnet med i ESC.
{youtube}BYcYVuS3c9Y&feature=related{/youtube}
Jubelen i Norge ville ingen ende ta. Alexander kom hjem til et eventyr hvor alle ville ha en del av ”prinsen”. ”Fairytail” gikk rett inn som nummer en på de norske hitlistene og lå der i 15 uker. Den toppet også listene i Sverige, Danmark, Island, Hellas og Belgia. I Irland, Finland og Nederland klatret melodien til en andre plass mens den lå i ukevis på åtte andre europeiske hitlister, samt hitlister i Australia.
Alexander har i året som gått hatt en travel timeplan med utgivelse av sitt første album, gjesteopptredener i inn og utland, TV show og intervjuer. Presse og media av alle slag har stått i kø for å formidle denne sjarmør av en artist til sine seere og lesere og Alexander stjernestatus er bare økende.
Alexander Rybaks deltagelse og seier i MGP og ESC er historien om den norske ”Askeladden”, som vant landet og hele Europa med sitt talent, utstråling og komplette artisteri i et fyrverkeri av en opptreden på Moskvas Olympisky Arena en maikveld i 2009.
Og den som med hånden på hjertet kan si at det å delta i MGP er skadelig for karrieren burde ta seg en prat med Alexander Rybak.
