Etter å ha fulgt förste generalpröve live i salen i går – vel, i hvert fall live i teorien (takket väre en skog av pressefotografer som stod rett foran plassene våre, ble det mest å fölge med på skjermene oppunder taket), valgte jeg å se dagens generalpröve fra pressesentet. Lydbildet er gjerne litt annerledes her inne (Wivian meldte om atskillig mer falsksang i går enn jeg oppfattet inne i salen), og det er jo tross alt TV-bildene (og lyden) som Europas stemmegivere skal avgjöre ut fra.

Wivian har beskrevet gangen i sendingen i sin blogg fra i går, så jeg velger å konsentrere meg mest om selve bidragene og deres sjanser i dag. Etter en kort, tominutters introsekvens zoomer kameraet inn på Telenor Arena, og deretter inn på programlederne som står blant publikum i salen. Nadia Hasnaoui er i kledelig flaskegrönn kjole, Haddy N’Jie i ditto blålilla, og Erik Solbakken i mörk dress med lys skjorte inni. Alle tre gjör en utmerket – og ikke minst avslappet – innsats; her er det lite av den irriterende skrikingen vi har fått oppleve av mange andre programledere de siste årene.

Erik, Nadia og Haddy går gjennom avstemningsreglene, og så kjörer vi i gang. Grafikken som brukes i år er for övrig ren, enkel og lettlest – flagg og hvit skrift mot lilla bakgrunn.

Moldova byr på en fartsfylt åpning og et gresselig kostyme på den kvinnelige vokalisten, Olia. Turkis er visstnok lykkefargen hennes, og det kommer tydelig frem i både antrekk og sminke… Vokalen er grei, uten å imponere, og sceneshowet kommer bra frem på skjermen. Spörsmålet er om dette er minneverdig nok til å sikre avansement i kveld?

Moldovas Olia Tira – en klar kandidat til årets Barbara Dex Award. Foto: eurovision.tv.

Kontrasten til Russland kunne knapt värt större – her er det syv sorger og begredeligheter som fremföres på scenen. Vi får minimal koreografi, hverdagslige klär og vokalist Peter med sin stemme som definitivt må sies å väre for de spesielt interesserte. Hadde dette värt et annet land enn Russland ville jeg avskrevet den på flekken, men så var det det med nabostemming da…

«Sirens in my head, making awful sound» synger Malcolm Lincoln for Estland, og sjelden har vel en strofe värt mer på sin plass. Musikalsk går dette rett i glemmeboken, selv om vokalist Robin gjör sitt ytterste for å holde publikums interesse oppe med snål mimikk og fingerbevegelser. Denne går neppe videre (og takk for det…)

Slovakia var blant forhåndsfavorittene, men har sunket på bettinglistene etter hvert som prövene har gått sin gang, og jeg forstår godt hvorfor. Selve låten i seg selv er fin, men presentasjonen av den er sterkt mangelfull. For förste gang skjönner jeg dem som tidvis synes at scenen blir for mörk og dyster – det er vanskelig å se danserne med sine bevegelser (som er det som skaper liv i fremföringen), og Kristinas vokal er definitivt shaky opptil flere steder. Denne risikerer faktisk å gå i glemmeboken i kveld, og jeg blir ikke overrasket om Slovakias finaleplass ryker på målstreken.

Kontrasten mellom tamme Slovakia og festlige Finland blir stor – for her fungerer sceneshowet til tusen. Hvitt er definitivt et lurt valg på sceneklärne – de synes meget godt mot bakgrunnen, vokalen er klar og stödig, og alle smiler og ser ut som de har det göy på scenen. Låten er i all oppriktighet ikke mye å skrive hjem om, men finnene selger nummeret for alt det er verdt, og det kan meget vel vise seg å holde til en finaleplass.

Så kommer en kort pause der Nadia snakker litt ESC-historikk og Haddy spiser popcorn, för showet ruller videre. Tradisjonelt er det ingen fordel å synge rett etter en pause, noe Latvia kan lide under i kveld. Koreografien er ikke-eksisterende, og når de dessuten har kledd på stakkars Aisha noe som ser ut som en avdanket silkemorgenkåpe fra «Glamour» og hun i tillegg skjärer ut på relativt mange toner – särlig på de lave partiene i versene – spöker det for avansement for nok et baltisk land.

Den förste av storfavorittene i kveld er Serbia, der Milan Stankovic leverer et festlig og fargerikt show. At Milan kan synge og danse som få andre i år visste vi allerede, men i dag satt også alle kameravinklene for förste gang, og nummeret virker mer helstöpt og gjennomfört enn noensinne. Få er i tvil om at denne tar seg glatt til finalen.

Serbias Milan Stankovic shower og flörter med kameraene. Foto: eurovision.tv.

Bosnia-Hercegovina er neste land ut, og i likhet med Finland gjör de maksimalt ut av en heller middelmådig sang. Lysshowet med flott bruk av spotlights og et enkelt, men effektfullt sceneshow er med på å löfte låten. I likhet med Russland har Bosnia mange vennligsinnede naboer som kan hjelpe bidraget inn i finalen. Om det fortjener å väre der, er en annen sak…

Marcin fra Polen byr på flott stemmeprakt og et rotete, overdrevet sceneshow. Voldsomt og pretensiöst er kanskje stikkord som passer best på dette nummeret, og låten er tung og vanskelig å få tak i. Det blir neppe finaleplass på polakkene i år heller… 

Så blir det en ny pause der vi besöker Haddy og en strikkende (!) Erik i Green room der de går gjennom avstemningsprosedyren nok en gang. De som er uheldige og starter rett etter pausen denne gangen er Belgia, som av mange blir regnet som en sikker finalist. Jeg er ikke like overbevist – i likhet med Slovakias nummer synes jeg scenen her blir for mörk, og Tom i sine mörke bukser og mörk vest forsvinner mot bakgrunnen. Jeg undrer meg også på om fremförelsen hans er minneverdig nok til at publikum faktisk plukker opp telefonene og stemmer på ham. Han synger imidlertid nydelig, så gjenstår det å se om det, kombinert med en enkel sang uten noen som helst slags gimmick, er nok til å sikre en finalebillett. 

Malta stiller i samme kategori som Finland og Bosnia – en enkel sang som det gjöres maksimalt ut av på scenen. Koreografi og lyssetting er smakfull, og sammen med kameravinklene underbygger de det enkle budskapet i sangen på en god måte. Thea ser utsökt vakker ut og synger strålende, og «fuglen» som kommer til syne bak henne gjör nummeret minneverdig. På forhånd hadde jeg liten tro på denne, men etter å ha sett scenefremföringen rykker Malta kraftig opp på listen min.

Maksimal utnyttelse av koreografi og effekter hos Malta. Foto: eurovision.tv.

Etter tre rolige numre skrur Albania opp tempoet kraftig med Juliana Pashas «It’s All About You». Semifinalens flotteste lysshow til nå bidrar til god effekt i sangen, og Juliana synger som alltid fjellstött, selv om stemmen hennes nok kan höres litt skarp ut til tider. De har stylet henne opp i en mer flatterende frisyre i dag, og dette er nok en låt som bör seile trygt inn i finalen.

Fra en favoritt til en annen – Hellas har fått sceneshowet sitt til å sitte, og med vokalist Giorgos uten den ukledelige ull-luen sin (men med noen lag spray-tan), er testosteronnivået i denne låten löftet enda noen hakk. Fremdeles sitter ikke kameravinklene under trommingen i mellomspillet riktig som de skal, men denne suser til finale åkkesom – og det som i utgangspunktet ble dömt nord og ned av mange, ender sannsynligvis opp med nok en sterk topp 10-plassering for grekerne i år.

Portugal er en direkte konkurrent til Malta i ballade-klassen, og selv om Filipa nok har en enda mer imponerende stemme enn maltesiske Thea, holder jeg en knapp på Malta i denne tvekampen. «Ha dias assim» er vanskelig å fordöye for den gjennomsnittlige stemmegiver, og nummeret gjöres lite ut av på scenen – bortsett fra noen fine kamerasveip er det lite som kan löfte denne i utgangspunktet tunge låten. Jeg har vanskeligheter med å se denne gå videre, med mindre den viser seg å väre en stor juryfavoritt…

I kveldens siste pause ser vi artistene fra semifinale 1 i diverse filmklipp fra prövene på Telenor Arena – og så bärer det lös med FYR Makedonia og semifinalens kanskje mest sjanselöse nummer. Låten er i utgangspunktet kjedelig, og når scenen i tillegg er for mörk og store deler av showet oser av billig strippeklubb i Skopje, vil det väre en veritabel bombe om makedonerne kniper en finalebillett. I gamle dager ville nabostemming kanskje sikret dem avansement, men forhåpentligvis setter juryene en kontant stopper for denne i år.

Hviterussland har en vakker ballade, svenske Robert Wells bak pianoet og et fordelaktig startnummer – og i tillegg en gimmick som vil gå rett inn i ESC-historiebökene. Uansett hvordan «sommerfuglvinge-trikset» slår ut for dem i avstemningen, vil klippet der vingene folder seg ut på de tre jentenes kjoler bli spilt om og om igjen i alskens kavalkader i årene som kommer. Gå IKKE glipp av dette sånn ca. klokken ti over ti i kveld…

Sommerfuglvinger fra Hviterussland – et uforglemmelig öyeblikk i ESC-historien… Foto: eurovision.tv.

Sist ut i kveld er Island og Hera Björk, som utvilsomt er fansens störste favoritt i denne semifinalen. Sammen med Albania har Island fått kveldens flotteste lysshow, og kombinert med Heras sikre stemmeprakt löfter dette en ganske klassisk ESC-eurodisco-låt ytterligere noen hakk. Dette er en av mine favoritter i år, så det er vanskelig å väre objektiv, men jeg krysser alt jeg har for avansement for Island i kveld – selv om denne typen låter jo ikke har gjort det spesielt bra i ESC i de senere årene.

Mens «snabb-reprisen» ruller over skjermene skal jeg etter beste evne forsöke å oppsummere og tippe hvilke ti låter jeg tror går videre i kveld.

Först eliminerer jeg de sjanselöse – nemlig Estland, Latvia, Polen og FYR Makedonia.

Så til den andre enden av skalaen – altså de bombesikre finalistene: Hellas, Serbia og Albania.

Da står vi igjen med ti kandidater til syv plasser. Jeg tror (kanskje med örlite optimisme) at Hviterussland og Island profiterer nok på gunstige startnumre til at de sikrer finalebillett. Så tror jeg Malta slår Portugal i balladekategorien, mens Finland slår Slovakia i etno-klassen. Bosnia og Russland er vanskelige å komme utenom på grunn av alle sine gode naboer. Da står det mellom Belgia og Moldova om den siste finaleplassen, og der velger jeg å stole på at «alle» andre har sett noe jeg ikke har, og tipper Belgia videre (dog under tvil).

Om det viser seg at spådommene mine slår til, eller om jeg er helt på jordet, får vi vite litt för klokken 23 i kveld. Inntil da vil jeg önske alle lesere en fantastisk fin ESC-kveld foran TV-skjermene – og så braker det lös med nye generalpröver på semifinale 2 i morgen.