En stor konkurranse som Eurovisjonens Melodi Grand Prix, har jo som bekjennt altid vinnere og tapere, oftest kommer de mest sure miner fra forhånds favoritterne, som efter det endelige slag står tilbage med en lunken eller dårlig plasséring i bagasjen. Av de mere ”bitre” lande i år, finner man kanskje: Sverige, Storbritannia, Irland, Frankrike & Israel.

For at være høflig overfor resten av Europa, så starter vi i ”egne” rekker, og tager landet som først røg ut av konkurransen – vor kjære familje i Sverige sendte den unge Anna Bergendahl som repressentant, og allerede fra første færd i Globen, delte vinneren vandene. Det var bidraget som man enten elskede eller hadede, det var de fåtallet som lå i den eventuelle mitt-sonen.

Stakkels fine Anna overbeviste ikke Europa, og endte som bekjennt som nummer 11 med 62 poeng i den andra semifinale, endda med den ærgerlige margin på bare 5 poeng etter Kyprus på 10. plassen. Sverige fik ganske som ventet 12 poeng av deres gode naboer Norge & Danmark, derutover kom der 10 poeng fra Sveits – og derved var over halvdelen av det endelige resultat sikret. Men indikasjonen om hvad som kanskje gik galt, kommer fra de ellers trofaste stemmegivere, som uteblev eller som gav lave poeng i år: Irland, Israel, Slovenia & Storbritannia.

De sure og bitre miner kom kanskje av 2 grunne i år: pressen fik endelig lov til at rakke ned på konkurransen, og kunne samtidig ramme ”kaptajnen” for SVT’s Melodifestivalen, og kanskje at den så berømte Jantelov ramte med fra pressens side. Den andra faktor var svensken i almindelighet, den stolte ESC-nasjon stod for fald, og kunne ikke lengere stå stolt over familjen, og som følje der av, så vil de fleste lande stå skuffede tilbake.

Storbritannia er andra land av de engang så stolte nasjoner, som måtte sande nederlaget i år, denne gang som nummer 25 i finalen, en ordentlig nedtur etter fjorårets optur. Landet har haft det dårligste årti i konkurransen, og oftest ganske selvforskylt, og i år var ikke en undtakelse, for kanskje de sjelv var glade for den unge Josh Dubovie, men mange utenfor de britiske øya så det fra start, en vinner var ikke føtt.

Josh endte som nr. 25 i finalen, med bedste poeng giver i familjen fra Irland, blev slutsummen på sølle 10 poeng. Selve opbakningen til ESC er ikke stor lengere i landet, nok mest av årsaken som heter Terry Wogan, den legendariske kommentator, som kanskje burde være stoppet før at utløpsdatoen blev overskrevet. Når man år etter år veljer at hagle ned på det meste i konkurransen, og samtidig taler ind over flere sange, så mister folk interessen og motstannerne får blod på tannen.

Og så er der den andra faktore, stoltheten! Pop-nasjonen over dem alle, og så formår man bare en sisste plass, i finalen på det store europæiske musik-event, logisk at musik-folket kanskje føler at stoltheten led dér. Som ved Sverige, så sveljer pressen og kjennte personer også hér, med netop at kunne give deres besyv til at kritiserer konkurransen, og kanskje det er dét sted som har det største ”problem” med plasseringen. Knapt halvdelen av seerne i forhåll til Britain’s got talent, så med da Josh entrede scenen i år.

Naboen Irland, den mest suksesfulle ESC-nasjon, og som veltede all motstand i 90’erne, prøvede at spille det sikre kort i år, ette at de som Storbrittania har slitt i det sisste 10-året for at nå toppen igjen. Den tidligere ESC-vinner Niamh Kavanagh blev mest solgte sisst hun deltok, og i år var det atter emd en flot ballade, med irkse unnertoner, som burde gå hjem hos de som normalt har forkjærlighet til netop dette.

Men Niamh leverte ikke som sisst, og derfor blev resultatet også deretter, hun gik videre fra den andra semifinale, på bare 67 poeng sammen med Kyprus. Men i finalen så det annderledes ut, for bare 25 poeng kom inn, ganske som i semifinalen kom de største bidrag fra Storbrittania & Sveits – medens at Israel som eneste land valgte at forhøje innsatsen i finalen, hvor de fleste andre som stemte 1. gang, undlod at sende poeng til den grønne øya.

Scenen var flot, balladen ligeså – men stemmen var af den ene eller andra årsak manglende, og gjorde uten tvivl den store forskjel i år. Irland er nok ennå et eksempel , på stoltheten som atter lider, og en presse som skal av med aggresjonerne til RTÉ.

Frankrike havde kanskje troet på en top plassering, og endte også med en respektapel 12. plass, og stemmerne kom i en lind strøm, og gav slutresultatet på 82 poeng. Bevares, nummer 12 ut av 25 er ikke just toppen, men det er dog en hederlik plassering, og ikke noget man normalt bør skamme sig over. Et flot nummer, som fik gang i hele Telenor Arenaen – og et bidrag som etterføljende har lagt sig flot ind på I-tunes lister i flere lande.

Der er intet at skamme sig over for franskmennenes site, Jessy Matador har gjort det bedre & ”større”, end de fleste andre i årets konkurranse, men kanskje forventningerne var større, end hvad virkeligheten kunne give. Pressen har kanskje også hér, spillet større inn end den almindelig franskmann har ment , og landet har intet at skamme sig over i år, etter fjorårets flotte plassering, holdt de sig hederlikt i år.

Israel var på forhånd utråpt som en sterk vinner-kandidat, men høyt at flyve, dypt at falle blev kanskje ordene for nasjonen i Sør-Øst. Harel Skaat samlede 71 poeng til en 8. plass i semifinalen, bl.a. med top poeng fra Nederland, og en del top 5 plasseringer hos flere lande. I finalen rakte samme antal poeng til en 14. plass, hvilket nok må siges at være lunkent, og ganske dårlig når man er utråpt som en av favoritterne.

Harel presterte at synge surt ved begge optreedener, hvilket kan have påvirket både juryer & seere, også selvom at balladen var flot, og fint pressentert på scenen. Realiteten blev, at mange av dem som stemte på Israel i semifinalen, de uteblev i finalen, medens at andre lande overtok med poeng til landet. Armenia & Sverige var nok største avsagn ved stemmegivningen i finalen, kontra semifinalen – medens at normale loyale bidragytere fra: Frankrike, Irland & Danmark delvist eller helt uteblev i år.

Israelsk presse er ikke blege for at sige sannheterne, og har også i år givet svar på tiltalerne over for deres nedtur, skuffelsen er vel også velbegrunnet, når man er skrytet op til top-kamp, og man så ender i den sisste halvdelen av finale feltet.

Felles for dem alle, er at pressen har stor del av den negative stemning, og uten tvivl en større negativitet end i den generelle befolkning, hvor skuffelse og brudte stoltheter nok er overskyggende. Hver især gjorde de flotte forsøk, nogen feilede mere end andre da det endeligt gjalt, men der er intet at skamme sig over – man kan først være sur eller negativ, når man kjenner kendsgerningen på fordelingen av stemmerne i landene, for nogen har kanskje tjent mere på seerne, frem for juryerne og omvendt.

Seertallene i 4 av landene, har alle været færre end bare fjoråret – Israel var eneste land av dem, hvor der faktisk var fremgang på tallet i år. Nogen av landene har allerede nu meddelt, at der fra neste år kommer endringer i deres utveljelses-process eller setup for den lokale konkurranse, om det er dét som skal til, det vil vi vide til Mai neste år.

Der er kun at sige ”op på hesten igjen” – vi ses neste år! Anna kommer at smelte hjerter annetsteds, det var ikke første konkurranse hun prøvde. Josh vil få mere kant på sin optreedende person, og vil deretter sjarmere mange hjemme på øya – Niamh vil forhåpentligt få styr på stemmen igjen, uanset årsaken til at den var manglende. Jessy skal fortsette med at give glede ved VM i fottball, og dervet forhåbentligt toppe lister rundt i verden – og Harel forsette som pt., for han har det så klart i sig.

Kilder: Esctoday.com, Esctoday.com, Esctoday.com, Esctoday.com, Esctoday.com, Sydsvenskan.se, mikestockmusic.com & blogs.mirror.co.uk