…altså; kommer med et album ingen hadde ventet seg. Debutalbumet «Fairytales» var omtrent som forventet, men oppfølgeren «No Boundaries» kom som en aldri så liten overraskelse på de fleste. Med et uvanlig bredt utvalg sjangere fikk den en blandet mottagelse fra presse og publikum. Årets utgivelse er en enda større overraskelse; svensk visesang er vel ikke det de fleste forbinder med Alexander. (An English version of this article can be found here.)

I 1966 skrev Mats Paulson visen «Visa vid vindens ängar». Dette er en av Sveriges mest elskede sommerviser, like populær i dag som «den gang da». Alexander fremførte denne visen under flere konserter i løpet av våren 2009, det tidligste jeg kan huske er fra en konsert i Tromsø 25.mars 2009, og klipp fra konsertene fant raskt veien ut på Youtube. Noen sendte link til Mats Paulson, som i sin tur kontaktet Alexander for å takke ham for at han sang låtene hans. 

Da Alexander nå følte at han trengte å finne fram til «mennesket i seg», følte han også at han trengte noen å samarbeide med. Noen som forsto seg på både livet, mennesket og musikken. Da var ikke tanken på Mats Paulson langt unna, og til alt hell var han bare glad for å kunne jobbe med Alexander. Han stilte alt sitt materiale til disposisjon, og Alexander fikk velge og vrake i et helt livs arbeid. Ikke nok med det; han fikk også lov til å sette egne melodier til noen av Paulsons dikt. 

Resultatet av dette samarbeidet er blitt et album stappfullt av sommerdager og -kvelder. Dette er virkelig musikk til å komme i sommerstemning av, og Alexander får vist fram stemmen sin på en helt ny måte i flere av sporene. Jeg synes ikke alle visene er like vellykket, men noen av dem er virkelig førsteklasses.

I den første sangen, «Träden i Villa Borghese», settes stemningen; den åpner med kun Alexanders fiolin, så kommer stemme, kun akkompagnert av enkelt fingerspill på gitar. Litt etter litt kommer også innslag av strykere og blåsere, men alt i alt er dette en meget enkelt og vakkert arrangert vise som bringer oss inn i den lette, luftige atmsfæren som varer albumet ut.

«Din första kyss» har vi hørt fra Alexander før, men da het den «First Kiss» og var åpningssporet på «No Boundaries». Jeg liker nok den svenske versjonen bedre; teksten virker mer ektefølt og mye mindre svulstig enn den engelske. Den engelske teksten er skrevet av Alexander selv, i samarbeid med Thomas Wærnes, mens den svenske er skrevet av Mats Paulson. Hm; dette må det forskes mer på…

«Resan till dig» er spor nummer tre, og også sangen som ble valgt som første single fra albumet. Da jeg hørte denne første gang syntes jeg den var kjedelig, og at Alexanders svenskuttale var mangelfull. Etter å ha hørt den et par ganger har den vokst seg større, og spesielt refrenget får meg til å synge med for full hals. 

Tittelsporet «Visa vid vindens ängar» er uten tvil den beste låten fra dette albumet. Det er faktisk en av de fineste sommersanger noensinne. I teksten sies det at «jag skal skriva en sommarvisa med sol og blomdoft i melodin», og det er nettopp det denne visen er. 

«En katt på min kudde» er en fantastisk herlig unnskyldning for å ikke sette store planer ut i livet, men heller nyte de enkle gleder. Og en av de største små gleder i livet er å ha en god varm pus som maler og vifter dovent med halen. Så da får heller Tarzan og Casanova ta seg av lianesvinging og damebedåring…

«Den lyssnande blomman» er sommer- og barndomsnostalgi på høyt nivå for meg. Den tar meg rett tilbake til sommeren da jeg var fire, og fikk min først valsetime av verdens beste morfar! Det var helt sikkert ikke denne vi danset til, men det spiller ingen rolle; musikk som har evnen til å frakte folk i tid, ja det er ren magi!

«Maria» antar jeg er det mest selvfølgelige sporet på hele albumet… Her er vi imidlertid over i en mer storbandswing-preget stemning, og dette er en sjanger Alexander mestrer til fulle. Her får han leke seg i rytmer og en slentrende melodi, og det er tydelig at dette er noe han liker. 

«I ditt sommarhus» er for meg den mest anonyme sangen på albumet, sammen med neste spor «Till en vildmarkspoet». Her er det noe jeg ikke helt får tak på, de mangler denne «hook’en» som gjør at de for alvor fester seg. De er forsåvidt behagelige nok mens de varer, men i det øyeblikket de er over så er de også glemt. 

«Jag föddes ur havet» er en perfekt avslutning på denne samlingen sommerperler, og på dette sporet får vi også det eneste direkte bidraget fra Mats Paulson; han leser sitt dikt «Innesluten i jordens famn». Og albumet avsluttes på samme måte som det starter; med Alexander som gjør det han gjør aller best, nemlig tryller fiolin. 

Så er tiden inne; jeg må «trille terning». Og i fare for å gjenta meg selv til det kjedsommelige; også denne gangen lander jeg på en 4’er. Men denne gangen er den knallsterk; faktisk helt på grensen til en femmer. 

Kilder; 
grappa.no, alexanderrybak.com, wikipedia.com
Bilder;
universalmusic.se, fanpop.com, escnorge.net